Jesus ga meg en lignelse:
Jeg fikk se en vei. I enden av veien så jeg Jesus. På veien var det to grøfter. En på hver side. På veien gikk en mann og en kvinne hånd i hånd. Når de så på Jesus så gikk de rett på veien. Men så fort en av dem så en annen vei, så havnet denne i grøfta. Da var det godt at den andre kunne trekke den som falt i grøfta opp igjen. Kvinnen falt i grøfta som var nærmest henne, og det samme med mannen. Han falt i grøfta som var nærmest han. Den grøfta mannen falt lett i var loviskhet. Kvinnen derimot falt lettere i motsatt grøft, ved å ta sine egne beslutninger.
Akkurat som det var Eva som beslutet seg for å spise av eplet, og fristet Adam med det. Adam syndet ved å ikke beskytte Eva, men heller gjøre som hun sa. De falt i synd, fordi de ikke fulgte Guds lov.
Når vi ser på Jesus så havner vi ikke i noen grøft. Og Gud bruker de som er åpne for han. Vi er likeverdige.
Men når det gjelder å ta vare på sakramentene som finns i kirken, og beholde Guds ord uendret, så stoler Gud mere på mannen enn kvinnen til denne oppgaven. Fordi denne oppgaven som paven, biskoper og prester har er å være en klippe for Gud, og å holde Guds ord uforandret. Det handler om å følge ordrer, noe som menn er flinkere til enn kvinner.
Når vi ser på den Lutherske kirke idag, og hva som skjedde etter at kvinner ble prester, så har det stadig vært en forandring vekk fra de hellige skriftene og tradisjonene. Og menneskene har forlatt kirken.
Jeg ønsker meg en kirke hvor presten kan utføre sin tjeneste i lydighet. Jeg er ikke interessert i prester sine private teologiske meninger. Når en prest ikke peker på Jesus, men på sine interesser, så er det ikke lenger en prest for Gud.
