22. desember 2008
16. desember 2008
Korstog for ekumeniken

Jeg henger meg med på "kors-toget" for ekumenik som Charlotte Therese har startet.
Jeg tror på enheten fordi en kropp uten enhet ikke fungerer som den skal.
Jeg tror at nærmere vi kommer Gud, mer vil vi få kjærlighet til hverandre. En slik kjærlighet som Faderen har til Sønnen, og Sønnen har til oss, så Han ga sitt liv for vår skyld.
Jeg vil bidra med en bønn i fra Pave Johannes Paul II:
En bønn i fra Pave Johannes Paul II
En bønn i fra Pave Johannes Paul II
Hellighets Ånd,
guddommelige vindpust som beveger universet,
kom og forny jordens åsyn!
Vekk i dine troende lengselen
etter fullkommen enhet
så de kan være et virksomt tegn for verden
og et redskap for den inderlige forening
med Gud og med alle mennesker.
Kom, kjærlighets og freds Ånd!
Fellesskapets Ånd,
Kirkens sjel og styrke,
la nådegavenes og tjenestenes rikdom
bidra til Kristi legemes enhet,
la legfolk, ordensfolk og presteskap
harmonisk arbeide sammen
for å bygge Guds rike.
11. desember 2008

19 juni 1994
Fars dag - San Francisco
Jahve, min Skapare och Fader över alla folk, jag älskar dig. Det finns verkligen inte någon fader som du. Fader, jag erkänner att våra hjärtan är förhärdade och, åh, så långt från ditt älskande hjärta...
Vi kan inte säga att vi har svarat på din kärleks storhet, nej, våra öron har inte varit lyhöra, vi har inte brytt oss om dig...
Vi har gjort uppror mot dig. Fader, vi är fulla av elände och nästan oslagbara i fråga om synd. Våra hjärtans viskningar är svekfulla och våra själar mörka som natten. Åh, Fader, jag erkänner att vi har förvandlat ditt hus till ett ödlornas och spindlarnas tillhåll. ¨
Trots det, var inte din hand overksam, utan du fyllde oss med goda ting! Fader, i vår oerhörda stolthet, har vi förrått din avbild, vi har begått ett dubbelt brott, till trolöshet har vi lagt splittring. Vi har inte försett de törstiga med vatten, vi har inte gett bröd åt de hungrande.
Ondskan är vårt dagliga bröd och får himlens grundvalar att skakas... Vår splittring har gjort oss till förmultnade löv. Kan vi säga: ”vi har åkallat ditt namn med en röst”? ¨
Trots detta, Fader, upphör aldrig dina läppar, som dryper av nåd, att med välsignelser kalla oss tillbaka. I ditt förbarmande vänder du dina ögon till oss människobarn: ditt majestät stiger ner till jorden och planterar vingård efter vingård. Välsignad vare dem som du besöker, och bjuder att vandra med dig i dina himmelska gårdar! Fader, våra överträdelser tynger oss och våra hjärtan är fyllda med skuld, trots detta, utplånar du i din barmhärtighet allt ont.
Finns det någon som minns dig?
Finns det någon som ägnar dig en tanke?
Finns det någon som tröstar dig?
Min dotter? Ta emot Min frid. Se, Jag fördömer ingen. Min blomma, hör på Mig: För tillbaka Mina barn till Mig - blidka Min vrede mot dem! Låt detta bli Min gåva på fars dag.
Kom ihåg, Min dotter, så som du gjorde idag, att Jag är deras ende fader, deras följeslagare och deras bästa vän - den Oförvitlige som vakar över dem och älskar dem. Jag är deras helige vän. Säg Mina barn, att de borde knyta vänskapsband med Mig och förtrösta på Mig.
Hör på Mig, för Min skull, var uthålliga i bönen - ni är bundna av de löften ni så frikostigt gav Mig, era trohetslöften till er Fader. Jag är Jahve och ni är bundna till Mig med kärlekens band. Åh, Min dotter, tillfredsställ er Faders längtan efter sina barn genom att alltid frambära er själva som ett offer.
Låt Mig använda dig att tala till deras hjärtan och väcka deras kärlek. Mina suckar är ingen hemlighet för dig, Mitt barn. Bär fram Mitt budskap med mildhet. Jag är alltid med er. Var inte rädda - ju mer du går framåt, desto mer borde du böja ditt huvud. Fatta nytt mod, mot slutet skall Jag förnya er alla i Min kärlek.
30. november 2008
23. november 2008

MIN TÖRST ÄR STOR EFTER DE ELÄNDIGA SJÄLARNA
26 juni 1994
Ottawa, Kanada
Herre?
Jag är... Varför bleknar du bort som en skugga?
Jag aktas inte för mycket... Jag ser hur de undviker mig - hur många gemena saker måste de fortsätta att säga om mig? De besvarar min vänskap med att förneka mig, trots att allt som jag har gjort är din vilja. Jag ber för dem, offrar mig för dem. Kan du inte försvara min sak?
Frukta inte, Jag är nära dig. Låt dessa saker ha sin gång, för med detta offer kan Jag rädda många själar som är på väg mot fördärvet. Åh, Vassula... en dag skall Jag visa dig den stora samling själar som Jag räddade genom de sår dina motståndare tillfogade dig och genom dina försoningsoffer. Min kärlek för själar övergår varje förstånd och Jag säger dig, Min törst är stor efter de eländiga själarna! Hur skulle Jag kunna förbli likgiltig, Vassula? Hur? När mängder av alla jordens länder förfaller till avfall och uppror? Dagens uppror är till och med större än det stora upproret ur det förgångna.
Överger en herde sin hjord? Jag är din herde och Jag älskar Min hjord. Men nu skall du och Jag fortsätta arbetet tillsammans - din möda är inte förspilld och Mitt Hjärta jublar varje gång dina läppar uttalar Mitt Namn.
Varje minsta del av Min kropp älskar dig... Kom, stöd dig mot Mig och släck Min törst genom att föra själar tillbaka till Mig, och Jag skall i gengäld fortsätta att sända dig till alla jordens länder att förkunna Min kärlekshymn; och över dig, Min myrra, skall Min skugga vila och bekräfta att Jag är verkligen är nära, ty Mina tecken skall åtfölja dig. Kom nu.
http://www.slig.se/SantLiv/slig/B7atervand.html#anchor%20eyes
19. november 2008
17. november 2008
JAG HERREN, ÄR ANDE
9 mars 1993
Maranatha! Kom!
Maranatha! Kom!
Jag ger dig Min frid. Jag är nära dig, Jag står utanför din dörr, Min älskade! Jag ber dig att tänka på liknelsen Jag gav om fikonträdet; så snart kvisten blir mjuk och bladen spricker ut vet du att sommaren är nära. När du ser allt detta hända är också Jag nära, utanför din dörr. Dagen och timmen känner ingen människa, inte himlens änglar, inte ens Sonen, ingen utom Fadern.
Matt 24. 32-36 Lär av en jämförelse med fikonträdet. När kvisten blir mjuk och bladen spricker ut vet ni att sommaren är nära. På samma sätt vet ni när ni ser allt detta hända att han är nära, utanför dörren. Sannerligen, detta släkte skall inte förgå förrän allt detta händer. Himmel och jord skall förgå, men mina ord skall aldrig förgå. Dagen och timmen känner ingen, inte ens himlens änglar, inte ens Sonen, ingen utom Fadern.
Skapelse! Hur har Jag inte längtat efter att samla er, så som hönan samlar kycklingarna under sina vingar, men många av er vägrar att komma. När stunden kommer kan ni inte säga att Jag inte prövade alla vägar för att samla er i Mitt heliga Hjärta och berätta om Min stora kärlek. Ni fortsätter ensamma er väg och irrar omkring i ödemarken. Jag skall snart komma över er och sänder nu budbärare efter budbärare för att ropa ut nyheterna - var beredda!
Herre, jag är lycklig och full av glädje, maranatha!
Var inte rädd. Med stor omsorg lyssnar Jag till varje andetag du tar. I denna fastetid ber Jag dig; predika, Min duva, predika, profetera och bry dig inte om de som anklagar dig, som granskar dig och dömer dig felaktigt. Älska och var saktmodig. Säg Mig, Mitt barn, kan ett ord eller en mening i skriften tas ur sitt sammanhang och analyseras?
Nej, Herre, för det kan då bli en motsägelse till något annat du har sagt.
Detsamma gäller för dessa budskap. Jag har sagt dig att Jag är den ende lagstiftaren och domaren.
Jakob 4:12 Det finns bara en lagstiftare och domare, han som kan rädda och förgöra. Men vem är du som dömer din nästa?
Vassula, må dina ögon och ditt hjärta endast söka det som är fördolt, den eviga saligheten finns i de osynliga tingen. Jag gläder Mig över ditt elände och din svaghet! Vet att den undervisning Jag ger är för din frälsning och din frihet, ty där Min Ande är, där är frihet. Jag, Herren, är Ande.
Skriv:
”Det som blir sått som en kropp med fysiskt liv, uppstår som en kropp med ande. Finns det en kropp med fysiskt liv, så finns det också en med ande.
Joh 4:2 Gud är ande, och de som tillber honom måste tillbe i ande och sanning.
2 Kor 3:18 Och alla vi som utan slöja för ansiktet skådar Herrens härlighet förvandlas till en och samma avbild; vi förhärligas av denna härlighet som kommer från Herren, Anden.
Och så står det skrivet: Den första människan, Adam, blev en varelse med liv.
Men den siste Adam blev en ande som ger liv. Det andliga kommer alltså inte först, utan det fysiska; därefter kommer det andliga. Den första människan kom från jorden och var jord; den andra människan kom från himlen. Som den jordiska var, så är också de jordiska, och som den himmelska är, så är de himmelska. Och liksom vi blev en avbild av den jordiska, skall vi också bli en avbild av den himmelska.
Men det vill jag ha sagt, bröder: kött och blod kan inte ärva Guds rike, och det förgängliga kan inte ärva oförgänglighet.
Vad jag nu säger er är ett mysterium: vi skall inte alla dö, men vi skall alla förvandlas, i ett nu, på ett ögonblick, vid den sista basunens ljud. Ty den kommer at ljuda, och så uppstår de döda i oförgänglig gestalt, och vi förvandlas.
Detta förgängliga måste kläs i oförgänglighet och detta dödliga kläs i odödlighet. Men när det förgängliga kläs i oförgänglighet och det dödliga i odödlighet, då blir det som skriftordet säger: Döden är uppslukad och segern vunnen. Död, var är din seger? Död, var är din udd?
Dödens udd är synden, och synden har sin kraft i lagen. Gud vare tack som ger oss segern genom vår herre Jesus Kristus.
1 Kor 3:44-57 Men när det förgängliga kläs i oförgänglighet och det dödliga i odödlighet, då blir det så som skriftordet säger: Döden är uppslukad och segern är vunnen. Död, var är din seger? Död, var är din udd? Dödens udd är synden, och synden har sin kraft i lagen.
Stå därför fasta och orubbliga, Mina kära bröder, och ge ut er helt i arbetet för Herren. Ni vet ju att han inte låter er möda vara förspilld.”
Ja, Jag befriade dig från syndens och dödens lag. Kom, förbli Mig trogen tills ditt lopp är fullbordat; Jag, din Skapare, skall avsluta det med dig. Med Mig skall du inte frukta; med Mig skall ditt bord vara fullt.
Jag skall aldrig överge dig.
16. november 2008
Arianismen - Jesus ikke Gud

