lørdag 20. februar 2016


Herre Jesus Kristus,
du har lært oss å være barmhjertige
som vår himmelske Far
og fortalt oss at den som ser deg, ser ham.
Vis oss ditt ansikt, og vi skal bli frelst.
Ditt kjærlighetsfylte blikk befridde Sakkeus og Matteus fra pengenes slaveri;
det befridde kvinnen grepet i ekteskapsbrudd og Maria Magdalena fra å søke lykken kun i en skapning;
det fikk Peter til å gråte etter å ha fornektet deg, og ga den angrende røver løfte om paradis.
Gi at vi alle får høre ordene du sa til den samaritanske kvinnen, som om de ble rettet til hver enkelt av oss:
«Om du hadde kjent Guds gave!»
Du er den usynlige Faderens synlige ansikt,
ansiktet til den Gud som åpenbarer sin allmakt fremfor alt når han skåner og viser miskunn.
Du er Kirkens oppstandne og forherligede Herre.
Gi henne å være ditt synlige ansikt i verden.
Du har villet at også dine tjenere
skulle være kledd i svakhet,
for å kunne kjenne medlidenhet med dem som lever i uvitenhet og villfarelse.
Gi at enhver som nærmer seg en av dem, føler seg ventet, elsket og tilgitt av Gud.
Send ut din Ånd og hellige oss alle med hans salving,
slik at dette Barmhjertighetens jubelår blir et nådens år fra Herren,
og din Kirke med fornyet iver bringer gledesbud til de fattige,
forkynner frihet for de fangne og undertrykte
og gir de blinde synet tilbake.
Om dette ber vi deg på forbønn av Maria, Barmhjertighetens Mor,
du som lever og råder med Faderen og Den Hellige Ånd fra evighet til evighet.
Amen                                                                                  
Pave Frans

søndag 7. februar 2016

 
Guds kjærlighet, er langt, langt større,
enn penn og tunge tolke kan,
den når helt opp til himlens rike,
og ned til dødens mørke land.
Så dypt vi falt, den sonet alt,
da Jesus døden led,
sitt fangne barn ,i syndens garn,
han frelste og gav fred.
Om alle hav med blekk var fylte,
og himlens velv av pergament,
og var en penn hvert strå på jorden,
hver mann med skrivekunsten kjent.
Å skildre rett Guds kjærlighet,
vil fylle alle hav,
og himlens velv fra bryn til bryn
ei plass til skriften gav.

 

torsdag 10. desember 2015

Veni Creator Spiritus (Ven Espíritu Creador)



Kom hellig ånd med skapermakt

Kom, Hellig Ånd, med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv
som du har født til evig liv!

En trøsters store navn du har,
Guds gave god og dyrebar,
for sjelen syk en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild!

Du visdoms, råds og styrkes Ånd,
du kraft av Herrens høyre hånd,
du lysets bærer, Ordets tolk
for alle tungemål og folk,

ditt lys opptenn i vår forstand,
i hjertet kjærlighetens brann,
til vannmakt vår og usseldom
med hellig hjertestyrke, kom!

Vår fiende, jag ham langt på flukt,
gi fred og troens fagre frukt,
og la oss alle, store, små,
i sjeleomsorg hos deg stå!

Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent,
med Sønnen som fra ham er sendt,
med deg som fra dem begge går,
og hjelp at vi i troen står!

Vær lovet, Gud, vår Fader god,
Guds Sønn som opp av døde stod,
og trøsteren som kom her ned:
Vær lovet i all evighet!

søndag 17. november 2013

Bønnen



Gud ha meg kjær. Jeg får så mye av å være i din nærhet. Du fyller på med glede og fred som bare du kan gi. Det er hos deg jeg er lykkelig. Det er hos deg jeg vil leve. Finne et pusterom i din nærhet. Leve et liv i din himmel, der alt er underlagt deg. Det er der jeg trives og der jeg vil ha mitt hjerte.

I dag så trodde jeg du skulle formane meg til å bli et bedre menneske. Men det du gjorde var å bare gi meg kjærlighet. Jeg som ikke fortjener det. Men du la inn i meg en tilfredstillelse og en kjærlighet, slik at jeg kjente at jeg er din, og du lar deg få være min. For en glede.

Det er så tilfredsstillende å få være nære deg. Da fyller du på av din kjærlighet. Jeg får være en del av deg. Og kanskje jeg skal få være lys for deg også. Slik at andre ønsker å søke ditt lys.

Det er verdt å lene seg mot Gud. La han få ta litt av din tid. Slik at han kan få komme inn i ditt hjerte å fylle på av sin vidunderlige fred. Jesus er alltid nære den som kaller på han. Bare tro på det, og tro uten at du nødvendigvis får se eller høre hans ord. Fordi han er like mye nær deg for det. Men vær stille innfor han, og gi han ditt hjerte. Gi han din lovsang. Gi han ditt alt, fordi da gir han deg rikelig tilbake.

Gud er vårt alt. Det å være i hans nærvær er som mat for sjelen. Og hans vann gjør at vi slipper å tørste. Han er det som gir livet mening. Hos han finner vi hvile.

lørdag 9. november 2013

Gud er allmektig

Grunnen til at Jesus kunne ta på seg all verdens synd er fordi Gud er allmektig. Og Jesus er Gud. Å være allmektig er å kunne gjøre det som er umulig for mennesker. Gud kan gå inn i våre liv og ta vår synd på seg. Noe Jesus gjorde da Han ble et offerlam. Og Jesus tar ikke bare vår synd, han tar også vår sykdom på seg. Jesus tar på seg alt i våre liv som ikke er bra. Han bytter vårt liv med seg selv.

53Hvem trodde budskapet vi fikk?
          Hvem ble Herrens arm åpenbart for?
        
   
 2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
          som et rotskudd av tørr jord.
          Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
          ikke et utseende vi kunne glede oss over.
        
   
 3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
          en mann av smerte, kjent med sykdom,
          en de skjuler ansiktet for.
          Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
        
   
 4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
          våre smerter bar han.
          Vi tenkte: Han er rammet,
          slått av Gud og plaget.



Da Jesus tok vår synd på seg, på korset, da fikk Jesus også den straff vi fortjener. Jesus opplevde den straff vi fortjener fra all vår synd. Jesus fikk oppleve Guds vrede for det tyranner i historien har gjort, og for alt det vonde som skjer i verden. Hver eneste synd måtte Jesus betale prisen for, fordi Jesus gjorde Guds vilje,og fordi Han er allmektig og er i stand til å gå i vårt sted. Og Gud som hater synd log sin vrede gå utover Jesus. Jesus som var uten noe synd, et rent offerlam. Han tok vreden i fra Gud som vi skulle hatt. Gud som ikke tåler noe urent.

   5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
          knust for våre synder.
          Straffen lå på ham, vi fikk fred,
          ved hans sår ble vi helbredet.
        
   
 6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
          hver tok sin egen vei.
          Men skylden som vi alle hadde,
          lot Herren ramme ham.


Hvordan var det for Jesus å bli ett med synden? Jesus som selv ikke hadde gjort noe synd. Jesus som var helt ren måtte bli ett med verdens synd. Hvilken følelse det må ha vært. Og det å stå framfor Faderen med all synd som Han hadde tatt på seg. Hvordan kan det føles å være ett med synden, når man selv er helt ren. Jesus gjorde det, hvilken skam han må ha følt. Hvilken sorg. Og Han tok i mot Guds vrede som Han selv skulle ha gjort all verdens synd, alt av urenhet og ondskap som fins i verden, det lå nå på Jesus.

  7 Han ble mishandlet,
          han ble plaget,
          og han åpnet ikke munnen,
          lik et lam som føres bort for å slaktes,
          lik en sau som tier når den klippes,
          og han åpnet ikke munnen.
        
   
 8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort.
          Men hvem i hans tid tenkte på
          at han ble utryddet av de levendes land
          fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
        
   
 9 Da han var død, fikk han sin grav
          blant urettferdige og hos en rik,
          enda han ikke hadde brukt vold
          og det ikke fantes svik i hans munn.
        
   
10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.
          Når hans liv er gitt som skyldoffer,
          skal han se etterkommere og leve lenge.
          Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.


Korsfestelsen var nok verre enn det vi kan tenke oss. Hvilken smerte det må ha vært. Men det som Jesus gruet seg for var å ta verdens synd på seg, han som ikke tålte synd. Han ble ett med synden. Og han fikk vår straff. Guds vrede vara over han, og Han måtte dø. Han fikk en grav blant de urettferdige, han fikk oppleve døden lik en urettferdig. Jesus for ned til dødsriket fordi han hadde tatt vår synd på seg og Guds vrede var over Ham.

  11 Etter sin nød skal han se *lys•,
          han skal mettes ved sin innsikt.
          Min rettferdige tjener
          skal gjøre de mange rettferdige,
          han har båret deres skyld.
        
   
12 Derfor gir jeg ham del med de mange,
          med de mektige deler han bytte,
          fordi han tømte ut sitt liv til døden
          og ble regnet blant lovbrytere.
          Han tok på seg de manges synd
          og ble rammet i stedet for lovbrytere.


Men når Jesus var i dødsriket så hadde han også vunnet over dødens makt. Han hadde tatt synden til de urettferdige. Jesus hadde nøklene til dødsriket og kunne låse opp for de fangne. Han som gjør de mange rettferdige. Han som gjør vår synd hvit som snø. Han hadde vunnet over djevelen, denne verdens fyrste, og kastet han ut. Fordi Jesus vant seier og døden og viser sin allmakt da han vinner hver synders liv tilbake til seg selv, for hver sjel som tar imot denne frelsen. Takket være Guds allmakt kunne Jesus ta verdens synd på seg. For det som er umulig for mennesket er ikke umulig for Gud. Jesus gikk inn i vært menneskes sted og tok vår synd og lidelse på seg. For at vi skal ha seier ved Hans blod. I tro kan vi ta imot denne seieren og leve det liv Gud har tenkt for oss. La oss be: La din vilje skje, som i himmelen så og på jorden.

mandag 22. april 2013

Åndeverdenen i verden

Jeg tror  at Gud har skapt jorda, ja hele verdensrommet. Det er Gud som er skaperen av alt det skapte, til og med mørket har Gud skapt. Det er Gud som er den allmektige, som skapte alt det gode. Gud så på skapelsen og så det var såre godt.




