Kapitel 4.
Gud lov fører til velsignelse, og for Gud er det viktig at kirken følger Guds ord, Guds lov som er gitt kirken som fører til velsignelse, slik at Guds vilje kan bli spredd på jorden.
Jeg liker en kirke som er som Peter, en klippe, som tåler å få litt motbør uten å rikke seg. Jesus er Ordet, og han er også loven. Jesus kom i et dilemma når de skriftlærde ville ta sette fast Jesus. Men fordi Guds vilje alltid er kjærlighet, fordi han vet hva som er best ikke bare for en, men for ett samfunn, så har Gud gitt oss lover. Loven som sier du skal elske Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv. Vi alle synder imot disse budene. Men den største synden av dem alle er når man gjør om synden til noe “riktig” man begynner å elske synden, og se på det som kjærlighet.
“Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.
Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.
Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!
Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre.
For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer eg selv, skal opphøyes. Lukas 18:9-14
Her var det en mann som ikke så sin synd, og som heller ikke syns han trengte nåde. I dag så kan homofile like mye som en religiøs ha den holdningen. Eller kristne som drikker seg fulle, banner, liker bråk, og har en nedlatende holdning til de som ikke er som dem. Tolleren ble sett ned på, som en som gjorde urett. I dag er det like mulig at det er de som bryr seg om å “gjør rett” som blir sett ned på. Det sier kanskje litt om hvilken tid vi lever i.
Men står man foran Gud med ett stolt hjerte, og med forakt for sin neste, så spiller det ingen rolle for Gud i hvilken leir vi befinner oss i. Ønsker vi nåde for Gud, må vi komme til Gud som vi er, og med ydmyke hjerter. For Gud står de stolte imot, mens de ydmyke gir han nåde. Om du er syndfri, trenger du heller ingen nåde.
Detter gjelder også i dag. Noen nådeforkynnere vil få gjort Jesu ord ugyldig. Men å tro på Jesus er å tro på at hans ord er sant, og skal man ikke lenger tro på hva Jesus sa, så tror man heller ikke på Jesus.
Da kan man dikte evangeliet til det man vil selv. Ganske praktisk for noen.
Men etter Jesu død og oppstandelse så sa Jesus disse ordene:
"Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
Og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt. 28:20
De trygge rammene som det kristne samfunnet ga tror jeg ikke vi vil få tilbake. Nå framover handler det mest om vi har bygd vårt hus på fjell eller på sand.