Man merker at de vranglærer som Kirken slet med i begynnelsen har kommet tilbake. De har fått andre navn, men mye er likt. Det finns mange kristne idag som faller vekk fra kristendommen, og som fornekter Jesus som Gud. De har mange likhetstrekk med arianismen som heller ikke trodde på treenighetlæren.
Det står om arianismen på Wikipedia:
Arianismen er en teologisk lære som har som bakgrunn fra den aleksandrinske presten Arius' lære. Arius levde cirka 260-336.
Ifølge arianismen er Sønnen (Jesus Kristus) et skapt vesen, den første og høyeste av alle skapte vesener, men han er ikke guddommelig. Det har vært en tid da Guds Sønn ennå ikke var, er en kort slagordsform av arianismens kjernepunkt på kristologiens område. Faderen (Gud) har skapt Sønnen av intet, og senere enn ved tidenes morgen. Selv om Sønnen er Faderens mest fullkomne verk er de vesensforskjellige, og Guds Sønn kalles Sønn kun i samme forstand som menneskene kalles Guds folk. På samme vis er Den Hellige Ånd Faderens nest mest fullkomne skaperverk. Faderen er altså alene størst, og Treenighetsbegrepet kan ikke appliseres om Gud.
Arianismen hadde tidvis stor utbredelse, men ble fordømt av biskop Alexander av Alexandria i år 319 og deretter ved konsilet i Nikea i 325. I Nikea ble det fastslått at Guds sønn har samme guddom som Faderen. Arianerne ble avvist og ekskludert.
Keiser Konstantin den store opphevet fordømmelsen allerede i 327. Keiser Konstantius II gjorde arianismens kristologi til et dogme i Romerrikets statsreligion. Men biskop Alexander og hans etterfølger Athanasius nektet å gjenoppta Arius i Kirken. Etter mange årtiers forbitrede stridigheter mellom Arius' og Athanasius' tilhengere («Den arianske strid»), ble arianismen fordømt på nytt under det første konsil i Konstantinopel i 381.
Det økumeniske konsil i Nikea la grunnen for den såkalte nikenske trosbekjennelse, som for de fleste kristne trossamfunn enn i dag er det fremste av de oldkirkelige symboler, dvs. felles dogmatiske definisjon av kristen tro. Den form av bekjennelsen som benyttes i vår tid, er den justerte versjon som ble til ved konsilet i Konstantinopel; den nikensk-konstantinopelitanske trosbekjennelse.
Ettersom Wulfila, goternes første biskop, forstod seg som tilhenger av arianismen, fikk arianismen stor spredning blant de germanske folk, og de holdt lenge fast på denne lære. Ved synoden i Toledo 589 bekjente de germanske visigoterfolket seg til den katolske lære, men blant langobarderne levde arianismen videre til inn på 700-tallet.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Arianisme»
Ifølge arianismen er Sønnen (Jesus Kristus) et skapt vesen, den første og høyeste av alle skapte vesener, men han er ikke guddommelig. Det har vært en tid da Guds Sønn ennå ikke var, er en kort slagordsform av arianismens kjernepunkt på kristologiens område. Faderen (Gud) har skapt Sønnen av intet, og senere enn ved tidenes morgen. Selv om Sønnen er Faderens mest fullkomne verk er de vesensforskjellige, og Guds Sønn kalles Sønn kun i samme forstand som menneskene kalles Guds folk. På samme vis er Den Hellige Ånd Faderens nest mest fullkomne skaperverk. Faderen er altså alene størst, og Treenighetsbegrepet kan ikke appliseres om Gud.
Arianismen hadde tidvis stor utbredelse, men ble fordømt av biskop Alexander av Alexandria i år 319 og deretter ved konsilet i Nikea i 325. I Nikea ble det fastslått at Guds sønn har samme guddom som Faderen. Arianerne ble avvist og ekskludert.
Keiser Konstantin den store opphevet fordømmelsen allerede i 327. Keiser Konstantius II gjorde arianismens kristologi til et dogme i Romerrikets statsreligion. Men biskop Alexander og hans etterfølger Athanasius nektet å gjenoppta Arius i Kirken. Etter mange årtiers forbitrede stridigheter mellom Arius' og Athanasius' tilhengere («Den arianske strid»), ble arianismen fordømt på nytt under det første konsil i Konstantinopel i 381.
Det økumeniske konsil i Nikea la grunnen for den såkalte nikenske trosbekjennelse, som for de fleste kristne trossamfunn enn i dag er det fremste av de oldkirkelige symboler, dvs. felles dogmatiske definisjon av kristen tro. Den form av bekjennelsen som benyttes i vår tid, er den justerte versjon som ble til ved konsilet i Konstantinopel; den nikensk-konstantinopelitanske trosbekjennelse.
Ettersom Wulfila, goternes første biskop, forstod seg som tilhenger av arianismen, fikk arianismen stor spredning blant de germanske folk, og de holdt lenge fast på denne lære. Ved synoden i Toledo 589 bekjente de germanske visigoterfolket seg til den katolske lære, men blant langobarderne levde arianismen videre til inn på 700-tallet.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Arianisme»
Fra katolsk.no kan man lese om Arianisme : http://www.katolsk.no/biografi/vercelli.htm
13. november 2008
Livets ånd