Gud som er utenfor rom og tid har nok hatt glede av å se stjerner og galakser forme seg, hvordan de har utviklet seg og blitt større. Gud trengte bare et ord, til for å se himmelrommet bryte ut i et evig rom. Men for Gud som er større enn evigheten og omkranser den, så har Han øye for det aller minste atom, og allikevel så kan han holde verdensrommet i sin hånd.

Vitenskapen har kommet langt, vitenskapsmenn kan fortelle mye om hvordan verden har blitt til. Men hvorfor verden har blitt til vet ingen. Det vet bare Gud. Gud sa: Det bli lys, og lyset ble til. Og for Gud som ingen alder har, skapte samtidig tiden. Gud som selv er utenfor tiden, og som kan være tilstede i alle tidsaldre samtidig. Gud som vet slutten før begynnelsen starter. Fordi Gud er allestedsværende og allvitende.

Gud er også Liv. Og Gud er Loven, som skapte naturloven. Der naturen følger de lover Gud har satt. Naturlovene er underlagt Guds lov, og derfor er det Gud selv som er den hovedansvarlige for hvordan naturlovene hander, selv om naturlovene handler og råder på sine egne primisser.

Hvorfor styrer ikke Gud alt selv med sin finger. Finner Gud større glede ved skapelsen ved å ikke ha hele kontrollen selv? Slik vi finner større glede ved å kommunisere med noen utenfor oss selv?

Gud har skapt frihet for skapelsen. Frihet for å følge Hans lover. Lucifer var en av de vakreste og største av englene. Han ble hovmodig og ville selv bli Gud. Lucifer og en tredjedel av englene ville ikke lenger underordne seg Gud, de gikk til kamp. Gud kastet de ut av sitt rike, de mistet alt av
Guds Hellighet. De ble mørkets og ondskapens åndsmakter. I verdensrommet fantes ikke lenger bare en god makt, men den onde makten var også blitt skapt.

Gud skapte jordkloden. Og på jordkloden skapte Gud vann og fjell. Alt etter Hans tanke underordnet loven seg Han. Gud skapte livet på jorden, slik at det begynte å spire og gro. Og Gud skapte dyrene.

 
 

Det er en åndelig krig i himmelen. Det gode imot det onde. Det gjenspeiler seg på jorden. Fordi åndsmaktene påvirker jorden.

Gud skaper mennesket i sitt bilde. Gud blåser sin ånde inn i menneskets nese, slik at det blir levende for Guds verden. Det får oppleve Paradiset. Der Guds rike får prege mennesket. Men Gud setter et tre i Paradiset der mennesket får beskjed om at spiser de fra det treet så må de dø en åndelige død. Mennesket får oppleve den gode åndelige verden, men allikevel hører de på slangen som får de til å ta av den forbudte frukten. De blir kastet ut av paradiset og får oppleve den åndelige virkelighet der onde og gode krefter regjerer. De blir religiøse varelser som søker det åndelige. Ofte kommer de i kontakt med onde åndsmakter, som får de til å gjøre onde ting.

De onde åndsmaktene får stor kraft i åndeverdenen, og det påvirker verden. Verden ligger i dens onde vold, og det er djevelen som er verdens gud. 

Men Gud lager seg et folk, de blir forberedt på Messias som skal komme. Messias kommer, men de kjenner Han ikke. Han kommer til sine egne, men de tar ikke imot Han. Jesus profeterer over Jerusalems fall. Slik profetene har profetert. Og det blir som Johannes får åpenbarelse om. Slik Esekiel fikk åpenbarelse om, og slik Jesus foruta. Jerusalem, skjøgen skal gå under. Menneskets gud som antikrist tilber, antikrist ånd som bærer menneskets tall 666. forfølger de troende. Og antikrist ånd som blir gitt enten på pannen, som psykisk forfølgelse, eller på høyre hånd som fysisk forfølgelse, forfølger de kristne fram til 300-400 tallet. Da vil gutten som kvinnen fødte regjere over hedningefolkene med jernstav.


                                                    Johannes Åpenbaring

De ulike menighetene Jesus advarer om deres frafall, er menigheter som idag ikke eksisterer. De er musliske land i dag, og fikk ikke utbre seg slik Gud ville. Det er viktig å høre hva Ånden sier til menigheten, ellers kan det føre til fall.

Jesus sa: Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Åp. 3:20

Det er jo slik at Jesus kom til Abrahams ætt, for å forkynne frelsen. Jesus forkynte frelse i Israel, og var i Israel for at jødenes Skrifter skulle gå i oppfyllelse.

I Johannes Åpenbaring så får vi skue inn i den åndelige dimensjon over hva som skjer her på orden. Det fins en åndelig dimensjon der ondskapen rår, og der Guds straffedommer, som egentlig ikke er Gud, men mennesker som har åpnet opp for det onde lar straffedommene komme over seg. Da Gud ikke har makt utover menneskenes vilje og bønner, og ikke får råde der menneskene ikke slipper Gud til.

Det fins også en annen dimensjon vi gjennom den andre Adam har fått inngang til. Paradiset er åpnet på ny, og himmelriket er kommet nær. Gjennom Kirken får vi se det nye Jerusalem komme ned fra himmelen. Der all åndelig velsignelse er kommet over oss. I denne åndelige dimensjonen får vi se hva Lammet har gjort for oss, og hvordan de i himmelen og på jorden regjerer ved sine bønner. Vi får se Lammet som er verdig til å åpne boken med våre navn i.

Og jeg så et lam: Det stod midt i kretsen, mellom tronen og de fire vesener og de eldste, og Lammet så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok imot boken av hans høyre hånd. 8 Da det tok boken, falt de fire vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. 9 De sang en ny sang:

Boken med de sju segl
Verdig er du til å ta imot boken
og åpne seglene på den.
For du ble slaktet
og har med ditt blod frikjøpt for Gud
mennesker av alle stammer og tungemål,
av alle folk og nasjoner.
10 Til et kongerike har du gjort dem,
til prester for vår Gud,
og de skal herske på jorden.
11 Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener av dem.12 De ropte med høy røst:
Verdig er Lammet som ble slaktet,
verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke,
ære og pris og takk.
13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som der finnes, hørte jeg si:
Han som sitter på tronen,
han og Lammet skal ha all takk og ære,
pris og makt i all evighet.
14 De fire vesener svarte: Amen. Og de eldste kastet seg ned og tilbad.
  ( Åp. 5)


Gud hadde kommet til Israel sitt folk. Men de tok ikke imot Ham.

Johannes gir klart til kjenne at "den store by" i Åpenbaringen kap. 11:8 er Jerusalem. Skjøgen i Åpenbaringen 17:6  er et ekko av Esekiel (se 16:2-63,23:2-49) Jeremia ( 2:20, 3:3) Jesaja ( 1:21). De jødiske presteskap ønsker ikke bare å korsfeste Jesus, Guds lam. De forfølger også de første kristne. Jerusalems ødeleggelse blir beskrevet i Åpenbaringen. I Åpenbaringen 17-19 viser Johannes oss en by som er ødelagt av brann. I kapitlene 8-9 skildrer Johannes "Avgrunnens brønn", som ifølge jødisk tradisjon ligger nedenfor grunnstenen i Jerusalems tempel.

Jesus selv taler om Jerusalems fall i Matt. 23-24

Jerusalem falt, da byen ble beleiret av den romerske keiseren Titus i år 70. Beleiringen førte til hungersnød, pest og ufred. Vi ser det i de ødeleggelsene som blir forårsaket av de fire levende skikkelsene til hest i Åpenbaringen 8-9. Den jødiske historiekeren Josefus, som selv var et øyenvitne til disse ulykkene, beskriver dem på en mindre symbolsk og mer gruoppvekkende realistisk måte. Josefus beskriver et Jerusalem som er så herjet av hungersnød at mødrene blir gale av sult og begynner å fortære sine egne barn.
Det var allikevel ikke en eneste kristen som omkom i denne ufredstiden under den jødiske krig, for menigheten av troende hadde flyktet til Pella, et sted i fjellene på den andre siden av Jordan. Vi leser i Åpenbaringen 7: 1-4 at disse kristne - 144.000 fra Israels tolv stammer- ble spart fordi de var blitt merket med Guds segl i pannen.  Hentet fra: Lammets nattverd av Scott Hahn

I Åpenbaringen får vi se Jerusalems fall, men også Romerikets fall. Og vi får se Jesus binder djevelen i tusen år (Tusen er det høyeste tallet i koine gresk ) I Kirkens tidsalder. Det betyr at Jesus er konge nå, og vi regjerer med Han nå. Og vi har djevelen under våre føtter, og Jesus har bundet den sterke i blodets kraft. I blodets kraft har Jesus beseiret over døden og dødsriket. Vi får ha kontakt med Gud igjen og regjere med Han. Hans navn er større enn alle andre navn. Og Han har overvunnet det onde med det gode.

Det kristne budskapet fikk utbre seg over hele verden.
 
Man kan ikke vente at et samfunn som bare vet om historien bak seg, skal forandre seg på en dag. Amfiene ble avskaffet, menneskeoffer ble avskaffet og det ble sett på som mord å drepe barn.
Det humanitere begynte å vokse.  Og klostrene tok seg av syke, fattige, foreldreløse, reisende. De hadde skole i klostrene, lagde medisin. Det var noe nytt. Det var en begynnelse i å ikke bare tenke på seg selv. De begynte å leve som Jesus underviste.
 
