mandag 5. november 2007

Såkornet


Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.

De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.

De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.

Det som falt balnt torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.

Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. (Luk. 8: 11-15 )

En lengsel etter vekkelse er også et såkorn. Gud vil at såkornet skal forøke seg . For Gud gir en lengsel om at himmelriket skal bli synlig her på jorden. Når vi får en lengsel etter å få se Guds rettferdighet.
En lengsel etter at mennesker blir frelst, og at Guds rike blir synlig.
Om vi deler ut såkorn til mennesker så blir de kansje ikke så interesserte. Hva skal de med et såkorn. De har kansje ikke så lyst på et såkorn.

MEN om vi legger såkornet ned i jorda (hjertet vårt) og lar det modnes der. Og passer på at lengselen får gro i en god jord, da vil det vokse!
For å ha en god jord, så trengs næring. Den næringen kan vi bare få i fra Gud. Ved å ha personlig kontakt med Gud, og bli ledet av han så får vi næring. Og ved å la han lede oss inn i en bønn der vi ber etter hans vilje vil lengselen få næring.

Jesus sier at de som kommer til han skal få det levende vann, som gjør at vi aldri skal tørste. Jesus sier også at han er Ordet som ble sendt til jorden for å vise menneskene Sannheten. Ved å lese i skriften som speiler Jesus, og være med Jesus som samstemmer med ordet, så vil vår jord få vann, så vår lengsel vil vokse.
Og når såkornet vi fikk fra Gud (vår lengsel) får vært nede i den gode jord, og får vokse når vi er i bønn, så vil vi se kornet komme helt av seg selv.
Og det vil bli vekkelse.
Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke.
Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. (Mark. 4:26-29)

Lengselen glemmes ikke når det ligger i et godt hjerte! Men vi legger åpenbaringen i fra Gud ned i vårt hjerte før vi deler den med oss. Slik at vi gir mennesker korn istedet for frø! Og da vil budskapet fra Gud bli mer attraktivt.
Og ordet som ligger inni vårt hjerte vil bli en del av oss selv. Vi må bli ett med ordet vi deler med oss. Slik at vi kan formidle Guds Ord slik Jesus selv ville ha formidlet det.

Såmannen sår ordet.
Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det.

De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, men verdens beymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. (Mark. 4: 14-20 )

11 kommentarer:

Anonym sa...

Rudie sa:
For å ha en god jord, så trengs næring. Den næringen kan vi bare få i fra Gud. Ved å ha personlig kontakt med Gud, og bli ledet av han så får vi næring. Og ved å la han lede oss inn i en bønn der vi ber etter hans vilje vil lengselen få næring.


Jeg har i det siste tatt til meg en del ortodoks undervisning, og ser at det er store forskjeller på det vi kaller østkirken (den gresk-ortodokse) og vestkirken (den katolske og da særlig den protestantiske).

Det ser ut som vi i vest er mer opptatt av å DEFINERE frelsen i form at doktriner og dogmer, mens de ortodokse ser frelsen som LIVET med Gud.

Det finnes masse bra undervisning om dette på:
www.ancientfaithradio.com

Jeg kan spesielt nevne kategorien "pilgrims from paradise" - der finner man podcasts med mye oppklarende undervisning om hvorfor kirken er som den er idag. Det de underviser er helt i overenstemmelse med det jeg så langt har lest av kirkefedrene - og der er da en betryggelse...

Skal man ta imot denne undervisningen må man fullstendig forkaste slike dogmer som "sola scriptura" og "sola fide", og det gjør jo litt vondt for slike inngrodde protestanter som iallefall jeg har vært inntil de siste par årene.

Men jeg tror mange av oss må være klare for et paradigmeskifte for å kunne klare å nærme oss den opprinnelige og enhetlige kristne tro - den som en gang for alle ble gitt av Kristus, spredt ved apostlene og mottatt og forstått av den tidlige kirke.

:-)

mvh slappfisk

Rudie sa...

Slappfisk

Jeg har også forstått at den største forskjellen på den Romerske og Gresk Ortodokse kirken er at ortodokse lar frelsen og Gud være et mysterium, mens DKK liker å grave dypt ned i skriftene.

Og at den gresk ortodokse kirken syns paven har for stor status, de ser han bare som en biskop, og ikke som etterkommer til Peter.

Og når det gjelder å be til de hellige om forbønn, så finns det enda sterkere i den ortodokse kirken. For de har tredimensjonelle bilder av helgenen, noe som jeg tror var grunnen til at de skilte lag med dKK.
Da jeg var i Hellas så fortalte guiden at 99 % av grekerne var veldig religiøse. Så det er jo et høyt tall. Men mye er vel riter som å ta korsets tegn i hver sving når de kjører bil osv. Jeg tviler på at alle 99% har personlig kontakt med Jesus. Men det virker jo som at det er en vekkelse i den Ortodokse kirken.

Jeg er for enkelhet. Syns ikke det er så viktig med detaljer. Det vesentlige er jo om vi har kontakt med Jesus! For Jesus er jo den eneste veien til Gud.
Jeg får ta en titt på linken din!

Jeg er som du sikkert har forstått mest interesert i ekumenisk samarbeid! Det vil si at jeg egentlig bare velger Jesus, men fordi kirkene (dKK, protestantiske, Ortodokse kirke) har mye av Jesus i seg, så tror jeg vi kan finne felleskapet med hverandre gjennom den Hellige Ånd.