Sjelene i skjærsilden kan ikke tenke at:
"her er jeg, og det har jeg fortjent på grunn av mine synder,
"eller "jeg skulle ønske jeg ikke hadde syndet,
for da ville jeg vært i paradis,
"eller "den personen der vil dra herfra før meg,
"eller "jeg vil dra herfra før ham.
"De kan ikke huske det gode eller onde i sin fortid
eller det andre har gjort.
Deres glede over Guds vilje, hans gode vilje,
er så stor at de ikke har tanke for seg selv,
men bare dveler ved sin glede over Guds plan…
Bare én eneste gang forstår de årsaken for deres renselse:
I det øyeblikk de forlater dette livet.
Etterpå forsvinner denne viten.Omsluttet av kjærlighet,
ute av stand til å avvike fra den,
kan de bare ønske kjærlighet.
Bare gleden i paradis kan sammenlignes
med den glede sjelene opplever i skjærsilden.
Ettersom syndens rust fortæres
er sjelen mer og mer åpen for Guds kjærlighet.
Slik en gjenstand som er tildekket
ikke kan gjennomtrenges av solens stråler,
på samme måte,
med det samme sjelens dekke er blitt fjernet
åpner den seg fullstendig for solstålene.
Derfor søker sjelen å kaste av seg alle hindringer
så den kan løftes opp til Gud;
og det er slike hindringer
som gjør at sjeler lider i skjærsilden.
Ikke så å forstå at sjelene dveler ved sin lidelse;
De dveler snarere ved den motstanden de føler i seg selv
mot Guds vilje,
mot hans intense og rene kjærlighet
som ikke ønsker annet
enn å trekke dem til deg.
Og jeg ser lyn
som skyter ut fra den guddommelige kjærlighet til skapningene,
så intens og brennende at den ikke bare hadde tilintetgjort kroppen,
men også sjelen hvis det hadde vært mulig.
Sjelen blir som gull,
som blir renere når det blir smeltet
og alt slagg blir skilt ut…
Dette, kjærlighetens siste stadium,
er Guds rene og intense kjærlighet alene.
Guds overveldende kjærlighet
gir sjelen glede som overgår ord.
I skjærsilden utelukker ikke stor glede og stor smerte hverandre.
av den hellige katarina av Genova
10. november 2008
Sandom Retreatsenter

Jeg blir ofte et mellomledd mellom min datters farmor og min brors kone som har funnet ut at de har felles slektninger. Derfor har jeg fått med meg en del om slekten Botten fra Lom. Jeg fikk for et par dager siden låne en bok fra min datters farmor som heter " Den bedende fjellbonden". Det er en rørende bok, om en mann, Fredrik Botten som har bedt for andre i hele sitt liv, og fått 30 000 brev gjennom årene. Mange skriver takkebrev fordi de har blitt helbredet.
Fredrik Botten er også snekker og det er han som har bygde Sandom hvor de bodde før de solgte det til Edvin Løvås.
I boka sier Fredrik Botten:
"Men så drev jeg Sandom i seks år før jeg skilte meg frå garden. Nå er der ombygd på forskjellige måter som du vet, og drives som retreatsenter, dvs. et miljø for stillhet, bønn og bibelmeditasjon. Ja, tenk det! Og det som har skjedd der, synes jeg er som et eventyr, la Fredrik til.
Da jeg flyttet over vannet - til Botten, ble de altså boende så og si rett over på andre sida. Botten ligger høgt og fritt, med god utsikt over til Sandom med sitt klokketårn på tunet, retreatsenterets symbol. Og daglig kan de høre klokka som ringer inn til gudstjeneste og andakter i kapellet. Fredrik deltik også mange ganger når han hadde anledning, særlig i helgene. Også der han har fått være til velsignelse for sjuke med sin forbønnstjeneste."
For meg som brenner for enhet syns det er veldig spennende å lese om Edin Løvås og Sandom Retreatsenter som er det første retreatsenter i Norge, og det første senter som arbeider for ekumenik.
Jeg har funnet litt på nettet om Edin Løvås og det står bl.a:
Pådriver, ideolog og samlende skikkelse var Edin Løvås. Han var midt i trettiårene, men hadde allerede bak seg 15 år som omreisende forkynner, og visste hvor skoen trykket i predikanters og andre kristnes fromhetsliv. Personlige kriser, både i familen og i yrket, hadde ført til at han søkte dypere i den gamle, felleskirkelige åndelige arv. I jobben var han fyrig evangelist. I fritiden leste han kristne mystikere. Selv sporer han røttene til retreatinteressen helt tilbake til sine første dager som nyomvendt, da han fikk heftet Ham selvav amerikanske A. B. Simpson i hendene: «Det er Kristus; det er ham selv. Det er Jesu Kristi person vi behøver.»
Som ung mann hadde også Edin – man er på fornavn med den mannen – hatt en av sine mystiske opplevelser. Han hadde sett Jesus Kristus med sine egne øyne, som en lysende skikkelse i rommet. I 1946, året etter krigen, bad han en dag Gud om å få en nøkkel til vekkelse i en ny tidsepoke. Da fikk han et annet syn. En setning kom dalende ned fra himmelen. Den stod liksom skrevet i rommet foran ham, forteller Edin, og den lød: «Vår tid trenger Kristus-disipler.» Den gangen var disippelbegrepet ute. Ingen moderne kristen i takt med sin tid ville snakke så gammelmodig om hva det var å følge Jesus. Ikke desto mindre vokste setningen til en visjon i den unge predikanten. Fire år senere fant den sitt språk i hans første bok: Kanskje dette er veien?
Som ung mann hadde også Edin – man er på fornavn med den mannen – hatt en av sine mystiske opplevelser. Han hadde sett Jesus Kristus med sine egne øyne, som en lysende skikkelse i rommet. I 1946, året etter krigen, bad han en dag Gud om å få en nøkkel til vekkelse i en ny tidsepoke. Da fikk han et annet syn. En setning kom dalende ned fra himmelen. Den stod liksom skrevet i rommet foran ham, forteller Edin, og den lød: «Vår tid trenger Kristus-disipler.» Den gangen var disippelbegrepet ute. Ingen moderne kristen i takt med sin tid ville snakke så gammelmodig om hva det var å følge Jesus. Ikke desto mindre vokste setningen til en visjon i den unge predikanten. Fire år senere fant den sitt språk i hans første bok: Kanskje dette er veien?
De fikk det ikke lett. Disippelkretsen ble uglesett og motarbeidet i sitt eget kirkesamfunn, og sett på som noen særinger fra mer etablert kirkelig hold. Retreat var noe fremmed. Meditasjon noe skummelt. Liturgier noe livsfjernt. Klosteraktige livsformer noe mistenkelig. Det gikk sakte med oppslutningen fra kristne flest. I tjuefem år var det vesle, ombygde småbruket i Ottadalen Norges eneste retreatsted. Ikke før i 1980 fikk Sandom sin første avlegger, Tomasgården, på et enda mindre småbruk på Kornsjø ved Halden. Omtrent samtidig begynte Lia gård med sine familieretreater, på et større, men desto mer avsides gårdsbruk ved Koppang.
«Katoliserende tendenser.» Slik lød ett av ankepunktene mot Sandom og Disippelkretsen, og anklagen var ikke uten grunn i virkeligheten. En ting var det liturgiske livet, med enkelte lån fra den katolske arv, en annen var kommunitetsliv og de klosterlignende forhold. Meditasjon var også noe heller katolsk og i alle fall fremmed. Det de færreste visste, og som Edin og hans venner også klokelig unnlot å gjøre oppmerksom på, var at Jesusmeditasjonen de drev med attpåtil var inspirert av Ignatius av Loyola, grunnleggeren av jesuittordenen, for protestanter selve symbolet på det verste ved katolisismen og dens vesen.
I sitt liv som omreisende predikant pleide Edin Løvås å tråle antikvariater på jakt etter åndelig litteratur. Der var han også kommet over «St. Ignatius af Loyola’s Exercitiebog» i dansk utgave fra 1938. Han leste den, og oppdaget ganske snart at jesuittene i bunn og grunn er nettopp det – jesu-itter. Det Ignatius veileder sine ordensbrødre og andre lesere til, er hvordan de kan finne inn i et inderlig personlig forhold til Jesus, og lytte til hans stemme i sine liv. Han anbefaler blant annet å leve seg inn i evangelietekstene ved hjelpe av fantasien og forestillingsevnen. Jesusmeditasjon, med andre ord.
Det hører til historiens ironiske kuriositeter at nettopp i de årene Edin fordypet seg i Ignatius’ åndelige øvelser, var Det norske storting i gang med å fjerne den famøse «jesuitterparagrafen»fra Grunnloven. Først året etter den første retreaten på Sandom, i oktober 1956, ble riket «offisielt åpnet» for den spiritualiteten Disippelkretsen hadde latt seg inspirere av.
I virkeligheten hadde representanter for denne fromheten allerede vært i landet i generasjoner. St Joseph-søstrene er en gren på det ignatianske tre. I lang tid tjente de det norske samfunnet med sykehus i en lang rekke byer fra sør til nord i landet. Etter som det offentlige helsevesen ble bygd ut, begynte noen av de yngre St Joseph-søstrene å se seg om etter andre måter å avhjelpe nød i Norge. De blinket ut den åndelige nøden. Noen av dem utdannet seg til åndelige veiledere. Tidlig på 1990-tallet etablerte de St Joseph Retrettsenter på Nesøya i Asker, og siden har stadig flerefunnet veien dit til retretter og åndelige veiledningssamtaler.
Ikke minst har et anseelig antall lutherske prester funnet en kilde til fordypet trosliv i den ignatianske veiledningen søstrene praktiserer. Noen av disse har nok sett på den tverrkirkelige og lavkirkelige retreatformen som Sandom representerer, som noe for «lett» når de først skulle søke mot kirkens gamle tradisjon. Samtidig har søstrene på Nesøya også vært en berikelse for resten av den norske retreatbevegelsen. De har gladelig delt av sin lengre, dypere og kontinuerlige tradisjon for retreat og veiledning, og har bidratt vesentlig til opplæring av veiledere på flere av de andre retreatstedene.
St Joseph-søstrene har gitt norske kristne en gave som vi nå er i ferd med å pakke ut. I jubileumsåret for Sandom og den bevegelsen som springer ut derfra arrangerer for eksempel både Presteforeningen og Institutt for Sjelesorg kurs som skal gi en første erfaring med ignatiansk åndelig veiledning for deltakerne. I begge kursene inngår en retreat – og ingen av dem hadde kunnet gjennomføres uten retreatstedene og den erfaring med veiledning som etter hvert finnes der. http://retreater.no/index.php?section=ressurser&doc=1874
Sandom retreatsenter: http://www.sandomstiftelsen.no/sandom/sandomstart.htm
St. Joseph søstrene og retrettsenter http://www.katolsk.no/artikler/nesoya.htm
For meg kan det virke som at det finns en sammenkobling mellom de som elsker bønn og ekumenik. Og motsatt..
7. november 2008
Kristuskransen