Den kristne kirke begynte å etablere fra ca. år 300 e.Kr. i det østlige Romerriket. Det kanskje mest kjente var sykehuset Basileias i Kappadokia. Det besto både av fattighus, og en enhet for spedalske, og hadde ansatt leger, sykepleiere og tjenere. Med dette og lignende sykehus som modell spredde skikken seg med å bygge sykehus i både østlige og vestlige deler av Romerriket.(Miller1985)… Kirkene skulle vise seg å innta en svært viktig rolle i behandlingen av og pleien av syke. Det var særlig munkene som studere legekunsten, som plantet og dyrket fram legende urter og tok seg av fattige. Vanligvis ble egne bygninger oppført i tilknytning til kirker for det formål å pleie syke og fattige. I Norge skjedde dette fra 1100 tallet… (Følelser og moral, s.122 Arne Johan Vetlesen og Per Nordtvedt).
 
Når kirkens tidsalder er til ende, så vil djevelen dra ut og forføre folkeslagene. De vil gå til strid mot de troende. Men Gud kommer til å vise sin kraft.

Annen halvdel av Åpenbaringen begynner når Guds tempel åpner seg i himmelen, og kulminerer når de syv skåler tømmes ut og i Lammets bryllupsmåltid. Med tempelet som åpner seg, skålene og festmåltidet gir en annen halvdel et frapperende bilde av eukaristiens liturgi. Hentet fra Lammets nattverd av Scott Hahn.

mandag 15. april 2013

den hellige Alfons Maria de Liguori



Om den hellige Alfons Maria de Liguori kan vi lese fra katolsk.no
Alfons skrev over hundre betydelige verker om askese, dogmatikk, moral- og pastoralteori. Hans tallrike oppbyggelige skrifter er både fargerike og «blomstrende» i sitt språk og fikk stor innflytelse. Noen av dem er stadig kjent og elsket, for eksempel «Den hellige Eukaristi», «Veien til frelse og perfeksjon» og «Veien til guddommelig kjærlighet». I 1750 kom den ofte kritiserte«Marias herlighet», der han gjorde betydelig bruk av retorikk. Hans Homo Apostolicus, en bok for skriftefedre som bygde på hans lange erfaring i skriftestolen, ble trykket i 118 opplag. Han skrev også mange musikkstykker som ble svært populære. Han påsto en gang at han aldri hadde holdt en preken som ikke selv den mest enfoldige gamle hustru i menigheten kunne forstå. http://www.katolsk.no/biografier/historisk/alfonso


Det er en veldig sterk bok  du kan lese her på nettet (engelsk)  som handler om Jesus lidelse:
Vanskelig å legge fra seg. " The Passion on the death of Jesus Christ"

 http://www.archive.org/stream/passiondeathofje00ligu#page/n7/mode/2up

søndag 7. april 2013

lørdag 6. april 2013




For meg er bønn et hjertets sprang, et enkelt blikk mot himmelen, et takknemlighetens og kjærlighetens rop midt i prøvelsen som midt i gleden
                                                                                               Sta. Therese av Jesusbarnet

fredag 5. april 2013

Jeg kjenner en liten moder Teresa



Å kjenne er nok et for sterkt uttrykk, men det er en på et diskusjonsforum jeg har lagt merke til. Fordi hun skriver så bra. Hun utrykker seg så bra og får dype meninger i enkle ord. Akkurat som moder Teresa får gjort. Hun peker på Jesus med det hun skriver, og Jesus har en stor plass i hennes hjerte. Hun kommer med gullkorn hele tiden,  ofte forklart med bibelen. Og jeg beundrer henne slik jeg også beunderer moder Teresa.

Det er enkelte jeg tror hun konfronterer med sin tro. For hennes tro er for enkel for enkelte. De kommer med bemerkninger om at så enkelt er det nok ikke. De forstår ikke at hennes ord dekkes av det hele, for det er så enkelt. Men for de som gjør sine gjerninger til rett tid, de ønsker ikke at det skal være så enkelt. Hun er visst en torn i øyet for enkelte.

Noe jeg ble forundret over var når moder Teresa fortalte at hun ikke opplevde Guds nærvær. Hun av alle, som med sine gullkorn forklarte så bra Guds kjærlighet. Det forundret meg også når hun på diskusjonsforumet  fortalte at hun ikke opplevde Guds nærvær i bønn. At Gud var mer til stede i bibelen. At alt handlet om tro og ikke følelser. Og det er jeg enig i.

Bønn har alltid vært min greie. Det å bare være i Guds nærvær og ha en relasjon med han. Det var slik det begynte for meg. Og skal jeg plasere meg et sted så er det nok hos mystikerne. For i førsten så forsøkte jeg å finne min plass, og jeg trodde at det var hos karismatikerne. Men problemet for meg var at Jesus var en plass veldig nære meg, mens de ba til en Gud lenger borte, og jeg fikk ikke til at Jesus som var nære meg og Gud som var høyt der oppe slik at man ropte og strekte seg etter han, var den samme. Ikke så at jeg tror vi tilber forskjellige Guder, men forestillingen om Gud var forskjellig.

Hun og jeg har mye til felles i vårt møte med karismatikken. Vi fant oss aldri helt til rette, eller når vi gjorde det så mistet vi litt av oss selv. Vi begge har til felles at vi forlot karismatikken. 

Men hun og jeg er forskjellige. Jeg fant ut at i den katolske messe, så ikke nok med at Jesus som jeg elsker stod sterkt ved siden av meg, men Han blir bare enda større. For alt i Messen tilber Jesus slik som jeg kjenner Han, og det blir en veldig sterk bønn for meg. Messen er jo en bønn, og Messen er høydepunktet i DKK.

Hun har funnet en annen vei. Og det fins mange veier til Jesus.  Vi er forskjellige i mange meninger, men vår tro på Jesus er den samme. Og jeg vil også tro at det er mange karismatikere jeg kan finne enhet med. For de som setter Jesus først og også gjerne sist.

Jeg har vel lært litt av henne og moder Teresa at Gud kan være nære selv om Han glimrer med sitt nærvær. For vi mennesker er forskjellige og vi må godta det. Kristi kropp har ulike lemmer, men det er når vi samarbeider med hodet at vi kan fungere sammen. Jeg har lært at man ikke trenger å oppleve Gud så sterkt, at Gud allikevel kan være sterkt til stede i troen, selv om Han ikke er det i følelsen. Og mennesker kan elske Gud like høyt for det, og de kan elske sin neste like høyt for det.

Og det er slik vi kjenner moder Teresa. Hennes store kjærlighet til Gud, og hennes store kjærlighet til sin neste. Slik kjenner jeg også  "den lille moder Teresa" som har fått meg til å forstå bedre moder Teresa, for jeg skjønte ikke  moder Teresa når hun sa hun ikke på flere år hadde kjent Guds nærvær.

Men like fullt har Gud vært der, og virket gjennom henne. Og det gjør Gud for alle selv om de ikke kjenner noe nærvær av Gud. Vi har lært å kjenne på frukten hvilke tre det tilhører. En mild bris full av Guds nåde er det når jeg leser hva både moder Teresa skriver men også når hun på diskusjonsforumet skriver ned sine tanker om Gud. De er så riktige og så gode og det viktigste av alt de sprer Guds velsignelse, og det er det ikke alle som gjør.


tirsdag 26. mars 2013

Korset for meg!




Om vi fyller all Guds vrede i en ball. hvor stor kan den bli? Guds vrede over ondskapen vi mennesker utfører. Hvor stor forskjell er det fra oss selv og Gud? Noen mennesker tror de kan stille seg i Guds plass og tro de kan tenke som Han. Men de har ikke fått sett at Gud er mye større, de har ikke noen åpenbaring om at Gud er over vår forstand. For å kunne tilbe Gud så må vi ha tro på noe som er større enn oss selv, noe som er større enn mennesket. Også når det gjelder kjærligheten.

Vreden står i forhold til kjærligheten. Om vi er likegyldig så har vi verken kjærlighet eller hat. Om vi lider med noen så vil vi også straffe den årsakende part.  Om noen skulle drepe vårt barn så skulle vi som var nærmest kjenne sterkest hat og bitterhet, i forhold til de som ikke kjente barnet vårt. De fleste i samfunnet ville allikevel kjent vrede imot morderen, fordi de har empati for de berørte og fordi de også kan tenke at det også kunne har rammet deres eget barn.

Vi kan lure mange på hvor er Gud opp i all den ondskapen? Hvorfor gjør ikke Gud noe?  Det kan virke som jorden er helt menneskenes og Gud er utenfor noen makt til å gripe inn. Bortsett fra gjennom de ord han leverte etter seg da Han gikk på jorden, og håper at noen tar imot de ordene så de kan forvandle deres hjerte. Troen er veien inn til Gud gjennom Ordet som ble menneske. Og åpner veien for kontakt mellom mennesker og Gud.

En gang skal vi alle bli dømt etter våre gjerninger. Gud vil gå igjennom hele vårt liv og dømme hver vår gjerning, ja også hvert vårt ord og vår tanke. Mennesker vil stå  foran Gud med alt sitt ondt og godt. Og Gud kommer til å vise oss at alt det gode vi gjorde det gjorde vi i mot Han, og alt det onde vi gjorde det gjorde vi i mot Han. Gud kommer ikke til å være likegyldig, Gud kommer til å reagere som om det vi gjorde, at vi gjorde det imot Han.  Det fins også de menneskene som syns de er fine mennesker og tror at Gud sikkert vil godta dem slik de er. Men de ser det ikke selv hvor langt de er fra Gud, alle mennesker er langt fra Gud i Guds Hellighet, en Kjærlighet som er fullkommen og ren, noe som er skjult for oss mennesker, vi skulle ha omkommet om vi skulle ha fått sett inn i det aller Helligste. En ild som alltid brenner, der Kjærligheten pløyer igjennom vært sår og som ikke kan tolerere det onde.  Vi er alle langt vekk fra den fullkomne kjærlighet. Jesu dom over den egenrettferdige var alltid den hardeste, da er det en mildere Jesus imot den som er bevist sine synder.

