Kjære Jesus. Det er så godt å snakke med deg. Jeg kunne hørt på deg snakke evinnelig. Det er så trygt å snakke med deg. For du er lyset i mørke. Jeg lærer at jeg er satt i verden av deg for å bringe ditt lys til verden. Jeg trenger ikke mene noe. Det gjør kirken. Jeg vil bringe din kjærlighet til mennesker som er i mørket. Din glede til de som er i sorg. Din fred til de som ikke har deg. Jesus, det er så spennende å gå med deg. Dine ord er som balsam og visdom.
Vi lever i den siste tid. I den siste verdenskrig vil du komme. Når de angriper Israel, de helliges leir, som er nær de troende hjerter for der ble du født og virket. Og den elskede by, Jerusalem. Som du alltid har hatt kjær. Når du kommer. Da vil din vilje skje for alltid. For du lever, Jesus. Det viser du meg hver dag. Og nærmere jeg kommer deg, nærmere får jeg se din herlighet. Det var så godt å snakke med deg i dag. Du lar meg hvile i deg, og jeg trenger ikke mene en masse. Jeg hviler i deg. Og er en kanal for deg. Det er et stort mørke over verden. Men i mørke syns lyset ditt bedre. La mennesker som lengter etter rettferdighet søke deg. La alle kristne søke deg og være lys for deg. Gi verden din kjærlighet. Kirken står støtt på fjell slik du sa den skulle. La mennesker søke din kirke. Jesus, vi trenger deg. Kom ned til oss alle, slik at vi får se deg. Jesus, la alle få se deg. Jesus, jeg er så lykkelig over å få se deg og høre din røst. La alle som søker deg få oppleve det samme. For du sier: «Be, så skal du få. Let, så skal du finne. Og bank på så skal det åpnes for deg.» La kjærligheten bli stor hos alle kristne. La kjærligheten synes. For størst av alt er kjærligheten.
«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
1. Korinter 13:1-13 N11BM
https://bible.com/bible/29/1co.13.1-13.N11BM