"Kristuskransen består av 18 perler med ulik størrelse, farge og form - hver med sin spesielle betydning.
De minner oss om de viktigste sidene ved Jesu liv og gjerning samtidig som de peker på viktige sider ved det å være menneske på jorden, skapt av Gud.
Vi beveger oss fra perle til perle, og beveger oss samtidig gjennom ulike områder av livet som det er viktig å holde fram for Gud i bønn. Vi beveger oss også fra sted til sted i Jesu liv, med muligheten til å knytte vårt eget liv til hans. Vi berører perlene, og ber samtidig Gud berøre oss med det Jesus har gjort for å helbrede og frelse. Og det gjelder ikke bare oss selv; Kristuskransen minner oss også om å be for andre og for hele Guds verden og skaperverk.
Perlene er altså symboler. De har ingen mening i seg selv, men når vi bruker dem, fyller vi dem selv med en dypere, åndelig mening. Perlene ligner selvsagt heller ikke det aller minste på de forhold eller sannheter som de peker på. Den gyldne Guds-perlen, for eksempel, ligner selvsagt ikke det aller minste på Gud. Men det gjør heller ikke den største og klareste stjerne i universet, så hvorfor ikke holde seg til en enkel, barnslig liten perle? På en enkel, leken måte kan selv noe så smått brukes til å symbolisere Gud og formidle hans håp, tillit og kjærlighet."
Her kan du lære deg hva de forskjellige perlene betyr, og hvordan man ber rosenkransen. Siden er interaktiv og forklarer det på en enkel måte: http://www.imesterenslys.no/kransen.htm
Eller her: http://www.kristuskransen.dk/?tekst_id=65
2. november 2008
KÄRLEKEN SKALL ÅTERVÄNDA SOM KÄRLEK
10 oktober 1988
Jesus?
Jag Är.
Välsignad vare Herren.
Jag älskar dig dotter för denna tro som du ger Mig. Var inte orolig. Stöd dig mot Mig och lyssna till Mitt Hjärta - detta Hjärta som söker efter er alla och älskar er men som många fördömer. Dotter, be till Mig ofta om att ge dig Min styrka. Be tillsammans med Mig denna bön.
En bön om Min återkomst:
Kom Herre! Återvänd till oss. Lyssna till våra klagande rop från denna vildmark;känn vår törst och förbarma dig över oss. Återvänd till oss. Kom och utplåna all synd - ersätt den med kärlek.
Amen.
Och som svar på denna bön kommer du att höra Mig säga, att Jag, som är Kärleken, kommer att återvända till er som kärlek. Var tålmodiga, Mina älskade små, bara en liten stund till och Jag skall återvända till er.
Var vaksamma och på er vakt eftersom Min Återkomst kommer att vara plötslig - så var beredda. Ångra er. Möt Mig er Gud med ett rent hjärta och jordens skuggor kommer inte att skrämma er, inte heller kommer mörkrets timma att inge er fasa; ni kommer varken känna ängslan eller ångest i denna timme av dödlig tystnad.
Så lyssna till Mig; lyssna till Mina Ord och de skall tjäna som tröst för er när denna timma av mörker stiger ned över hela Min skapelse. Jag säger er allvarsamt, att denna timma inte är långt borta från er nu. Jag, som är Kärlek, kommer att dra tätt intill Mig alla dem som älskar Mig och Jag skall minska deras rädsla; Jag skall beslöja dem med Min kärlek; trösta dem med Mitt Hjärta och de skall finna tillflykt i Mig.
Ack! De som inte är redo och som aldrig har älskat Mig! De kommer att dö av sin egen syndfullhet och ligga i stoftet, kvävda av tyngden från sina egna synder! För de har besudlat Mitt heliga Namn med hjälp av den andra draken (Upp 13.11); draken som bär de svarta kläderna; som är motsatsen till ljus. O skapelse! Skapelse med vettlöst förstånd! Vad Jag tycker synd om dig.
Gud lät så sorgsen, nästan tveksam att Han var tvungen att straffa.
Ge Mig en vänlig blick och Jag skall befria dig. Sedan dagen du föddes visste Jag att du var ogudaktig, trots det är Jag fortfarande villig att förlåta och tala med dig om dessa saker. Din navelsträng är ännu fäst vid Mig. Om du säger till Mig att du har förletts och att du skall upphöra att synda; om du bara nämner detta för Mig, då skall Jag, som är Kärlek, rädda dig, Mitt barn - Min förlåtelse är dig given på förhand. Utmana Mig inte längre - kom tillbaka till Mig och Jag skall verkligen ge dig Min frid. Kom dotter, Jag välsignar dig för att du tillåter Mig att använda Mig av din hand - vad Jag älskar dig! O dotter, Jag är mer än nöjd med dig; kalla alltid på Mig, omfamna Mig med din kärlek; gläd Mig, lindra Mina smärtor. Släck Min vrede genom att älska Mig. Blomma, Jag tillåter dig att vara i Min sal på grund av din intighet, så förbli ingenting. Jag ger dig Min frid. Vi, oss?
Ja, Herre.
Min närvaro är helig.
31. oktober 2008
Kan Gud bli ett med synden?

Om Maria hadde arvesynd, da ville Gud bli ett med synden. Men det står i skriften at Gud ikke tåler synd. Hvordan skulle Gud da kunne bli ett med synden om Maria hadde arvesynd?
Men om Gud ikke kan bli ett med synden. Hvordan kunne da Jesus ha et menneske som mor? Den eneste måten er at Jesus på korset tar Marias arvesynd på seg. Er ikke det mer trolig enn at Gud blir ett med synden ?
For Jesus tok vår synd på seg, og Han måtte dø for det. For Gud tåler ikke synd. Og på korset ropte Jesus: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg." Fordi Gud ikke tålte den synd Jesus bar. Men Jesus overvant døden. Og stod opp fra de døde. Jesus tok på seg alle menneskers synd. Og fordi Gud ikke lever i tiden, så var det like mulig å ta på seg synden til alle til alle tider.
28. oktober 2008
Jesu sår er også litt mitt

En gang så viste Jesus meg en Kirke her på jorden, en bygning som var Hans legeme. Det var så vakkert, og jeg vill så gjerne flytte inn i den Kirken med en gang.
Men Gud førte meg ikke dit. Jesus har ført meg til Hans hjerte, et hjerte som gråter over all splid hos kristne.
Jeg sitter i et lite hus, det har vinduer på alle sider. Hver gang jeg drar til side gardinen og titter ut så ser jeg at det er rødt på marken og mange kristne som slåss. De står på en mark dekket med blod, de står på Guds mark, for de tilhører alle Gud. Men de slåss istedet for å sette pris på hva de står på. De slåss istedet for å lege markens sår.
Det er et stort sår i Jesu legeme all den strid som finns mellom kristne. Gud har satt meg ved Jesu sår. Og når jeg kjenner Jesu sorg, så blir den min egen. Jeg får av hele mitt hjerte lyst til å be. Og Jesu bønn blir min. Det er her jeg vil være, her hvor Jesus blør og jeg vil blø med Han. Men jeg får en enda større lengsel etter å få komme i den Kirken som Jesus viste meg.
Bildet: Veronicas svetteduk
25. oktober 2008