Men ett håp har vi. Både i gamle og i nye testamentet så kan vi lese om en frelser som ikke bare tar på seg de troendes og de helliges synd, men som bærer verdens synd på seg. Og da har alle et lite håp i det. Slik at de en gang skal få høre de samme ordene som røveren på korset fikk høre fra Jesus: Sannelig, idag skal du få være med meg i Paradis. Den boblen med all vrede imot alle mennesker er blitt samlet slik at den skulle ramme Jesus. Straffen lå på Han for at vi skulle få Fred.

Er korset det vi til slutt kan samles ved, eller vil gjerninger og tro være større årsak til frelse. og ha større kraft enn korset?

Og er det håp for alle, da Jesus tok synden fra alle? Se, Guds lam som bærer verdens synd, sa Johannes.

Det er mitt håp til korset. At det vil være sluttenden for den vrede som vi vil bli dømt til. At dommen vår som fører til straff, tok Jesus på seg. Og selv om vi er dømt  til å være borte fra Gud, så vil vi allikevel ha en mulighet pga. at Jesus bar verdens synd på seg, også min og din og din, ja alles.

Gud lot sin vrede ramme Han selv fordi Han måtte la vreden få utløp. Fordi Han er Kjærlighet. Det er gode nyheter for alle! Vi alle kan komme til Gud. Fordi Jesus gikk den smertefulle veien og lot Guds vrede ramme seg selv, istedet for å ramme menneskene.

Dommen vil vi mennesker få høre fra Gud hva den skal bli, men er muligheten åpen for at Jesus tok straffen vår på seg? At det er sluttpunktet for vår lidelse og synd? 

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.


Takk Gud for korset.

Noen tanker nå i påsketider...







søndag 24. mars 2013



Folk kan være urimelige, irrasjonelle og selvfokuserte. Tilgi dem likevel.

Når du er snill, kan andre mistenke deg for å ha onde, egoistiske baktanker. Vær snill likevel.
...
Hvis du lykkes med noe, vil du tiltrekke deg falske venner og ekte fiender. Lykkes likevel.

Hvis du er ærlig og oppriktig kan folk lure deg. Vær ærlig og oppriktig likevel.

Det du tilbringer år og dag med å skape, kan andre rive ned på ei natt. Skap likevel.

Om du finner roen og lykken i livet, kan andre bli misunnelige. Vær lykkelig likevel.

Det gode du utfører idag kan fort bli glemt. utfør gode ting likevel.

Når du gjør det beste du kan, blir det visst aldri bra nok. Gjør ditt beste likevel.

Oppgjørets time vil uansett være mellom deg og Gud.
Det var aldri mellom deg og de andre likevel.

Mor Teresa

lørdag 23. mars 2013

Min tro!



Først så vil jeg si at det aller viktigsste ankerpunkt jeg har for min tro er Jesus alene. Troen på en kjærlighetsfull Gud som elsker meg og alle mennesker gjør meg godt å tro på. Jeg opplever at jeg får det veldig godt inni meg når jeg bruker tid til å være med Gud. Jeg opplever det bibelen forteller om Jesus også stemmer med mitt hjerte.

Min oppfatning av Den Katolske Kirke.

Jeg opplever den katolske kirke veldig spennende fordi det er gjennom den at man når selve kjernen for min tro, Jesus Kristus.  Jesus sier til Simon Peter: Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.  Peter betyr klippe. For meg så er det ikke så rart å tenke på at Jesus ville grunnlegge sin kirke før Han dro. Peter er  DKK første biskop, og Jesus lot Peter (klippen) ta over ansvaret for den tro Jesus hadde forkynt mens Jesus var på jorden.  En klippe som skal holde i generasjon etter generasjon. Derfor trengs det også alltid noen arvtagere til Peter (klippen) som passer på at Jesu forkynnelse blir bevart. 

 15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!»16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!»17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!  Joh. 21

Paven
Paven er ikke for meg noen diktator.  Noen mener paven har for stor makt. Men jeg mener det motsatte. Paven må holde seg til kirkens tradisjon og kan ikke utgi sin egen lære slik protestanter har for vane, og lager nye tolkninger og nye lærer for hver dag som går. Der hver enkelt er sin egen forkynner, eller holder seg til en forkynner han har tatt læren av. Slik er det ikke med paven. 
Fra katolsk.no

Paven er altså ingen autoritær skikkelse som dikterer hva alle katolikker skal tro, mene og gjøre. Enhver katolikk er fri til å følge sin samvittighet i sitt daglige liv. Men ingen frihet er reell hvis den ikke har sin basis i et grunnleggende sett med sannheter som er universelle og for alle. Paven er kirkens og Guds tjener med det overordnede ansvar å påse at kirken til enhver tid holder seg til kristendommens grunnsannheter. Det er dette som er pavens fremste oppgave og embete. Et embete som utføres med stor ydmykhet og trofasthet.  http://www.katolsk.no/tro/tema/kirken/artikler/paven

Himmelen
Jeg har fra jeg har vært liten trodd på himmelen. En himmel der Gud bor sammen med sine engler og menneskene som har dødt. Det er den troen jeg har idag også. Det står mye om det i bibelen. Om Gud og engler, og de må jo være et sted. Og det kalles himmelen eller Paradis. Om vi tror på Jesus så skal vi leve om vi enn dør, og vi skal være sammen med Gud. Jeg syns Jesus taler om det gjennom hele evangeliet. Og det er det Jesus kom til jorden for, at vi skal få evig liv med Gud.
Jeg har alltid trodd på himmelen og ser derfor ingen problemer med å tro hva katekismen sier:

1024. Dette fullkomne liv med Den Allerhelligste Treenighet, dette fellesskap i liv og kjærlighet med den, med Jomfru Maria, englene og alle de salige kalles "himmelen". Himmelen er det endelige mål og oppfyllelsen av alle menneskets dypeste lengsler, den høyeste og endelige lykketilstand.
1025.  Å leve i himmelen er å være "sammen med Kristus". De utvalgte lever "i Ham", men de bevarer, ja, de finner der sin sanne identitet, sitt eget navn:
For livet er å være sammen med Kristus: der hvor Kristus er, der er livet, der er Guds rike.
1026.  Jesus Kristus har ved sin død og oppstandelse "åpnet" himmelen for oss. De saliges liv består i å eie fullt ut fruktene av den gjenløsning Kristus øvet, Han som gjør dem som er kommet til tro på Ham, og som er forblitt trofaste mot Hans vilje, delaktige i sin herlighet. Himmelen er det salige samfunn av alle dem som er fullkomment innlemmet i Ham.
1027.  Dette salige samliv med Gud og med alle dem som er i Kristus, er et mysterium som overgår all fatteevne og alle våre forestillinger. Skriften taler til oss om det i form av bilder: liv, lys, fred, bryllupsfest, vin i Guds rike, faderhus, det himmelske Jerusalem, paradiset: "Hva intet øye har sett og intet øre har hørt, og hva som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte; alt hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham" (1 Kor 2, 9).
1028.  Fordi Gud er transcendent, kan Han først bli sett slik Han er når Han selv åpner sitt mysterium slik at det kan skues umiddelbart av mennesket, og når Han gir mennesket evne til det. Slik å skue Gud i Hans himmelske herlighet kaller Kirken "det salige syn":
Hvilken herlighet og lykke skal ikke falle i din lodd: å få se Gud, få den ære å ta del i frelsens og det evige lysets gleder i samvær med Kristus, Herren, din Gud, (...) å nyte gledene ved å ha oppnådd udødelighet, sammen med de rettferdige og Guds venner i himlenes rike.
1029.  I himmelens herlighet fortsetter de salige med glede å gjøre Guds vilje i forhold til andre mennesker og hele skaperverket. De regjerer allerede med Kristus; sammen med Ham "skal de herske i all evighet" (Åp 22, 5).

Jomfru Maria og de hellige

Jeg tror alle i himmelen er ett med Gud og har ett hjerte og ett sinn. Jeg tror de er i bønn alltid, og at deres bønner handler om Guds vilje i himmelen og på jorden.

Jeg tror veldig mange protestanter tror de har en egen engel som passer på dem. Det er ikke så stor forskjell i fra at de hellige ber for oss her på jorden.

Jeg tror  på en enhet mellom Gud og de hellige i himmelen, og en enhet mellom de kristne og Gud her på jorden, og sammen er vi en enhet i Guds rike. Guds rike som er inni oss.

Fordi Bibelen forteller oss det. Et sted som gjør det klart er 2 Makkabeerbok, der Juda hadde et syn der den hl. Onias ypperstepresten viser ham Jeremia, som nå er i himmelen, og vi leser:

  • «Da tok Onias til orde og sa: 'Dette er Jeremia, Guds profet, som elsker sine brødre og bærer fram mange bønner for folket og den hellige by'» (2 Makk 15,14).
For mange protestanter vil ikke dette bibelstedet ha særlig gjennomslagskraft, ettersom det er fra de deuterokanoniske skrifter - de syv gammeltestamentlige bøker som Martin Luther fjernet fra Bibelen -, men vi finner det samme uttrykt i Det nye testamente. I Johannes' Åpenbaring leser vi:
  • «Og da det hadde tatt boken, falt de fire skikkelser og de fireogtyve presbytere ned for Lammet. De hadde hver sin harpe, og gylne skåler av røkelse - det er de helliges bønner» (Åp 5,8).
Dette viser oss at de 24 presbytere, som representerer lederne for Guds folk i himmelen, bærer frem de jordiske helliges bønner som offergave til Gud. Det vi her har med å gjøre, må være forbønn fremfor Gud ved det at de bærer frem for Ham våre bønnerop.
Det skulle være unødvendig å forklare at også englene (som også de er hellige) går i forbønn for oss:
  • «Da kom en annen engel og stilte seg ved alteret; han hadde et kar av gull, og en stor mengde røkelse ble lagt i det, så han kunne bære det frem på gullalteret som stod foran tronen, sammen med bønnene fra alle de hellige. Og ved engelens hånd steg nå duften av røkelsen, sammen med alle de helliges bønner, opp for Gud» (Åp 8,3-4).
Og Jesus selv har fortalt oss at de små barns skytsengler har en garantert tilgang til Faderen for å gå i forbønn for sine skyddslinger:

Vi er Jesu kropp. Vi har evig liv i Ham enten vi er i himmelen eller på jorden. Kirken er alle de troende som tilhører Jesus og vi er i Jesus. Jesus ber for oss på jorden, og vi kan se at det står i bibelen at de hellige har bønner. Det står i bibelen

Hvem skal kunne sitte til doms over dem? For Kristus Jesu er død, ja, oppstanden, og troner ved Guds høyre hånd, og går nå i forbønn for oss» (Rom 8,34).
  • «Jesus derimot er og blir i evighet, og derfor går hans embede aldri over til noen annen. Derav følger også at han helt og fullt kan frelse dem som går gjennom ham til Gud; alltid lever han og kan gå i forbønn for dem» (Hebr 7,24-25).
  • «Mine små barn, dette skriver jeg for at dere ikke skal synde. Men om noen allikevel synder, så har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige» (1 Joh 2,1).






