GUDS LOV!
Kap.1
Gud sa, og det ble. Det er loven. Gud som er årsak til alt som er skapt, har skapt alt med sin lov. Gud sa, og det ble. Det som lød loven fikk liv, men det som ikke lød loven, det ble til død. Da Gud sa til Adam du skal ikke spise av frukten til kunnskap om godt og ondt, og Adam brøt med loven, så førte det til død.
Skapelsen skjer på den måten. Skapelsen er underlagt naturlovene, og bryter den med de, så vil det føre til død.
Gud er en personlig Gud. Vi kan bli kjent med Gud personlig. Men Gud er ikke bare personlig. Han er en Gud som er allesteds nærværende! Der loven er, der er Gud. Det er Guds ord som virker. Loven virker for at Guds ord skal gå i oppfyllelse. I det naturlige utvalg ligger loven som velger ut seg det som er overlevelsesdyktig, så det får utført det Guds lov sier. Alt liv kan utvikle seg enten til velsignelse eller forbannelse. Loven fører til at det som velsigner jorden fører til liv, mens det som er til forbannelse for jorden, fører til død. Det er en lov som skapte verden med sitt ord. Guds ord er en lov som jorden må adlyde, ellers vil det føre til død.
Gud sier om seg selv:
“Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, gjør alt dette.
Dere himler, la det regne ovenfra, la det strømme rettferdighet ned fra skyene! La jorden åpne seg så den kan bære frelse som frukt, og sammen med den skal den la rettferdighet spire fram.
Jeg, Herren, skaper dette.
Ve den som tretter med sin skaper - et skår blant andre potteskår av jord! Kan leiren si til ham som former den: Hva gjør du? Kan ditt verk si om deg: Han har ingen hender? “ Jes. 45:7-9
Gud sier om seg selv at han gir lykken og skaper ulykken. Gud er lysets opphav og mørkets skaper. Alt som er skapt er av Gud, selv det ikke følger Guds lov. Men det fører også til død, for at velsignelsen skal få overvinne. Det er Guds lov. Gud er ikke personlig i den loven der han gir lykken og skaper ulykken. Guds lov som utvelger seg det beste og utrydder det som ikke følger loven er det som gir lykken og skaper ulykken.
