søndag 12. august 2012

Guds Kjærlighet for alle


Jeg er så glad at Gud viser en så enorm Kjærlighet. Ja, Han selv er Kjærlighet. Det fins et helvete. Og Jesus var bestyrtet over det helvete. Ikke mange ville slippe inn til himmelen uten ved Jesus. De Jesus mest fordømte var troende, ikke synderne. De ga han kjærlighet og nåde. Men de som var mest ivrige i å dømme etter skriften de var Jesus harde imot. Fordi han ville ikke at de skulle havne i helvete. Fordi de som vil komme til himmelen av egen kraft er de som er mest utsatte. De selvrettferdige.
Men Jesus kom ikke til verden for å dømme verden men for at alle skulle bli frelst. Og veien til frelse er å tro på Jesus. Jesus gikk til og med så langt så han evangeliserte for de i dødsriket.

Jeg er så glad jeg tror på en Gud som ikke gir opp et eneste menneske. Fordi Gud elsker hvert eneste menneske. Og vanlige mennesker kan syns det er grusomt at noen skal havne i helvete. Gud syns det enda mere. For når man ikke er helt rettferdig, i samme stoff som kjærligheten selv, så vil man stå utenfor kjærligheten, det vakreste av alt. Og man vil få det veldig vondt med seg selv. Man vil da havne i helvete. Men det er ikke Guds plan for noe menneske. Hans plan er at alle skal få bli frelst.
Og hvordan jeg vet det er at Han elsker mennesker mye høyere enn noen andre. Og jeg har fått visshet i hjertet om at Gud ikke forlater noen før han finner deres hjerte. Gud har gitt meg trygghet i det, for han er enda mer ivrig på at alle skal bli frelst som det jeg er selv. Gud leter etter den fortapte sau helt til han finner det, og da blir det fest i himmelen.

Og fordi Jesus døde på korset så har han gjort en vei for alle. Ingen er uten synd og alle trenger Guds nåde for å komme inn til himmelen. Vi vil se at all vår synd har Jesus tatt på seg, og alle vil bøye kne for Jesus og bekjenne han som Herre. Det vil bli stor fest i himmelen da alle har funnet veien dit.
For mange vil gå på veier som fører vill. Men Jesus vil alltid stå der og vente på dem, slik faren ventet på den fortapte sønn.

Ja, Jesus pekte på alt som fører til fortapelse. Spesielt menneskenes harde hjerter. For skal vi leve i Kjærligheten så må vi ikke bare tro på Jesus, men vi må også leve slik Han lærer. Og Jesus dømte ikke. Jesus viste utrolig stor kjærlighet. Og han vil at vi skal gjøre det samme.
Gud er Kjærlighet, og engang skal vi få bli ett med den Kjærligheten. Ja, vi kan begynne allerede nå. For himmelriket er inni oss.

Den franske forfatteren Charles Pe'guy (1873-1914) beskriver i sitt stykke Le mystere de la charite de Jeanne d'Arc (hemmiligheten med Jeanettes d'Arcs kjærlighet) hvordan Jeanne (1412-31) ikke kan akseptere at noen av hennes medmennesker skulle gå fortapt. Hun vet at hun i sin bønn gjør opprør mot Gud. Men uten dette opprøret, mener hun, skulle hennes messe og kommunion være " markstukne og tomme " . Hun blir oppfordret til å overlate saken i Guds hender, men det kan hun ikke. Det som redder henne ut av denne fryktelige krisen, er den indre vissheten om at hun, nettopp i og gjennom sitt opprør mot helvete og den evige fordømmelsen, rører vid det aller dypeste i Guds hjerte. På et dunkelt vis vet hun at hennes opprør mot helvete ikke skiller henne fra Gud, men at hun nettopp i dette opprøret er på linje med Gud. For Gud kan heller ikke finne seg i at mennesker skal gå fortapt. Opprøret finnes også i ham.