AVVÄPNA FIENDEN, BESEGRA DEN SOM
SPLITTRAR JAG UPPRÄTTADE DIG FÖR ATT DU
SKULLE FÖRHÄRLIGA MIG
11 juni 1994
11 juni 1994
Herre?
Jag är. Ta emot Min frid. Lyssna till Min röst: Min dotter, Jag skall ingjuta Min Ande i dig och du skall öppna din mun denna kväll och Mina ord skall strömma ut ur dig som manna och livnära en stor samling människor.
Jag skall mätta deras mun med Min andliga föda och de skall de prisa och ära Mig. Säg dem att den som sitter på härlighetens tron ropar om fred, försoning och kärlek - ni vill lovprisa Mitt Namn?
Nå, stig då upp och gå och försona er med era bröder och systrar. Närmare Mitt hjärta än i försoningens stund kommer ni inte... Ägna resten av ditt liv åt att avväpna fienden, besegra den som splittrar... Kom, vad Jag ber er om är kärlek, älska Mig och Jag skall aldrig mer förkasta er. Du Min välsignade,
Jag är. Ta emot Min frid. Lyssna till Min röst: Min dotter, Jag skall ingjuta Min Ande i dig och du skall öppna din mun denna kväll och Mina ord skall strömma ut ur dig som manna och livnära en stor samling människor.
Jag skall mätta deras mun med Min andliga föda och de skall de prisa och ära Mig. Säg dem att den som sitter på härlighetens tron ropar om fred, försoning och kärlek - ni vill lovprisa Mitt Namn?
Nå, stig då upp och gå och försona er med era bröder och systrar. Närmare Mitt hjärta än i försoningens stund kommer ni inte... Ägna resten av ditt liv åt att avväpna fienden, besegra den som splittrar... Kom, vad Jag ber er om är kärlek, älska Mig och Jag skall aldrig mer förkasta er. Du Min välsignade,
23. oktober 2008
We Want To See The World
unborn Child Speaking to their Mothers and Fathers
This sacred song between an angel and unborn childrenis dedicated to the celebration and preservation of life.
Homepage: http://www.wewanttoseetheworld.com/
22. oktober 2008
Budskap i fra Medjugorje

Kjære barn! Også i dag kaller jeg dere til personlig omvendelse. Vær dere dem som omvender dere, for gjennom livet deres å vitne, elske, tilgi og bringe gleden av Den Oppstandne til denne verden hvor min Sønn er død, og hvor menneskene ikke føler behov for å søke Ham og for å oppdage Ham i sine egne liv. Tilbe Ham og måtte deres håp bli til håp for de hjerter som ikke har Jesus. Takk for at dere har svart på mitt kall.
Budskap fra Medjugorje
Latest Budskapet, 25.august 2008
20. oktober 2008
Gudsfrykt

Et av de største mysterier jeg opplever ved Gud er hvor godt det er å frykte Han. Jeg frykter Gud mer enn djevelen, enda er det bare godt å være i Guds nærvær. Alt hos Gud er godt, selv tukt gir mer tilfredstillelse i hjertet enn kjærlighet fra et menneske. Enda frykter jeg Gud mer enn min egen frykt, slik vil Gud alltid vinne. Og det er et mysterium jeg ikke forstår, men så er Gud Gud og der ligger alle mysterier og venter på å bli oppdaget. Til oppstandelsens morgen.
Jeg tror Gudsfrykten har vært med på å lede meg til de historiske kirker. For når man står framfor Gud så glemmer man seg selv, men man kjenner allikevel trang til å bøye kne. Det er bare Guds nærvær man kjenner, men av seg selv får hendene lyst til å tegne korsets tegn. Og det skjedde før jeg hadde vært i en av de historiske kirker. Det er så vakkert allting der man står i Guds nærvær, man ønsker at Gud skal være alt i en. Lyden av vakker musikk omringer meg, en vakker musikk som får meg til å bare tenke på Han.
I et miljø der man som kristen oppfører seg som en galning. Jeg tror de er på feil vei. Vi må tenke på at det er vi som er bruden. Hvordan vil brudgommen møte oss? Jeg tror det er viktig å tre fram for Gud med ærefrykt. Gud er så stor, så selv Hans værste fiender vil bli tvungen å bøye kne for Han den dagen de ser Han som Han er. Det er så mye falsk kristendom som har kommet. Men egentlig er den lett å kjenne igjen. Den er pervertert fra Guds herlighet.
14. oktober 2008

SÖK BARA SKAPARENS GILLANDE
9 april 1993
Vassula, frid vare med dig. Jag skall låta öknen blomma och förvandla torra länder till källor, vars flöden kommer från Mitt hus. Jag skall föra detta trolösa släkte tillbaka till Mig, men kom ihåg; de första skall bli de sista och de sista först!
Lär dig att din Skapare kommer att utföra sina verk, och dessa kommer att bevisa att Han satt sin skapelse på jorden för att förhärliga honom.
Dessa verk skall lysa som ett ljus i ert mörker, ja, det har redan börjat lysa. Gläd Mig och håll fast vid Min klädnad för på nytt vill Jag påminna dig: Sök inte världens ära, utan sök bara din Skapares gillande!
Min elev, arbeta hårt och tröttna aldrig på att hedra Den som sänt dig; uppriktighet behagar Fadern och åh... allt som är Faderns är också Mitt och allt det som Jag äger är ditt.
Kom, var tålmodig. Jag, Jesus, älskar dig och välsignar dig. Ge liv åt Min kyrka. Vi, oss?
Kom, var tålmodig. Jag, Jesus, älskar dig och välsignar dig. Ge liv åt Min kyrka. Vi, oss?
Ja, Herre.
13. oktober 2008
Jeg hadde en drøm i natt som jeg skal skrive om.Det første skal jeg ikke skrive så mye om. Det var om dødsriket, og at gjenferd befinner seg i dødsriket hvor de ikke har funnet lyset som er veien til Gud, og at lyset er en skjærsild som renser vekk alt som ikke er rent . For noen er lyset klart når de dør, for andre er det fjernt. Men alle vil engang få møte lyset, engang skal himmel og jord brenne opp, og da vil bare Gud forbli. Noen vil få oppleve himmelrike hos Gud, mens andre vil få møte Guds vrede, og Guds ild få bli over seg. Men over til det jeg ville skrive om.
Jeg har alltid væt imot abort, men det har alltid vært et "men" der. Og fordi jeg alltid har opplevd at Jesus har rynket på øyenbrynene når det "menèt" har jeg aldri fått si det jeg mener til Gud om det. MEN, barna som blir abortert bort, de vil jo komme til himmelen, sa jeg til Jesus i drømmen. Så sa Jesus at Han kunne vise meg barna. Så dro vi til barna, og de var mange. Og jeg hadde rett, de var fullkomment lykkelige. De var helt fulle av Guds kjærlighet. Og jeg fikk se inn i deres hjerter og de hadde en tjenende ånd. De ønsket å tjene Gud ved lovprisning og gjøre Guds vilje. De var som engelene. Og da tenkte jeg på glansbildene med de små englebarna og at de måtte være et bildet på de her barna. Jeg vet ihvertfall at det er de her barna jeg vil tenke på når jeg ser de englene i fremtiden.
Men så viste Jesus meg noe. De barna var helt ett med Guds hjerte. De hadde aldri rukket å få utvikle seg og få kunnskap. De hadde ikke fått bli selvstendige individer som det andre får bli. Og da så jeg at vi mennesker på en måte er stilt over englene, fordi vi er egne individer hvor vi kan velge mellom godt og vondt i større grad. Og vi har et mye større register over følelser som sorg og glede, sinne, frykt osv. For meg veksler de følelsene også når jeg er sammen med Jesus. Jesus hadde også de følelsene når Han gikk på jorden og Gud har de følelsene, så det betyr ikke at de følelsene er syndige. Men det jeg egentlig forstod da var at det var mer tilfredstillende å ha fått opplevd smerte, for så igjen møte Guds godhet. Og det er mer tilfredstillende å få underordne seg Gud, når man selv også har gjort seg egne tanker om hva som er rett og galt.
Ihvertfall, etter det forstod jeg at det beste er å få være menneske og få velge selv mellom det gode og onde, og mitt "men" har forsvunnet som jeg tidligere hadde når det gjalt abort. Og jeg har blitt mere takknemlig for det å være menneske, og ser ikke idag så trist på det å oppleve smerte.
Men å skrive om det jeg har opplevd i drømmen, det er ikke lett. Det er ikke lett å skrive om de følelser som jeg fikk oppleve. Det var de som var så utrolig vakre.
12. oktober 2008
8. oktober 2008
Hva er Den Nordisk Katolske Kirke ?
Det står i DNKK sider:"I løpet av 1990-årene var det prester og lekfolk i Den norske kirke (Dnk) som kom til den erkjennelse at de måtte søke en ny fremtid utenfor Dnk. Sammen med likesinnede kristne i Den anglikanske kirke i England og Den lutherske kirke i Sverige innledet vi en dialog med PNCC i USA.
For vårt vedkommende førte kontakten til samtaler i USA og Norge, som bidro til en avklaring om læremessige spørsmål og gudstjenestelig praksis. Se troserklæringen 1999.
Fra første stund av var det et ønske fra norsk side at vi ikke skulle stifte et nytt kirkesamfunn, men knytte an til en kirke med bred økumenisk anerkjennelse. Som en kirke med vestlig ritus og ortodoks teologi befinner PNCC seg i skjæringspunktet mellom vestlig- og østlig gudstjenesteliv.
Den romerskkatolske kirke anerkjenner PNCC's sakramentsforvaltning som gyldig, og de ortodokse kirkene har ut fra læremessig samforstand invitert PNCC til å slutte seg til et av de ortodokse patriarkatene.
For vårt vedkommende førte kontakten til samtaler i USA og Norge, som bidro til en avklaring om læremessige spørsmål og gudstjenestelig praksis. Se troserklæringen 1999.
Fra første stund av var det et ønske fra norsk side at vi ikke skulle stifte et nytt kirkesamfunn, men knytte an til en kirke med bred økumenisk anerkjennelse. Som en kirke med vestlig ritus og ortodoks teologi befinner PNCC seg i skjæringspunktet mellom vestlig- og østlig gudstjenesteliv.
Den romerskkatolske kirke anerkjenner PNCC's sakramentsforvaltning som gyldig, og de ortodokse kirkene har ut fra læremessig samforstand invitert PNCC til å slutte seg til et av de ortodokse patriarkatene.
Oppgaven videre for bibeltro og bekjennelsestro lutheranere må da være å gjenfinne et kristent fellesskap i pakt med reformasjonens uttalte anliggende om å kunne leve i enhet og samhold i én kristen kirke." (CA's Fortale) Det var dette vi ovenfor kalte reformasjonens katolske forpliktelse, idet vi viste til den saklig teologisk betydning av ordet katolsk: Kravet om at kirkens livsytringer til alle tider og på alle steder skal samsvare med helheten, livet i Kristus. Kort sagt: Katolsk er det som tros over alt, og er blitt trodd av alle til alle tider.
En konvergeringsmodell Avtalen som er inngått med PNCC gir oss ikke bare mulighet til å virkeliggjøre reformasjonens opprinnelige ekumeniske program, men innbyr oss også til å ta med det beste i den faktiske lutherske utvikling inn i en ny sammenheng. Modellen som er forhandlet frem, kan muligens best beskrives som en konvergeringsprosess. Som vi har sett, fordrer ikke Troserklæringen av 8 april 1999 at vi oppgir vår lutherske arv bare fordi det er luthersk, men vi innbys til å fastholde vår lutherske arv så langt som den omfatter og har formidlet den udelte kirkes ortodokse og katolske tro. Følgelig kan alt luthersk som er forenlig med den katolske kirke.., slik vi kjenner den fra kirkefedrene for å bruke Augustanas formulering om reformasjonens ideal tas med i den nye sammenheng.
Kanskje kan vi med et billede si at PNCC kirkerettslig byr oss et nytt hus å flytte inn i, men til denne boligen kan vi ta med oss de lutherske møblene "
http://www.nordiskkatolsk.no/
Kom og besøk bloggen
Nordiskkatolsk, ortodoksi på norsk
http://nordiskkatolsk.wordpress.com/
Kom og besøk bloggen
Nordiskkatolsk, ortodoksi på norsk
http://nordiskkatolsk.wordpress.com/
På Pilgrimsreise til Nidarosdomen