  • fredag 22. mars 2013

    Jeg er så lykkelig!



    Jeg føler at Jesus snakker til meg. Og det er så godt. Jeg føler en lykkefølelse inni meg nesten så jeg tror jeg letter. Det er en så frihet i Herren, jeg har funnet min plass i Herren. Det er bare Jesus som skal være min Gud. Ja, altså hele treenigheten, men bare at jeg kjenner det er lettere å ha et forhold til Jesus, for Han har jo vært på jorden, og man kan få et bilde av Han. Men jeg elsker Gud av hele mitt hjerte. Jeg lovpriser Gud.

    Jeg har funnet meg selv i Jesus. Jesus har blitt mitt midtpunkt. Og jeg skal aldri la noe komme foran Jesus mere. Selv om jeg tenker at andre er større enn meg og at de derfor har en større tro enn meg, så skal jeg aldri mer forlate den plassen jeg har nærmest Jesu sitt hjerte. Jeg har funnet ut at det er den plassen og ingen andre som er min plass.

    Og takk Jesus! Når jeg fant min plass og bestemte meg for at Jesus og jeg skal være i sentrum for mitt liv, så har Jesus kalt meg inn i Hans Kirke. Før har jeg savnet kallet etter å gå inn i den Katolske Kirke, men nå vet jeg hvorfor. Jeg har hatt lett for å tenke lite om meg selv, og hatt lett for å ta "avguder" andre menneskers tro foran meg og Jesus, og det må jeg aldri gjøre mere. Det gikk aldeles feil den første gangen, men jeg er glad for at Gud stoppet meg andre gangen, da jeg begynte å gjøre det på nytt. Jeg gikk inn i DKK tro, og begynte å forsvare den, men det er ikke min oppgave. Jeg kan bare være der Jesus vil ha meg, og jeg kommer ikke til å forsvare DKK s tro. Jeg har mitt utgangspunkt i Jesus, og skal ikke gå så langt ut i fra Hans midte, så jeg begynner å forkynne teologi, som ikke er midt felt. Midt felt er Jesus helt alene, og det er bare der jeg er med Jesus at jeg kjenner velsignelsen.

    Jeg har fått noen "åpenbarelser" i fra Jesus i det siste. Og det gleder meg så inderlig, for det er noen skatter jeg har fått. Det ene handler om korset, det andre om DKK, og det tredje om jomfru Maria. Åpenbarelsen om jomfru Maria har vært enkel. Det har bare åpnet opp litt av Guds himmelske mysterium og Guds kjærlighet inne i Guds rike. En glede når mitt hjerte når jeg hører en bønn til Guds mor, Maria . Og jeg får en nåde i fra Gud å kjenne kjærlighet til jomfru Maria, og at himmelen åpner seg litt mer, da jeg ser Jesu mor også har plass i Hans himmel. Og det er så vakkert syn. Det er en vakker følelse. Jeg kjenner Guds velsignelse over denne lille åpenbarelse som allikevel er veldig vakker. For det handler om Guds rike og hva som er inni Guds rike.

    torsdag 14. mars 2013

    Min vei med Gud



    Vi alle mennesker synder. Synd er synd, selv om vi ikke ser den selv. Og det kan hende vi ser synden i vår neste, som de ikke ser selv, fordi det er enklere. Det kan også være så at vi har ulike lover vi følger, og da dømmer ulikt ut fra denne loven. Slik som jøder og muslimer vil synes at de som spiser gris, synder ifølge deres lov.
    Jeg må følge den lov Jesus gir meg. Det er ikke vanskelig. Det er å være i Han. Se Hans ansikte, høre Hans røst, følge og lyde Han, være Hans venn. Bli fylt av Hans Herlighet, bli fylt av Hans Fred. La Hans Kjærlighet gjennombore meg. Være ett med Han som jeg elsker, fordi Han elsket først.
    Den Kjærligheten er min Herre, og Kjærligheten ER Gud. Der mildhet, tålmodighet, godhet, nåde og tilgivelse møter meg. Jeg lærer å elske av å være sammen med Mesteren.
    Når man ser litt av Guds Kjærlighet, så ser man også seg selv. Man er selv bare et menneske, og gjør menneskelig feil, feil som kalles synd. Men i Guds Nåde, i Hans fullkomne Kjærlighet så kan han forvandle vårt hjerte. For Lyset overvinner Mørket, og når vi er badet i det himmelske Lys, så kan vi bli renset av Han, som ER Kjærlighet.
    Det er Loven min. Det første bud og det andre bud, som Jesus ga oss.
    For de to bud handler om så mye mer enn bare de ti bud. Det handler om å bli lik Jesus og forvandles av Han. Det er bare Han som kan gjøre det. Jeg klarer ikke å gjøre det selv. Prøver jeg å følge bud så vil jeg enten bli selvgod fordi jeg klarte det, eller komme i fordømmelse fordi jeg ikke klarte det.
    Men heldigvis har jeg funnet en annen vei, enn den loviske veien. Jeg har funnet en tro på Jesus og at Han fikser alt. Og det eneste jeg trenger å gjøre er å elske Han og lære Hans vesen å kjenne. La mitt liv som kan være mørkt, komme i Hans Hellige Lys. Og Han vil rense meg.
    Min tro er enkel. Men jeg har funnet det fullkomne Livet og Nåden hos Gud. Å bli ren vil være en reise med Gud. Der bare Gud kan forvandle mitt hjerte til å likne mer og mer Hans Hellige hjerte.

    onsdag 13. mars 2013

    Jeg vil gå dypere inn i mystiken


    Jeg har tenkt litt og meditert og kontemplert over hvorfor så mange som hevder å høre i fra Gud har så mange ulike teorier om Gud. Det fins alle religionene, og enda mere alle sektene, og til slutt men ikke minst alle enkeltmennesker. Noen føler de får sannheten gjennom at Gud viser dem den gjennom bibelen. Og de får sin tolkning av skriftene. Noen får åpenbart det gjennom syner, eller profetier. Og noen bare snakker med Gud. Det fins også flere fra de alternative som snakker med Gud og Jesus. Men Jesus har ikke tatt deres synder, mennesker får som fortjent i neste liv. Noen mener Gud snakker til om at de skal følge loven, spesielt sabbaten. Den er for noen et merke på om man er kristen. Og så fins det slike som Muhammed som hørte så mye i fra Gud at det ble til en bok. Og han mener det står mye feil i bibelen. Ja, jeg har bare tatt med noen få eksempler.

    Jeg var sammen med Gud og lurte på mye av det, hvordan kan jeg vite at det er Gud som taler til meg?
    Jeg har av Guds Nåde fått kjenne Jesu hjerte inntil mitt hjerte. Om jeg er åpen i tanke og sinn, så vil jeg kjenne Jesus sitt hjerte inntil mitt. Det har vært en dyrebar skatt for meg helt fra jeg var rundt 20 år. Jesus har aldri forlatt meg. Han er der når jeg svikter han svikter aldri meg.

    Det jeg fikk visdom fra idag var at om jeg var i den kjærlighetskraften og forble der, så er jeg i Gud, fordi Gud er Kjærlighet, og det er bare kjærlighet som formidles, fra Guds hjerte til mitt hjerte, og fra mitt hjerte til Guds hjerte, og fra Guds hjerte til mitt og til alle mennesker, og fra mitt hjerte til Guds hjerte, med kjærlighet til alle mennesker. Det kan ikke gå galt! Det er de to bud Jesus ga som blir oppfyllelsen. Ved å være nære Jesu hjerte så elsker jeg Gud av hele mitt hjerte av all min kraft og av all min forstand, og jeg elsker min neste som meg selv. Alt skal gå ut derfra, jeg trenger ikke noe mere.

    Jeg skal bruke den nåde jeg har fått av Gud og være i Hans Kjærlighet, ta imot Hans Kjærlighet fra Hans rene hjerte, ta imot den fred som går over all forstand. Jeg så Guds engler ovenfra som priste og lovte Gud, det var så vakkert. Og jeg kjente bølger av kjærlighet som strømmet gjennom kroppen min, Kjærligheten som gjør kroppen min lett. Nå har jeg funnet min kallelse, jeg skal være der jeg kjenner Jesus Kjærlighet mest, ifra Jesu hjerte.

    Jeg tror nok også at jeg vil bli katolikk. For jeg vil holde min kallelse i en mystik forening mellom Jesus og meg, jeg vil holde meg til det, og finne ut av hvilket mysterier Gud vil gi meg. Det teologiske vil jeg gi fra meg, ja bortsett fra at den kjærligheten Gud er inni meg, den tilhører alle mennesker. Gud kommer til å møte alle mennesker med den overstrømmende Kjærlighet til alle mennesker. Fordi Jesus vår Gud, betalte med sitt dyrebare blod straffen fra dom, dommen kom på Gud av Gud, og døden kunne ikke sluke Gud. For lyset er sterkere enn mørket.

