søndag 20. januar 2008

Apostelen Peter


Katoliker og protestanter har forskjellig syn på Simon Peter sin rolle.
Kan det være:
Protestanter har mange likheter med kommunismens tanke ofte. -Vi skal alle være like. Gud gjør ikke forskjell. Det virker være veldig viktig for en protestant? ;)
Bare en tanke...

Men hva tenkte Simon Peter selv om sin rolle?
Hadde noen sagt til meg etter at jeg hadde gjort eller sagt noe fint: "Du er en klippe! " Jeg hadde blitt glad for en så fin komlimang, for komplimanger varmer. Men hadde jeg skiftet navn til Klippe?
Tenk om noen skulle sagt til meg " Du er en engel! " Det har jo hendt. Det er jo ikke så uvanlig å si det, eller kansje noe som er enda vanligere å si er: " Om du gjør det, da er du en engel! ;) " Tenk å ta det personlig, da! Da tror jeg folk hadde fått meg snart ned på jorda igjen om jeg på alvor mente jeg var en engel. Navnet er: "Engel Rudie! " .......

Peter betyr klippe. Jesus sa til Peter da Simon de ord vi kan lese på innsiden av kuppelen i Peterskirken: Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesiam meam, et tibi dabo claves regni coelorum. «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min Kirke

Hvor alvorlig tok Peter da Simon de ordene Jesus sa? Så Peter på det som et komlimang som ikke skal tas helt bokstavelig? Var de ordene Peter hadde sagt: "Du er Messias, den levende Guds Sønn. " Som Jesus mente vi skulle bygge kirken på eller var det personen Peter, da Simon?
Nei, Peter må ha trodd Jesus mente det helt bokstavelig. At Peter var klippen som menigheten skulle bygges på. Fra da av skiftet Simon navn til klippe! Peter var ikke et vanlig navn som det det er idag. Så når noen ropte på Peter så ropte de: "Klippe, hvor er du! "
Og Klippe var det navnet som Simon fikk fra da av.

Var det en profeti som Jesus kom med? For Jesus sa: " Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødrikets porter skal ikke få makt over den."
Dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Hva betyr det? Det må vel bety at Guds menighet som er byggd på Peter skal stå støtt, og at vranglære ikke skal få makt over kirken!
En kirke som står støtt på Guds ord, og som ikke viker.
Er det ikke noe av det vi ser idag! Protestantene som skilte seg fra denne klippe, hva har hendt med dem? Et virvar av ulike meninger om hva den rette troen er. De står ikke på en klippe så de kan stå støtt, og hva vil da skje når prøvelsene kommer?

Hva er Klippens oppgave!
Kristus overga ham makten til å «binde og løse», som senere ble utvidet til de andre apostlene (Matt 16,16-19 og 18,18).
Etter katolsk tro ble han med dette innsatt som den første pave.
Peter var apostlenes leder. Det nye Testamente gir fyldig dokumentasjon for hans unike stilling blant apostlene. Etter Kristi oppstandelse var Peter den første av apostlene han viste seg for, og han gjentok Peters ansvar og oppgave: «Vokt mine lam! Vokt mine får!» (Joh 21,15-19).

Peter gjorde dette tappert og trofast, som det kan ses av Apostlenes gjerninger. Han var leder av det kristne fellesskap og bestemte at den tomme plassen blant apostlene etter Judas Iskariot skulle fylles (Apg 1,15ff). Han tillot at den første hedning (dvs ikkejøde), Kornelius, ble døpt (Apg 10), og han ledet det første apostelkonsil i Jerusalem. Han ble fengslet av Herodes Agrippa og ble befridd av en engel. Han foretok misjonsreiser og avla pastorale besøk i Samaria, Antiokia (etter tradisjonen var han byens første biskop) og andre steder.
Den meget gamle tradisjonen at Peter til slutt kom til Roma og ble henrettet der, er ikke omtalt i Det Nye Testamente, og er ofte blitt dratt i tvil, men moderne vitenskapelig forskning har bekreftet tradisjonen. For tidlige skribenter som pave Klemens I, Ignatius av Antiokia og Ireneus av Lyon var det allment kjent at Peter virket og døde i Roma. Når han i sitt første brev nevner «Babylon», blir dette vanligvis identifisert med Roma. Det er også verdt å merke seg at ingen andre steder enn Roma har gjort krav på Peters martyrium og grav.
I Roma virket Peter etter tradisjonen (Hieronymus) som byens første biskop, og vigslet også byens første kirke, huset til Pudentius, hvor de kristne samlet seg. Etter tradisjonen (en legende fra 200-tallet) var han Romas biskop i 25 år, men forskerne mener at det er usannsynlig at han kom til byen allerede rundt år 40. Kilde: http://www.katolsk.no/biografi/peter.htm

Slik står det i Den Katolske Kirkes sider:
"Kort tid etter Jesu død og oppstandelse står Peter frem som leder (biskop) for den kristne menigheten i Roma. Siden den gang finner vi en sammenhengende rekke av biskoper i Roma helt frem til vår tid. Allerede i kristendommens tidligste tider ble det en tradisjon at Romas biskop var hele den kristne kirkes øverste leder. Etterhvert ble Romas biskop kalt pave som kort og godt betyr far. Man sier gjerne at den til enhver tid regjerende pave sitter på "Peters stol".
Det faktum av paven innehar kirkens øverste læreembete og at hans ord regnes som "ufeilbarlig" når han klargjør og presiserer viktige trossannheter i kirken har ført til mange misforståelser. Mange tror at dette betyr at paven som person er ufeilbarlig og uten synd. Det er selvfølgelig helt feil. Paven er et helt alminnelig menneske med alle de svakheter, feil og synder som alle andre mennesker har. Det er ikke paven som person som er ufeilbarlig, men kirken ved paveembetet når han uttaler seg "ex cathedra" (fra kateteret) i viktige lærespørsmål. Men ingen pave kan uttale seg ex cathedra ut fra eget forgodtbefinnende. Når han gjør det, (noe som forøvrig skjer meget sjelden), er det for å presisere og klargjøre en trossannhet (som det f.eks. kan ha vært strid om i lengre tid.) Pavens uttalelse må da være i full overenstemmelse med Bibelen og Kirkens tradisjon slik den har eksistert i snart 2000 år. (....)

Paven er altså ingen autoritær skikkelse som dikterer hva alle katolikker skal tro, mene og gjøre. Enhver katolikk er fri til å følge sin samvittighet i sitt daglige liv. Men ingen frihet er reell hvis den ikke har sin basis i et grunnleggende sett med sannheter som er universelle og for alle. Paven er kirkens og Guds tjener med det overordnede ansvar å påse at kirken til enhver tid holder seg til kristendommens grunnsannheter. Det er dette som er pavens fremste oppgave og embete. Et embete som utføres med stor ydmykhet og trofasthet."