Jeg ønsker å reise tilbake i tid, til da det bare var en kirke.
Jesus grunnfestet kun en kirke og når Jesus kommer for å hente bruden bør Kirken være èn.
Alle Kirkesamfunn har hatt så mange feil, så vi har alle noe å skamme oss over.
Men når vi ser på hverandre bør vi se på hverandre med kjærlighetens øyne, slik Gud ser på oss. Det er bare slik vi kan bli ètt. Men vi må også stå for det Kirken igjennom alle tider har stått for (Katolsk) og stå fast på grunnsannhetene i Kristendommen (Ortodoks liturgi)
Jeg ønsker å dra tilbake i tid da Den Ortodokse og Katolske Kirke var èn.
Jeg vet det finns en del stener å måtte passere, som forakt fra katolikker, da spesiellt konvertitter. Eller Ortodokse. Eller protestanter. Vi har alle feil, innser vi ikke det tar vi Guds rolle. Vi skal alle stå til doms for Gud. Da er det de med kjærlighet i hjertet som har fulgt Jesus og Hans bud. Desverre vil det både være katolikker, ortodokse og protestanter som vil komme til kort.
Men at Gud vil at Kirken skal være ètt det står i Hans ord. Det er Jesu bønn for menneskene. At vi skal væreett slik Gud er ett. Og om Gud er tre og allikevel èn, så kan vi også bli en, selv om vi er tre. Vi har alle svakheter og styrker. Vår styrke er at vi tror på den samme Gud, en Gud som gjør under.
26. september 2008

JAG ÄR ER ÖVERSTEPRÄST
21 november 1988
Ära vare Gud. Välsignad vare vår Herre! min Herre.
Jag Är. Känn hur Mitt hjärta är.
Jesu heliga Hjärta är det mest milda, varma och förlåtande av alla hjärtan. Hur kunde jag motstå dig?
budskap för vårt möte:
Jag är kärlek. Jag är den oförlikneliga kärlekens källa, så säg inte nej till Mig. Kom till Mig, dyk ner i Mig, för Jag är en ocean av ömhet och frid.
Hämta, allesammans , allt ni behöver från Mitt heliga Hjärta och fyll upp era hjärtan; Jag skall smycka er, Jag skall fullkomna er. Kom och ät av Mig och ni skall leva för evigt (Joh 6: 51) för Jag är det levande brödet, livets bröd!
Mina älskade små, tvivla inte på Min försyns kallelser. Jag är ännu med er alla; Jag är på era möten, bistår och är närvarande - känn Min närvaro.
Jag är översteprästen som talar i era hjärtan och uppmuntrar er alla att närma er Mig. Jag försöker med stor iver att föra er närmare Mig.
Åh! Vad Jag längtar efter att få hålla er alla i Mina armar och med stor ömhet omfamna er alla! Vad Jag längtar efter att ni skall närma er Mig och bli förtroliga med Mig!
Jag är er överstepräst, men också er helige vän, er broder, er följeslagare, er brudgum. Jag är er skapare och ni är alla Min säd. Vassula, Jag är och skall alltid vara närvarande på dessa möten. ditt tal skall komma av Mig - av Min mun skall orden komma.
Har Jag inte sagt att Jag skall bevattna Min fruktträdgård och Min lustgård? Jag skall utbreda Mig över er alla, som morgondimma, låta Min dagg av frid och kärlek falla över er alla - så avvisa Mig inte. Jag avser att smycka dig skapelse!
Saliga är de som kommer att öppna sig för Mig och låta Min dagg av frid och kärlek genomtränga dem. Saliga är de som är Mig trogna och älskar Mig, för Jag skall föra dem om möjligt ännu närmare Mig och övertäcka dem med Min kärlek.
Ni är skapade efter Min avbild och ni är kallade att leva enligt denna bild - en bild som många har glömt; men Jag, översteprästen, skall påminna er om Min gudomlighet och om Min helighet. Jag skall påminna er om att Jag är helig.
17. september 2008

