onsdag 31. oktober 2007

Taize: Ei framtid i fred


Vi er kalt til å være et Lys.

Det er ikke vårt eget lys vi skal holde tent.

Jesus er Lyset som kan redde verden. Det er det Lyset vi må tenne. For å la det Lyset skinne i våre hjerter trenger vi å være nære Jesus, så hans olje kan tenne våre lamper.

Veien til ei framtid i fred får vi når vi legger ned vårt eget, og lar Jesus få forvandle oss til å bli det han har kalt oss til. Veien dit er gjennom bønn. En bønn av et rent hjerte, et åpent hjerte, et tillitsfullt hjerte, et ekte hjerte som kommer fram for Gud med en oppriktig bønn. En bønn til et lengtende hjerte som ønsker mer i fra Gud.


I Taize har bønnen en sentral plass. Her er et brev fra Taize om ei framtid i fred.
Framtiden med Jesus som kan gi oss en fred som verden ikke kan gi.
http://www.taize.fr/no_article1695.html
"Ved å overgi oss selv til den Hellige Ånd vil vi oppdage veien som leder fra bekymring til sikker tillit. Og vi sier til den: “Hellige Ånd, gjør oss istand til å vende oss til deg ved hvert øyeblikk. Vi glemmer så ofte at du bor i oss, at du ber i oss, at du elsker i oss. Ditt nærvær i oss er tillit og kontinuerlig tilgivelse.”

Ja, den Hellige Ånd tenner et lysskimmer i oss. Uansett hvor svakt det er vekker det trangen etter Gud i hjertene våre. Og den enkle trangen etter Gud er allerede en bønn. Bønnen gjør oss ikke mindre involvert i verden. Tvert imot, ingenting er mer ansvarlig enn å be. Jo mer vi gjør til vår egen en bønn som er enkel og ydmyk, jo mer ledes vil til kjærlighet og til å uttrykke den med våre liv.

Hvor finner vi den enkelheten som er uunnværlig for å leve evangeliet? Noen av Kristi ord opplyser oss. En dag sa han til disiplene sine, "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke; for Guds virklighet hører til de som er som dem."

Hvem kan uttrykke ordentlig det som barn sier i deres tillit?
Og derfor vil vi helst si til Gud: "Gud, du elsker oss: gjør oss til mennesker med ydmykhet, og gi oss en veldig enkelhet i vår bønn, i forholdene til andre mennesker, og i den velkomsten vi gir dem…"

Jesus, Kristus, kom til verden, ikke for å fordømme noen, men for å åpne veier for fellesskap og samkvem mellom menneskene.

I to tusen år har Kristus vært nærværende gjennom den Hellige Ånd, og hans uforståelige nærvær gjøres håndfast i et synlig fellesskap som fører sammen kvinner, menn og unge som er kalt til å gå framover sammen, uten å skilles fra hverandre.

Og likevel har kristne gjennom historien opplevd mange omveltninger: brudd har oppstått mellom de som tross alt bekjenner troen på den samme kjærlighetens Gud.
Det er viktig og på tide å gjenopprette fellsskapet idag. Det kan ikke stadig utsettes til senere, til tidenes ende. Vil vi gjøre alt vi kan for at kristne skal bli våkne for fellesskapets ånd?
Det finnes kristne som uten å vente allerede har fellesskap med hverandre der hvor de bor, i ydmykhet og enkelhet.

Gjennom sine egne liv ønsker de å gjøre Kristus mer nærværende for andre. De vet at Kirka ikke eksisterer for seg selv men for verden, for at en gjærdeig av fred skal få plass i den.
"Fellesskap" er et av de vakreste navnene for Kirka. Der kan det ikke bli vekslet harde ord men bare gjennomskinnelighet, hjertelig godhet, medfølelse…og så glir hellighetens porter opp.
Evangeliet lar oss oppdage denne overraskende virkeligheten: Gud skaper verken frykt eller bekymring. Alt Gud kan gjøre er å elske oss.

Ved den Hellige Ånds nærvær kommer Gud for å forvandle våre hjerter.
Og i enkel bønn kan vi føle at vi aldri er alene: den Hellige Ånd holder oss opp i fellesskap med Gud, ikke bare for et flyktig øyeblikk men helt fram til det livet som aldri tar ender."