    Jeg elsker DKK, som ikke er fullkommen, men allikevel elsket av Gud. Slik Peter var. Jeg får la teologer være teologer og  prester være prester. Jeg har funnet den kirken som samsvarer med min tro på Jesus, der jeg føler at jeg kan ha min tro i fred.  Jeg vil bli katolikk, for jeg stoler ikke på at jeg kan finne Sannheten i bare meg selv. Jeg vil leve i mystikken, være i kjærligheten, Gud ER Kjærlighet, og la Kjærligheten bli en bønn til alle mennesker at de vil finne veien til Han, her på jord. De to bud Jesus ga om å elske Gud, og sin neste som seg selv, er en oppfyllelse av hele loven. Jeg vil ikke bli lovisk, Gud bevar meg fra det. Nei, la alt bli Kjærlighet, av kjærlighet, der jeg elsker, fordi Gud elsket meg først.

    søndag 10. mars 2013

    Elsker elsker ikke...

    Nå elsker jeg den Katolske Kirke. Det er så mye med den jeg elsker. Den er for meg mystisk, fordi den inneholder alle de hellige helt Jesu tid, og Jesus som hodet av Kirken. Kirken er som en levende kropp, ikke en fullkommen, men den er synlig. Og jeg elsker den vakre Kirken, det nærmeste himmelrike man kan finne på jord, i fysisk stand.

    Det er i den Kirken jeg har kjent mest enstemmer med min indre tro, bortsett fra bibelen, men ja, bibelen er også en del av den katolske arv. Og DKK hadde villet tatt til seg gnostiske tekster i bibelen, så hadde vi fått en annen bibel. De skriftene som ble valgt ut fra apostlene er de DKK og den Ortodokse så på som Guds inspirerende. Luther kunne ha fjernet noen, og da kunne protestanter hatt en annen bibel, men de Luther ville fjerne, de ble tatt tilbake, bortsett fra noen skrifter fra GT.

    Det jeg elsker med DKK er:

    • paven.
    Jeg elsker paven. Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men jeg føler en så stor glede inni meg hver gang jeg tenker på paven. Hele meg velsigner paven. De er så vakre, er så nære Jesus. Den røde tråden går helt fram til Jesus som sa til Peter: Vokt mine får, Jesus sa det tre ganger til Peter. Peter som betyr klippe, der Jesus vil bygge sin Kirke. Så når jeg tenker på pavene så følger jeg tråden helt til Jesu ord, og det blir mystisk for meg.

    Mange protestanter har fordommer mot paven. Skjønner jo at de ikke tror på det Jesus sa om at Peter skulle være en grunnsten kirken bygges på, for trodde de det så hadde de vært katolikker. Jeg tror fullt ut at protestanter er like fine kristne, og er en del av Kristi Kropp, og det gjelder så klart også ortodokse. Men det er noe overnaturlig når jeg ser tråden av paver som går fram til Jesu ord, og jeg syns det er så vakkert.

    Hva katolsk.no sier om paven:
    Mange tror at dette betyr at paven som person er ufeilbarlig og uten synd. Det er selvfølgelig helt feil. Paven er et helt alminnelig menneske med alle de svakheter, feil og synder som alle andre mennesker har. Det er ikke paven som person som er ufeilbarlig, men kirken ved paveembetet når han uttaler seg "ex cathedra" (fra kateteret) i viktige lærespørsmål. Men ingen pave kan uttale seg ex cathedra ut fra eget forgodtbefinnende. Når han gjør det, (noe som forøvrig skjer meget sjelden), er det for å presisere og klargjøre en trossannhet (som det f.eks. kan ha vært strid om i lengre tid.) Pavens uttalelse må da være i full overenstemmelse med Bibelen og Kirkens tradisjon slik den har eksistert i snart 2000 år. (...)
    Paven er altså ingen autoritær skikkelse som dikterer hva alle katolikker skal tro, mene og gjøre. Enhver katolikk er fri til å følge sin samvittighet i sitt daglige liv. Men ingen frihet er reell hvis den ikke har sin basis i et grunnleggende sett med sannheter som er universelle og for alle. Paven er kirkens og Guds tjener med det overordnede ansvar å påse at kirken til enhver tid holder seg til kristendommens grunnsannheter. Det er dette som er pavens fremste oppgave og embete. Et embete som utføres med stor ydmykhet og trofasthet.  http://www.katolsk.no/tro/tema/kirken/artikler/paven


    • Relikvier
    For meg er relikvier også noe fysiske tegn på at den levende Gud har vært på jorda. Det får meg til å tro når jeg tviler. Fordi det er forstanden min som tviler, og relikvier forundrer forstanden min, den blir fasinert og ser at det er noe fysisk som kommer fra det himmelske. Og jeg elsker det.

    Det mest facinerende relikvie er Torino Likklede. Den siste forskningen har kommet fram til at dette likkledet av Jesus er ekte. Avbildet av Jesus har kommet på et uforklarligvis, bildet er i negativ. Det er for meg et stort mysterie, Guds bilde gjennom Jesus har selv avbildet seg. Det vitner om oppstandelsen, der døden ikke kunne holde på Jesus. Jesus i sin oppstandelseskraft lagde så magnetisk felt så det lagde et bilde. Jesu oppstandelse er avbildet på et læret.
    Her kan man lese mer: http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/likklede 

    Relikvier er noe kristne startet med  allerede fra starten, da Jesu likkledet ble godt vare på. Noe som også er et mysterium for meg er når de hellige ikke råtner etter mange år. Det er så sprøtt.

    Fra http://www.catholicpilgrims.com/lourdes/bb_bernadette_body.htm
    Om Hellige Bernadette:

    Ten years later, on April 3, 1919, another identification of the body of the venerable Bernadette was mandated. Doctor Talon and Doctor Comte conducted the examination in the presence of the Bishop of Nevers, the police commissioner, and representatives of the municipalities and church tribunal. Everything was just the same as at the first exhumation. Oaths were sworn, the vault was opened, the body transferred to a new coffin and reburied, all in accordance with canon and civil law. After the doctors had examined the body, they retired alone to separate rooms to write their personal reports without being able to consult each other.
    Hun er bare en av mange som har incorrupte kropper.  De er for meg noen som trosser foråtnelsen i våre kropper, da jeg har en tro på at Jesus som er Livet har vært deres liv.
    http://www.youtube.com/watch?v=F7uPLx8PM8c  (en film om flere incorrupte kropper)

    Gravhall. De første 300 år måtte de kristne samles i hemmelighet på grunn av forfølgelsene. Underjordiske gravhaller (katakomber) var trygge steder å ha hemmelige møter. Her var det graver i nisjer i veggene, eller steinkister på gulvet. Dette er bakgrunnen for at alterbordet i gamle kirker er en helgengravkiste. Kirke er et gresk ord: kyriaké = det som hører Herren til. Kyrie eleison = Herre, hjelp oss!" http://www.katolsk.no/artikler/purgator.htm


    • Bønn for de døde og bønn til helgener
    Jeg tror på himmelen. At de hellige ber for oss. Det er ikke bare Gud som bor i himmelen, men også engler og de hellige.  Det står i åp.b  En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Det ble gitt ham en stor mengde røkelse, som han skulle legge til alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. 4 Og fra engelens hånd steg det opp for Guds åsyn en sky av røkelse sammen med de helliges bønner.

    Jeg tror ikke det er synd å be  be de hellige om forbønn. De er ett med Gud, og det skjer gjennom Gud. Derfor ber man til det riket der alle er ett med Gud om forbønner, der man vet at de hellige står innfor Gud og ber for oss. Det handler om å bli ett med Gud, der de som er ett med Gud står sammen med hverandre døde som levende med en røst og en vilje, at Guds vilje skal skje, i himmelen så og på jorda. Kirken blir et levende bevis på at det fins en linje mellom alle som er ett med Gud.

    Å be for de døde er en kjærlighetshandling hvor man ber Gud hjelpe den døde fram til Han i full Helliggjørelse.

    • Jomfru Maria
    Jeg tror vi skal ære og hedre jomfru Maria, fordi hun er mor til Jesus, og Jesus er Gud. Ingen menneske har kommet så nære Jesus som det hun har. Jeg opplever også at hun viser seg ofte for kristne for å peke på Jesus og få mennesker til å leve etter Guds vilje. Det fins noe som kalles Maria fromhet. Den myke feminine røsten som forteller at vi skal elske hennes Sønn. Den feminine røst fra himmelen. "... og fra nå av skal alle slekter prise meg salig".  Sa Maria. Og hun sa også "Det han sier dere, skal dere gjøre." 

    En åpenbarelse den hellige Bernadette får:
    Ved den åttende åpenbaringen onsdag den 24. februar fikk Bernadette det neste budskapet: «Bot! Bot! Bot! Du skal be for syndere. Gå og kyss bakken for omvendelse av syndere». Rundt 250 mennesker var til stede.
    Torsdag den 25. februar skjedde den niende åpenbaringen. «Damen» sa til Bernadette: «Gå og drikk ved kilden og vask deg i den. Du skal spise de urtene som vokser der». Det var ingen kilde i grotten, men Bernadette skrapte i jorden der åpenbaringen hadde indikert, og det begynte å sive ut sølevann. Snart ble vannet så klart at hun kunne vaske hendene i det og drikke av det. Dagen etter flommet det frem en kilde der, og vannet strømmet snart ned i elven Gave, og det har det gjort hele tiden siden, nå i en mengde av 120.000 liter i uken. "  sitat sutt

    Det har blitt bygget en katedral over stedet, og mange tusen pilgrimer drar dit hvert år, og mange blir helbredet.