ERBJUD MIG ALLT SOM KAN STILLA MIN TÖRST
20 april 1992
JAHVE, jag är Din slav och jag ger Dig idag igen min vilja så att Du kan göra vad Ditt Hjärta vill med mig. Vilken glädje att vara i Din Närvaro och tillåtas att vandra med Ditt Majestät! Hur skall jag återgälda Dig för alla välsignelser Du öst över mig? Jag behöver bara lyfta mina ögon mot Himlen för att Du skall böja Dig ned och lyssna på mig; och när jag åkallar Ditt Namn, stiger Ditt Majestät ned hela vägen från Din Tron, Du som är Härskaren i Himlarna och på jorden, för att vara hos mig i mitt rum och hålla mig sällskap.
Jag kommer till dig. Misär attraherar Mig, fattigdom bedårar Mig; så trötta inte ut dig med att bli rik. Sätt Mig, din Gud, som ett insegel på ditt Hjärta så skall Jag fortsätta, Min älskade, att bevisa Min mildhet mot dig.
Min Gud är god mot mig, ett fäste när jag är betryckt och förtalad, ett fäste när det känns svårt. Min Gud är mitt skyddande Värn. Satan kan vässa sitt svärd eller böja sin båge och sikta på mig, men min Gud, min Abba så oändligt ömsint, kommer att vara närvarande och kommer att få djävulen att fly.
'
Ge Mig obunden kärlek, Jag blickar ned från Himlen på er alla för att se om någon söker Mig utan egennytta.
Vilken glädje och vilken lycka ges Mig inte varje gång Jag hör Mitt namn prisas! men många har vänt sig bort, många är befläckade med synd. Låt Mitt Hjärta glädjas över fattigdom; låt Mitt Hjärta glädjas över en kärlek som är utan egennytta. Ge Mig, dotter, liksom Jag har gett dig. Träd inte fram till Mig tomhänt. Mina gåvor är Dina, alla gåvor jag har fått är faktiskt Dina.
Erbjud Mig offer, var generös, har Jag inte varit generös mot dig? Ge Mig nu, liksom jag har gett dig; erbjud Mig offer till att stilla Min Rättvisa ; bygg vad Jag har bjudit dig att bygga upp.
O, Vassula! Erbjud Mig allt som kan stilla Min törst! Sätt din tilltro till Mig ; ge dem som väntar efter Mitt Ord Min Kärlekshymn; ge så att alla jordens invånare kan höra Mitt Barmhärtiga Rop.
Erbjud Mig offer, var generös, har Jag inte varit generös mot dig? Ge Mig nu, liksom jag har gett dig; erbjud Mig offer till att stilla Min Rättvisa ; bygg vad Jag har bjudit dig att bygga upp.
O, Vassula! Erbjud Mig allt som kan stilla Min törst! Sätt din tilltro till Mig ; ge dem som väntar efter Mitt Ord Min Kärlekshymn; ge så att alla jordens invånare kan höra Mitt Barmhärtiga Rop.
Slutligen förstod jag att jag måste fortsätta mer än någonsin att vittna och göra Guds Budskap känt. Jag kan inte ignorera Mina barns innerliga bön.
Herre, jag ber Dig att leda mina steg i Sanningen och i Ljuset.
Då skall du fortsätta att göra tjänst inför Mig och Jag skall öppna din mun och fylla den med Mina Ord för att förhärliga Mig och genom dig skall Jag åstadkomma en synlig Avbild av Mig Själv. Jag skall röra vid Mitt folks Hjärtan och även människor som aldrig känt Mig kommer att välsigna Mig. Förakta dig själv så skall Jag inte avvisa dig. Jag, JAHVE, skall rädda dig.
8. september 2008
Bønn
del 10
Bønnens høyeste uttrykksform, dens endemål er kontemplasjon: å "se" Gud i bønnen. I meditasjonen tenker vi bevisst på Gud og hans verk. I kontemplasjonen betrakter vi. Vi lar vårt indre blikk hvile i Gud. Vi behøver ikke si noe, bare se. Likesom vi kan la blikket dvele ved et vakkert landskap, slik kan hjertet dvele ved Gud i stillhet, glede og fred. Gud er nok, og vi behøver ikke søke noe annet ut over ham. Vi står ved målet. Vi er til for Gud. Det er i dette "uutsigelige" samvær at vi best lærer å kjenne Gud, slik gode venner ikke behøver å si hverandre noe for å være sammen, og slik disiplene var hos Jesus, dvelte hos ham. Selv om vi bereder grunnen for denne bønnen gjennom meditasjon, oppleves den likefullt hver gang som en gave, ren og uformidlet. Spesiell begavelse, et asketisk temperament, er ingen forutsetning, da heller et åpent og enkelt sinn som hos saligprisningenes mennesker: De ydmyke, de fattige i ånden, de fredsæle, de rene av hjertet - "for de skal se Gud" (Matt 5,8).
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Bønn

Meditasjon
del 9
Det er gjennom meditasjonen at vi gradvis blir i stand til å tilegne oss Guds åpenbaring. Vi reflekterer bevisst over det Gud sier oss: hans ord i skaperverket, i Skriften, eller tolket av kristne mystikere og andre. Gradvis gjør vi Guds ord til vårt eget. Om profeten Esekiel heter det at Gud gav ham en bokrull med sitt budskap. "Menneske", sa Gud, "mett din mage og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg". Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning" (Esek 3,1-3). Dersom vi bruker dette bildet, kan vi si at vi gjennom meditasjonen "tygger", "fordøyer" og opptar i oss Guds ord, så vi med tiden tenker, reagerer og ber spontant ut fra det. Tilegnelsesprosessen er langsom, fordi Guds åpenbaring er så rik og vår mottagelighet begrenset. Aldri kan vi uttømme Guds-mysteriet, aldri kan vi trenge til bunns i frelsens under, aldri kan vi fullt ut forstå dybden av Guds kjærlighet. Derfor lar Kirken oss gjenoppleve de store frelsesbegivenheter fra år til år i liturgien, og på ny meditere over dem i Skriftens ord. Slik skapes det gradvis i oss et minne, en form for erindring om begivenheter vi aldri selv har opplevd, men som har bestemt vår skjebne.Det er på denne bakgrunn vi blir i stand til å be til Gud. Vi tilber ham for det han er: Evig og allmektig, og samtidig mild; hellig og opphøyet og samtidig nær og kjærlig. Vi lovpriser ham for hans storhet, vi ærer ham for hans skaperverk. Men vår hyldest går over i takksigelse når vi tenker over det han har gjort for oss, sine skapninger. Vi takker ham for vårt liv og vår frelse. Vi takker ham for alle hans velgjerninger gjennom alle tider og frem til i dag.
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
7. september 2008

DENNA ÖVERFLÖDANDE NÅD... SKALL TA SLUT
SKRIFTEN KAN INTE UPPHÄVAS
18 augusti 1994
Vår heliga moder:
Min dotter, mitt hjärta jublar varje gång du stämmer in i de heligas böner... Mitt kära barn, du deltar i samma strid som himlens alla heliga. Jag är också närvarande, så låt din lydnad mot Gud vara utan fläck. Förstår du?
Böj dig för allt som Gud sänder i din väg - det är av hans egen hand och i hans egen frikostighet som han gav dig möjligheten, friheten och kraften att de gärningar som skall förnya kyrkan.
Om du förblir som en fläckfri spegel kommer du att återkasta Guds ljus och hans verk skall fortsätta att stråla fram från dig så att jordens varje land kan läsa livets ord och välkomna Kristus med ett öppet hjärta.
Ännu återstår mycket helande, men förtrösta på Herren, för han är din heliga följeslagare. Du har blivit upprättad till att vara med Kristus, min Son, och därför måste du leva ett sant liv i Gud - låt alla din tankar stå efter himmelska ting. Lär de andra att tänka på Gud, att tala om Gud och att längta efter Gud, då kommer de att förstå att Gud är liv, glädje och himmelsk frid.
Se, dagarna kommer när denna överflödande nåd som Herren erbjöd världen skall ta slut. Vassula, lär dig dessa ord från skriften och anför dem för de som säger: ”Den kanoniska lagen påbjuder oss inte att uppmärksamma någon profetia...” Säg dem: ‘Skriften kan inte upphävas.’ Den säger: ”Se till att ni inte avvisar Honom som talar.”
Om jordens invånare vägrar att lyssna när han talar, undgår de inte sitt straff - hur kan vi komma undan om vi vänder oss bort från den röst som nu talar från himlen?
”Den gången kom hans röst jorden att skaka, men nu har han lovat: En sista gång skall jag skaka inte bara jorden utan också himlen.” Himlens vedergällning över detta gudlösa släkte är nära.
Jag skall stå vid er sida och sporra er att be, fasta och leva ett sant liv i Gud. Om ni tillåter mig, skall jag föra er allt närmare Gud.
Jag, ‘i Panayia’, välsignar var och en av er och säger: jag har lagt min mantel över er och den skyddar er mot den Onde, mina kära små, den skyddar er mot den som likt ett lejon ständigt stryker omkring er.
6. september 2008
Bønn
Hva består bønnen i? del 8
En tradisjonell formulering sier at det er "sinnet og hjertet som løfter seg mot Gud". En mer omfattende definisjon kaller rett og slett bønnen "en samtale med Gud". En samtale innebærer en utveksling mellom to parter, og her betyr det at både Gud og vi selv må kunne komme til orde. Bønnen er altså mer enn en enetale der vi utøser oss overfor en passiv guddom. Vi må også kunne være lyttere, for nettop i bønnen kan Gud ha noe å si oss.`
'
Grunnleggende for bønnen er at vi i første omgang innordner oss Gud og ikke omvendt. Likesom Moses foran den brennede tornebusk, befinner vi oss i hans hellige, opphøyede og kjærlige nærvær. Allerede opplevelsen av dette nærvær kan være bønn. Det er en begynnelse til kontemplasjon. - Men Gud taler også. Han taler til oss i vårt hjerte. "Jeg vil høre hva Herren sier" (Salme 85,9). Han taler også til oss ved sitt Ord, slik det åpenbares i Skriften. Før eller siden må bønnen utgå fra Guds åpenbaring, fra det Gud sier om seg selv, for ellers risikerer vi å be til en gud som vi selv har gjort oss et bilde av ut fra våre egne forestillinger. I Skriften sier Gud oss hvem han er og hva han har gjort for oss. Han minner oss om hvem vi er: hans skapninger som han har gjenløst gjennom sin Sønn, og som er kalt til å ta del i hans herlighet. Først da finner vi oss selv som mennesker og kristne, og først da blir bønnen virkelig vår bønn.
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Bønn
Det dreier seg om mer enn å finne "et stille øyeblikk" blant mange adspredelser, en nødvendig avkobling i en stresset stund. Bønnen virker befriende og helbredende på hele mennesket. Den som ber, opplever at tingene etter hvert faller på plass i livet. Kirkefedrene forklarte det ved å si at mennesket, som ved syndefallet var "gått ut av seg selv" og blitt fremmedgjort, finner tilbake til seg selv ved bønnen i Guds nærvær. Bønnen er med på å gjenskape i oss Guds bilde - det vi først ble formet i, men som ble forvansket gjennom synden. Ved bønnen er det som om Gud speiles i oss, samtidig som vi blir oss selv. - Det er blitt sagt at mennesket - ved siden av meget annet - også er et bønnens vesen. Bønnen oppfyller et grunnbehov i oss, mens en som aldri ber, dypest sett forblir ufullbåren. - Kjærligheten, som er bønnens kilde, frigjør åndens krefter i oss og retter opp det som er kommet i ulage.
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Bønn
Vår bønn er kjærlighetdel 6
I samme grad som denne kjærlighet er tilstede, vil vår bønn være vedvarende. Da kan vi også be når vi arbeider, spiser, samtaler eller gjør andre ting. Ikke desto mindre er det nødvendig av og til å kutte ut alt annet, og bare konsentrere oss om bønnen. Der følger vi Jesu eksempel da han trakk seg tilbake for å være alene med Faderen. "Når du ber, da gå inn i ditt kammer og lukk døren til og be til din Far som er i det skjulte" (Matt 6,6). Vi trenger alle et slikt "bønnens rom", der vi kan finne oss selv igjen i Faderens nærvær og noen øyeblikk være skjermet fra dagens kav og bekymringer. Det er en grunnleggende rett vi eier som kristne: å ta oss denne tid til bønn. Men det skal vilje og utholdenhet til. Vi trenger bevisst å forsvare Marias "ene nødvendige", hennes "bedre del", mot Martas overhåndtagende "mas og strev" (Luk 10,41-42). Da kan bønnen bli det den var for Jesus: en kilde til styrke og fornyelse i all vår gjerning.
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Bønn
Bønn er kjærlighetdel 5
Det er blitt sagt at det er "det elskende hjertet som ber". Bønnen er ikke annet enn kjærlighet over avstand. Den er hjertets måte å tale til Gud på, "han som ingen noensinne har sett". Da Jesus vandret omkring på jorden, tok hans kjærlighet til Faderen form av bønn. Da Jesus forlot disiplene for å gå tilbake til Faderen, fant deres kjærlighet til Mesteren uttrykk i bønn. Slik omformes også vår kjærlighet til Kristus, som vi aldri har sett, til bønn - bønnen gir kjærligheten "vinger". Derfor kan vår bønn vare ved, også når vår munn ikke former ord, eller vi ikke bevisst tenker i religiøse baner. Hjertet er likevel levende, og det er hjertet som ber. "Jeg sover, men hjertet våker", heter det i Salomos Høysang (Høys 5,2). - Samme erfaring kan vi gjøre når det gjelder mennesker vi er glad i: de er oss stadig nær selv når vi ikke akkurat tenker på dem, og den minste foranledning vekker minnet om dem til live.
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Bønn
Samtidig ber vi i den Hellige Ånd. Vi ber til Faderen, gjennom Jesus Kristus i den Hellige Ånd. Uten at Ånden virker i oss og gjennom oss, kan vi ikke nå frem til Gud. Bønnens resonansforhold er bare mulig dersom Gud taler til Gud. Uten Åndens medvirken er vi maktesløse. "Ånden kommer vår avmakt til unnsetning", skriver Paulus (Rom 8,26-27). "Selv vet vi ikke å be slik som vi burde, men Ånden går selv i forbønn for oss, med sukk som ord ikke kan gjengi. Og han som ransaker hjertene, vet hva Åndens higen er; han vet at dens forbønn for de hellige (de kristne) svarer til Guds egen vilje". Å vite dette er befriende for den som ber. Vi vet at bønnen ikke utelukkende er resultat av våre anstrengelser; før vi foretar oss noe, går Ånden i forbønn for oss.
Vi vet at Ånden ber til alle tider, og at han ber om det vi virkelig har behov for, langt ut over det vi selv tror vi trenger. Vi vet også at Ånden blir bønnhørt fordi "den svarer til Guds egen vilje". De bønner vi fremfører, legger vi inn i Åndens forbønn for oss. Da når de sitt mål.
"Alt hva dere ønsker og ber om, tro at dere har fått det, så skal dere få det" (Matt 21,22). Forutsetningen for bønnen slik Jesus lærer oss den, er tilliten. Fordi vi ber til Faderen i Jesu Kristi navn, eier vi allerede sikkerhet. Opplevelsen av tillit har vi, for vi ber i Ånden, som er kjærlighetens Ånd. Fordi vi elsker og elskes, vet vi at vi er blitt bønnhørt. "Er det noen av dere som ville gi sin sønn en sten, når han ber om et stykke brød? ... Hvor meget vissere er det da ikke, at deres Far i himmelen vil gi gode gaver til dem som ber ham" (Matt 7,9-11).
"Alt hva dere ønsker og ber om, tro at dere har fått det, så skal dere få det" (Matt 21,22). Forutsetningen for bønnen slik Jesus lærer oss den, er tilliten. Fordi vi ber til Faderen i Jesu Kristi navn, eier vi allerede sikkerhet. Opplevelsen av tillit har vi, for vi ber i Ånden, som er kjærlighetens Ånd. Fordi vi elsker og elskes, vet vi at vi er blitt bønnhørt. "Er det noen av dere som ville gi sin sønn en sten, når han ber om et stykke brød? ... Hvor meget vissere er det da ikke, at deres Far i himmelen vil gi gode gaver til dem som ber ham" (Matt 7,9-11).
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Bønn
Vår lærerdel 3
Jesus er også vår lærer i bønn. Han oppfordrer disiplene til å "våke og be". "De skal alltid be og aldri gå trett" (Luk 18,1). Likesom Jesus var også disiplene vokst opp i den jødiske bønnetradisjon. De hadde bedt Davids salmer og den store lovsangen. Men når disiplene ser Jesus i bønn og merker hvordan forholdet til Faderen er kilden til hans virke, vil de selv innvies i denne bønnens fortrolighet, som er helt anderledes enn noe de har kjent. Som svar lærer Jesus dem "Fader vår" (Luk 11,1-4; Matt 6,9-13). Han fører dem inn i sin, Sønnens, bønn, til en Gud som han åpenbarer både som sin og deres Far. Derved får denne bønnen en enestående, grunnleggende fortrolighet for enhver som ber den. Det er hele tiden Jesu bønn som bærer oss oppe; vi ber "i hans navn". Han er vår forbeder.
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
5. september 2008
bønn
Vårt forbildedel 2
Jesu bønn er mer enn ren fortrolighet med Gud. Jesus ber også for de andre - for disiplene, for de mennesker som oppsøker ham og ber ham om hjelp. Hans bønn er allerede nå forbønn. Da Jesus tok fatt på sin gjerning, tilbragte han først førti dager i ørkenen i bønn og faste. Senere innledes alle viktige begivenheter med bønn: hans dåp (Luk 3,21-22), utvelgelsen av apostlene (Luk 6,12), forklarelsen på berget (Luk 9,29). Bønnen - hans "yppersteprestelige bønn" til Faderen (Joh 17) - danner opptakten til høydepunktet i Jesu gjerning: hans lidelse og offerdød. Det er også i bønn at han i Getsemane hage (Luk 22,39-46) kjemper sin åndelige dødskamp. Oppstandelsen må sees som Faderens svar. "Han bad og bønnfalt ham som kunne frelse ham fra døden, under gråt og høy klage; og han ble bønnhørt for sin fromhets skyld" (Heb 5,7).Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
bønn
Del 1:
I Jesu liv og gjerning er bønnen den skjulte kraftkilde han henter sin styrke fra. Jo mer han oppslukes av menneskene, desto mer føler han behov for å trekke seg tilbake. "Da folket var sendt av gårde, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be" (Matt 14,23; Luk 9,18; Mark 1,35-37). Hemmeligheten med Jesu bønn er samværet med Faderen. Det er fra Faderen han er utgått, og det er til Faderen han stadig vender tilbake. Her "i det skjulte" fornyer han et sønneforhold til Faderen som er fra evighet av. Han bruker den enkleste, mest intime tiltaleform: Abba, Far.
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
Abonner på:
Innlegg (Atom)