     Det står videre:
    Siden 1858 har det skjedd omkring 30.000 helbredelser i byen, hvorav rundt 7.000 er dokumentert (pr 2006). Et legekontor ble etablert i Lourdes i 1882 for å slå fast helbredelsenes autentisitet og for å forsikre seg mot svindlere og sjarlataner. De første miraklene gjaldt særlig tuberkulose, datidens store plage. I nyere tid er fire tilfeller av sklerose blitt helbredet i Lourdes, samt flere kroniske infeksjoner og lammelser. Ingen kreftpasienter er blitt helbredet, og heller ingen medfødte handikap eller genetiske sykdommer. 80 prosent av de mirakuløse helbredelsene gjelder kvinner, 55 prosent av de helbredete er franskmenn, og 48 prosent av miraklene inntraff etter inntak av hellig vann fra Lourdes.5
    Legekomiteen i Lourdes foretar først en sortering av de flere hundre beretninger som hvert år innløper til Lourdes. I øyeblikket behandles femti saker seriøst. For at en helbredelse skal kunne anerkjennes av kommisjonen som mirakuløs, må den være uventet, fullstendig og øyeblikkelig, og dens varige karakter må være etablert i mange år. Når alle kriterier er oppfylt, forelegges sakene for en internasjonal legekommisjon bestående av 25 spesialister på de sykdommer som er på dagsordenen. Legekommisjonen skal ha minst én erklært ateist som medlem for å støtte objektiviteten, og den arbeider i likhet med Helgenkåringskommisjonen etter bestemte kriterier som ofte medfører årtiers saksbehandlinger.6 Hvis denne komiteen til slutt enstemmig erklærer at det er snakk om en spontan, medisinsk uforklarlig helbredelse, sendes saken videre til biskopen i den helbredetes hjembispedømme. Den katolske kirke har dermed det siste ord og avgjør om det er snakk om et mirakel eller ikke, siden dette er et teologisk spørsmål.

    • Skjønnheten i DKK som får en til å rette blikket oppover av kunsten, der man kan løfte blikket oppover av kunsten i malerier, vakker musikk, at vi med hele kroppen tilber Gud ved å bøye kne, ta korsets tegn og bekjenne vår tro. Det er som kanaler inn til vårt indre der Guds rike er.

    Hva jeg er skeptisk til.

    Jeg tror ikke DKK er en fullkommen kirke, heller ikke læremessig. Det tror jeg heller ikke om noen andre menigheter.

    Jeg er skeptisk til mye i DKK. Men det er ikke sånn at jeg tror jeg har det rette svaret heller. Det er bare så mye å forholde seg til, og jeg ønsker egentlig ikke å ha svar, der jeg ikke vet, i fra andre. Jeg må leve på min overbevisning i mitt hjerte. Og min tro er enkel. Jeg tror på en veldig god Gud som viser meg litt av sitt rike. Han er der alltid for meg, Han er oppfyllelsen av de gode frukter som mildhet, trofasthet, medlidenhet, tålmodig, viser Kjærlighet, tro og håp. En fullkommen god Gud, som jeg tilber. Der Jesus er  frelseren, sann Gud og sannt menneske.

    Jeg føler ikke at DKK tar bort noe av den troen, og jeg oppfatter heller ikke at DKK vil at jeg skal bli teolog og være en røst for alt den tror på.  Min enkel tro er Jesus som jeg opplever inni meg.

    Men ytre ting kan påvirke min tro også. For kan jeg stole på følelsene mine alene om hvem Gud er? Det vet jeg ikke. Der må jeg velge troen på at jeg ønsker at den Gud jeg kjenner inni meg er sann. For er Han sannheten, veien og livet, da kan vi mennesker være veldig takknemlige for å ha en slik god Gud. Den største Kjærlighet som er over vårt forstand.

    Det er den troen jeg alene ønsker å beholde. 

    Men når jeg er i tvil, så er det DKK som igjen får meg til å tro på Gud. Da jeg tenker på de mysterier som viser seg som overnaturlige hendelser, som jeg ikke kan gi et naturlig svar på. Det fins flere enn jeg har skrevet om her, men det her er noen, som får meg til å tro, på den tro jeg har på innsiden!
     

    søndag 3. mars 2013



    III. Stille bønn

    2709. Hva er stille bønn? Sta. Teresa svarer: "Stille, indre bønn er etter min mening ikke noe annet enn fortrolig, vennskapelig omgang hvor man på tomannshånd samtaler med den Gud man vet seg elsket av"

    Stille bønn søker den "som min sjel elsker" (Høys 1, 7). Dette er Jesus, og i Ham, Faderen. Han søkes, for å lengte etter Ham er alltid kjærlighetens begynnelse, og Han søkes i ren tro, en tro som gjør at vi fødes av Ham og lever i Ham. Man kan også meditere i stille bønn, men blikket er likevel rettet mot Herren.

    2710. Å velge tidspunkt og varighet for stille bønn er avhengig av hvor fast man er i sin beslutning om å be. Valget er avslørende for hjertets hemmeligheter. Man samler seg ikke i stille bønn bare når man har tid til overs: man tar seg tid til å være til for Herren, fast besluttet på å ikke frata Ham tid underveis, uansett hvilke prøvelser og hvilken tørke møtet kan by på. Det er ikke alltid mulig å meditere, men det er alltid mulig å samle seg i stille bønn, uansett helsetilstand, arbeidsforhold og følelsesliv. Hjertet er stedet for søken og møte, i fattigdom og i tro.

    2711. Å gå inn i stille bønn er som å gå inn i den eukaristiske liturgi: å "samle" hjertet, la hele vårt jeg samles, drevet av Den Hellige Ånd, å bo i den Herrens bolig som vi er, vekke troen for å gå inn til Hans nærvær som venter på oss, la maskene falle og vende vårt hjerte om til Herren som har oss kjær, slik at vi kan overgi oss til Ham som en offergave som skal renses og forvandles.

    2712. Stille bønn er Gudsbarnets bønn, bønnen fra den tilgitte synder som går med på å ta imot den kjærlighet han elskes med, og som vil besvare den ved å elske enda mere igjen. Men han vet godt at hans gjenkjærlighet er den som Ånden utgyder i hans hjerte, for alt er nåde fra Gud. Stille bønn er å gi seg over, ydmyk og fattig, til Faderens kjærlighetsfulle vilje, i stadig inderligere forening med Hans elskede Sønn.

    2713. Slik er stille bønn det aller enkleste uttrykk for bønnens mysterium. Stille bønn er en gave, en nåde; den kan kun tas imot i ydmykhet og fattigdom. Stille bønn er et paktforhold Gud slutter i vårt dypeste jeg. Stille bønn er fellesskap: der danner Den Hellige Treenighet mennesket, Guds bilde, "likt med seg selv".

    2714. Stille bønn er også fremfor noe bønnens høydepunkt. I den stille bønn skjenker Faderen oss "kraft ved sin Ånd, så deres indre kan bli styrket, Kristus feste bo i deres hjerter ved troen, og kjærligheten være den grunn dere er rotfestet i" (Ef 3, 16-17).

    2715. Kontemplasjon er troens blikk, festet på Jesus. "Jeg ser på Ham, og Han ser på meg," sa bonden fra Ars, i bønn foran tabernaklet, på sin hellige sogneprests tid. Å gi akt på Ham er å gi avkall på "meg". Hans blikk renser hjertet. Lyset fra Jesu blikk opplyser vårt hjertes øyne; det lærer oss å se alt i lys av Hans sannhet og Hans medlidenhet med alle mennesker. Kontemplasjon vender også blikket mot Kristi livs mysterier. Den formidler "indre kjennskap til Herren" slik at vi kan elske og følge Ham enda mer.

    2716 Stille bønn er å lytte til Guds Ord. Å lytte slik er langt fra å være noe passivt, det er troens lydighet, det er tjeneren som uten forbehold tar imot sin Herre, barnet som kjærlig klynger seg til sin Far. Stille bønn er å ta del i det "ja" Sønnen sa da Han var blitt tjener, i det "Fiat" som lød fra Herrens ringe tjenerinne.

    2717. Stille bønn er taushet, "tegnet på den kommende verden"eller "taus kjærlighet".I stille bønn er ikke ordene ytringer, men småkvist som nører opp under kjærlighetens ild. I slik taushet, som det "ytre" menneske ikke kan tåle, sier Faderen oss sitt kjødblevne, lidende, døde og oppstandne Ord, og barnekårets Ånd gir oss å ta del i Jesu bønn.

    2718. Stille bønn er å forenes med Kristi bønn i den monn den gjør oss delaktige i Hans mysterium. Kristi mysterium feires av Kirken i eukaristien, og Den Hellige Ånd gjør det levende i den stille bønn, slik at det kan synliggjøres ved kjærlighet i gjerning.

    2719.Stille bønn er kjærlighetsfellesskap som bærer i seg liv for de mange, i den monn den finner seg i å forbli i troens natt. Oppstandelsens påskenatt går gjennom angstens og gravens netter. Dette er de tre intense øyeblikk i Jesu time som Hans Ånd (og ikke "kjødet som er skrøpelig") lar oss gjennomleve i den stille bønn. Vi må gå med på å "våke en time med" Ham.

    http://www.katolsk.no/tro/kkk/k4_07

    onsdag 27. februar 2013




    Et dikt jeg tok vare på fra Den katolske kirke, da jeg var på messe der.

    DU GODE HELLIG ÅND FORNYER ALT.

    Du Gode Hellig Ånd fornyer alt
    Til liv i gledens fylde er vi kalt.

    Du vil ta bolig i oss, og det skjer
    At troens øyne åpnes, og vi ser

    Guds rikes frembrudd som et veldig tre,
    Dets grener bærer oss, og vi må be:

    La sevjen stige og la treet gro!
    Gi du oss del i sennepskornets tro!

    Til Kristus blir vi knyttet fast ved deg
    Hans ja består når vi er fylt av nei

    Kom legg vår delte vilje i hans hånd
    Og gjennopprett vårt liv, o Hellig Ånd

    Av Svein Ellingsen
    

    onsdag 13. februar 2013

    amputert ben, et under?

    En diskusjon:

    I 1640 skjedde et spektakulært mirakel som økte helligdommens popularitet enda mer. Den syttenårige Miguel-Juan Pellicer fra Calanda, førte en dag en vogn med to muldyr da han falt av ridedyret og havnet under hjulet på vognen så det høyre beinet brakk og skinnebeinet ble knust. Han ble brakt til sykehuset, og der amputerte de det høyre beinet fire fingerbredder under kneet. Før operasjonen dro den unge mannen til helligdommen for Søylen for å motta sakramentene, og etter amputasjonen dro han dit igjen for å takke Maria for at han fortsatt var i live. Men siden Miguel-Juan nå ikke lenger kunne arbeide, sluttet han seg til de andre tiggerne som ba om almisser ved inngangen til kirken. I mellomtiden, hver gang oljen på de 77 sølvlampene som var tent i Jomfruens kapell, skulle fornyes, gned han sine sår med den, selv om legen hadde advart mot at oljen forsinket arrdannelsen på beinstumpen.

    Miguel-Juan vendte til slutt tilbake til Calanda med et trebein og en krykke, og han begynte å tigge haltende rundt på landsbygda rundt. Men den 29. mars 1640 kom han tilbake til huset, og om kvelden, etter som vanlig å ha påkalt Vår Frue av Søylen, gikk han til sengs. Da han våknet om morgenen, fant han at han hadde to bein igjen, og han viste sine foreldre at det beinet som hadde vært amputert i to år og fem måneder, hadde de samme arrene på leggen som før ulykken. Det ble straks nedsatt en undersøkelseskommisjon, utnevnt av erkebiskopen, og de kunne til sin forbauselse ikke lenger finne det amputerte beinet som var gravlagt på sykehuset.
    http://www.katolsk.no/biografier/historisk/okt12

    Jeg kjenner den historien fra podcastet Skeptoid. Hvis du er komfortabel med engelsk, kan du der høre eller lese hvordan en skeptiker ville tatt for seg den historien:
    http://skeptoid.com/episodes/4247

    Anbefales. Som jeg har nevnt tidligere, så er det å være skeptisk/skeptiker ikke bare å tvile litt på om noe er sant eller ikke. Det er først når man gjør en innsats for å finne frem informasjon som kan kaste lys over det man nettopp har hørt eller lest, og lærer seg metoder som er gode for å prøve å komme til bunns i saker, at det å være skeptisk blir interessant.
    (kosdo)

    Hei Kosdo!
    Jeg er for at man er skeptisk, det er bare sundt. Så vi er enige der. Jeg mener også DKK har en sund skepsis for mirakler. Når de bruker 25 spesialister som bruker mange år på å undersøke om noe er et mirakel eller ikke + at det må være minst en ateist av dem, da mener ihvertfall jeg at de har en sunn skepsis og vil fram til sannheten.

    Det virker som den saken med gutten som har amputert beinet også har blitt fulgt opp av kirken.
    Jeg er vel litt skeptisk til hva skeptoid har kommet fram til også jeg da. De mener de har funnet svaret fordi de tror gutten kan ha skjult beinet sitt i to år. Men det rimer ikke helt for meg med hva katolsk.no skriver ihvertfall, for der har legen peiling på at de har amputert beinet. For det står:I mellomtiden, hver gang oljen på de 77 sølvlampene som var tent i Jomfruens kapell, skulle fornyes, gned han sine sår med den, selv om legen hadde advart mot at oljen forsinket arrdannelsen på beinstumpen.
    Og jeg regner med at legen viste om og så på såret til beinstubben da. For meg er ihvertfall det logisk. Og en ting til jeg stusser over er at gutten har jo fått et trebein og en krykke. Han kan vel ikke ha fått det om de ikke visste at han har amputert?
    Og det står også: Han ble brakt til sykehuset, og der amputerte de det høyre beinet fire fingerbredder under kneet.
    Og de visste til og med hvor beinet de amputerte lå, men de skal ikke ha visst at de amputerte guttens bein?

    hentet fra http://jo-forum.tk/forum/viewtopic.php?t=4304&postdays=0&postorder=asc&highlight=amputert&start=50

    mandag 11. februar 2013

    Guds eksistens

    Om Gud skal være fysisk her i universet så må han være en del av skapelsesverket og kan ikke være skapt. Om Gud fins så må han være utenfor universet og ha vært der fotoner og protoner gjorde så det store Big Bang ble til. For det er et spørsmål jeg stiller meg. Hvordan ble fotoner og protoner skapt, og fantes det noe mere enn disse partikler da? De må jo ha funnets et sted, var det et annet univers? Om noen vet det jeg funderer over så vil jeg gjerne svarene på det.
    Det samme gjelder livet. Hvordan kan liv bli til uten noen form for liv? Kan liv komme av dødt matriale? Det virker som liv har en tilstand at de kan forandre seg og utvikle seg, det opplever jeg ikke at dødt matriale gjør. Kommer liv til av ingenting? Skapelsen ble jo ihvertfall til fra noe.
    Og det kan ha vært en mulighet at Gud har blitt menneske og blitt en fysisk skapelse her på jorden. Han påstod det selv. At han og Gud var ett, og at om noen har sett Jesus så har de sett Gud. Jesus påstod å være Lyset og Livet, og at ingen kommer til Gud uten gjennom Jesus. Jesus gjorde mange under og overnaturlige ting, etter hva mange vitner om og det har blitt skrevet ned. Han var veldig radikal og hadde en myndighet som de forundret seg over, og som er ganske spesiell. Mange opplever å møte han også idag.

    Men jeg er enig med deg at følelser er noe som ikke beviser at Gud fins til. Følelser kan bare være noe som lurer oss. Vi bruker bare noen få prosent av hjernekapasiteten og det er mye i våre følelsesliv vi ikke forstår. Som å se syner og høre Gud tale, som å være i himmel eller helvete. Det kan være synsbedrag. Og en fred over vår forstand, eller en enorm kjærlighet. Kommer det fra noen uten fra eller ikke, det kan vi ikke bevise selv om vi føler det, fordi vi ikke vet helt hva som bor i oss. Det kan være en suggesjon, vi kan oppleve selvhypnose, eller hypnose eller placebo.

    Det Jesus gjorde kan også være placebo ( jeg kaller det tro heretter, fordi det er det placebo er) Jesus mente at vi kunne gjøre hva som helst om vi tror. Hvor mye er sant i det? Kan uhelbredelige sykdommer bli helbredet gjennom tro? Det er noen som mener det.

    Jeg er skeptisk av meg (selv om du kanskje ikke syns det) Men jeg er bare interesert i helbredelser som kan dokumenteres og bevises. De hvor man ikke har noe svar. Som likkledet til Jesus. Hvordan har bildet av han kommet på det likkledet? Det er blitt festet på likt et foto. Noe som var helt umulig å få til i "gamle dager". http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Avtrykket-av-en-korsfestet-ble-skapt-ved-et-mirakel-6735511.html
    Jeg er klar over at enkelte skeptikere bare er åpne for sin egen skepsis og ikke godtar forskning som viser noe annet. Men for meg så er ikke de riktige skeptikere.

    I DKK så fins det stor skepsis til overnaturlige ting. F.eks når Padre Pio fikk stigmata så nektet de han å holde messe i 7 år, og prøvde å gjemme han bort, fordi de ikke ønsket menneskehysteri. Han ble undersøkt av leger, og til slutt så måtte de tro på det. Mange har også opplevd merkelige ting med han. At han har vært flere steder på en gang, noe en offiser kunne fortelle, miltær flyvere har sett padre pio i luften som har hindret de i å bombe, noe som gjorde at de ble skremt. (og de er ikke så lettskremte) Padre pio har også helbredet mange, bla. en jente som var blind kunne se, selv om hun ikke har pupiller. Noe mange spesialister har prøvd å undersøke og forklare. Det står her:


    Gemma, even though without pupils, had her eyesight–
    she could see. The doctor declared that
    Gemma’s eyes were in no condition to see. There was
    no medical explanation for it.
    Many doctors from all over Italy requested to
    examine Gemma’s eyes. This extraordinary cure, and
    the prophecy preceding it,aroused enormous interest
    in the Italian press during the summer of 1947.
    Gemma’s sight continued to improve and she was
    able to go to school and learn how to read and write.
    She was able to lead a perfectly normal life.
    http://www.padrepiodevotions.org/april-june2002.pdf

    Padre Pio døde i 1968 og hans legeme er inntakt. Første gang jeg hørte om det var om legenden til den hellige Sunniva. Det stod at hun ble funnet i en hule som var stengt sammen med hennes folk. De andre var bare skjellet, men hun var helt intakt, og det så ut som hun sov. Da jeg leste det så tenkte jeg at det her er bare eventyr, men så viser det seg at mange helgener er inntakte. De råtner ikke som vanlige folk gjør. Man kan lese om Padre Pio her: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/padrepio
    DKK er også nøye med å dokumentere helbredelser. Man kan lese om helbredelser i Lourdes her:
    Siden 1858 har det skjedd omkring 30.000 helbredelser i byen, hvorav rundt 7.000 er dokumentert (pr 2006). Et legekontor ble etablert i Lourdes i 1882 for å slå fast helbredelsenes autentisitet og for å forsikre seg mot svindlere og sjarlataner. De første miraklene gjaldt særlig tuberkulose, datidens store plage. I nyere tid er fire tilfeller av sklerose blitt helbredet i Lourdes, samt flere kroniske infeksjoner og lammelser. Ingen kreftpasienter er blitt helbredet, og heller ingen medfødte handikap eller genetiske sykdommer. 80 prosent av de mirakuløse helbredelsene gjelder kvinner, 55 prosent av de helbredete er franskmenn, og 48 prosent av miraklene inntraff etter inntak av hellig vann fra Lourdes.5
    Legekomiteen i Lourdes foretar først en sortering av de flere hundre beretninger som hvert år innløper til Lourdes. I øyeblikket behandles femti saker seriøst. For at en helbredelse skal kunne anerkjennes av kommisjonen som mirakuløs, må den være uventet, fullstendig og øyeblikkelig, og dens varige karakter må være etablert i mange år. Når alle kriterier er oppfylt, forelegges sakene for en internasjonal legekommisjon bestående av 25 spesialister på de sykdommer som er på dagsordenen. Legekommisjonen skal ha minst én erklært ateist som medlem for å støtte objektiviteten, og den arbeider i likhet med Helgenkåringskommisjonen etter bestemte kriterier som ofte medfører årtiers saksbehandlinger. http://www.katolsk.no/biografier/historisk/feb11