Jeg skjønner forresten at du foretrekker det enkle om du er mye inne på det kompliserte Apologetisk forum ;)
Du får som jeg ta en tur til grannarna i öster som jeg bruker å gjøre! Flere nordmenn også som kommer dit! Man diskuterer "sola scriptura" der også! Den her MÅ du se! :D http://avemarisstella.blogspot.com/2007/11/sola-scriptura.html

Men hva mener du må til for å få enighet mer konkret?

Anonym sa...

"An error has occured in your private interpretation" - he-he denne var god, og faktisk ganske beskrivende for mange av oss.

Du spør om hva jeg mener man bør gjøre konkret for å få mer enhet.

Jeg har nok ikke tenkt så mye på dette som du kanskje har gjort, men jeg har da noen tanker omkring dette:

* Legge mer vekt på sakramentene og rendyrke disse slik at man deltar i disse med rett innstilling og ikke bare som vane. Her møtes stor og liten, fattig og rik, tynn og tykk i ydmykhet framfor Gud. Dette bidrar til enhet tvers gjennom den SAMTIDIGE menigheten. Jeg tror disse er mye viktigere enn hva jeg i har forstått.

* Slutte å være historieløse for dem som dette gjelder. Anerkjenne de som har gått før oss, som har bevart troen og båret god frukt. Ikke være "redde" for å kalle dem hellige eller helgenener eller for å se på dem som levende vitner "i skyen". Dette bidrar til enhet i menigheten GJENNOM TIDEN.

Kristi kropp er jo summen av alle de hellige innenfor og utenfor alle menigheter gjennom alle tider. Da må vi alle slutte å se på oss selv som universets senter og slutte å stigmatisere dem vi ikke forstår eller hvis tradisjoner vi ikke forstår eller ikke liker. Jeg trenger ikke gå lenger enn til meg selv - jeg gremmes over alt jeg, i uvitenhet og arroganse har uttalt om andre troende opp gjennom tiden.

Vi lever i en tid da all informasjon er tilgjengelig for alle som vil ta den til seg. Det finnes ikke lengre unnskyldninger for å være historieløse. Man kan bestemme seg for å være det hvis man ikke liker sannhet eller forandring, men det tror jeg også man fort kan stille seg selv utenfor menigheten.

Videre gjør denne tilgjengeligheten av informasjon at skriftordet om at "de skal ta seg lærere etter hva som klør dem i øret" blir oppfylt, eller er i ferd med å oppfylles. Den som insisterer på å komponere sin egen pseudokristne religion, blir oppfylleren av denne profesien, men vedkommende er ikke nødvendigvis en del av menigheten.

Ok, dette var bare noen tanker som streifet meg her og nå - lunchen er slutt og jeg må tilbake til den ultrarasjonelle høyteknologiske virkelighet...

:-)

slappfisk

Rudie sa...

Jeg har ikke tenkt så mye på hvordan man skal få til enhet, men det du skriver er jo imponerende!
Jeg er veldig enig i det meste av det du skriver.

Du skriver:

"Legge mer vekt på sakramentene og rendyrke disse slik at man deltar i disse med rett innstilling og ikke bare som vane."

Det er jeg enig i. Men problemet idag er at i den katolske og ortodokse kirke får sakramentene bare deles med de innenfor kirken.
katolikker mener de deler samme syn på sakramentene med ortodokse kristne og er mer villig over for dem, men det er ikke like gjensidig. Så der står vi ovenfor et stort problem, for hvor er enheten om vi ikke kan bryte nattverd med hverandre!
Men kansje mer undervisning om hva den ortokse og katolske syn på nattverden kan gjøre at vi nærmer oss enhet? Ulf Ekman har jo skrevet en bok om nattverden, og det får meg til å minne på at det er en bok jeg gjerne vil lese...
Eller hvordan mener du vi kan dele sakramentene med hverandre?


Du skriver:
"Kristi kropp er jo summen av alle de hellige innenfor og utenfor alle menigheter gjennom alle tider. Da må vi alle slutte å se på oss selv som universets senter og slutte å stigmatisere dem vi ikke forstår eller hvis tradisjoner vi ikke forstår eller ikke liker."

Det syns jeg var så bra sagt! Jeg har mange ganger følelsen av at spesielt protestanter kjenner seg som universets sentrum.
Og jeg opplever selv at jeg får et bilde av Gud som harmonerer med mine tradisjoner, og det kan være tøft å bryte med de trygge tradisjonene for å søke Guds bilde av seg selv.
Og at et finns hellige i himmelen som tjener Gud, gjør da ikke Gud mindre?

Du skriver:
"Vi lever i en tid da all informasjon er tilgjengelig for alle som vil ta den til seg. Det finnes ikke lengre unnskyldninger for å være historieløse."

Her er jeg bare delvis enig. For jeg skulle gjerne likt å visst alt som finns tilgjengelig for Ortodokse og katolikker. Men jeg snapper opp litt her og litt der. Det seneste er jakobs evangelium (tror jeg) hvor man får mange opplysninger om Maria, og om Jesus som liten. Og så er det meste på engelsk, og jeg er ikke flink i engelsk. Jeg forstår vanlig engelsk, men når det kommer vanskelige ord, så mister jeg helt sammenhengen. Derfor skulle jeg ønske mye mer informasjon på det feltet!

Du skriver:
"Videre gjør denne tilgjengeligheten av informasjon at skriftordet om at "de skal ta seg lærere etter hva som klør dem i øret" blir oppfylt, eller er i ferd med å oppfylles."

Jeg tror som deg at i den siste vekkelsen vi går inn i, så vil mange "kristne" velge seg bort fra denne. Og det er fordi de sitter fast i ett eller annet som klør de i øret.
Jeg tror det vil bli en Kirke, en brud som blir pyntet for Gud. Det tror jeg vil skje i den siste vekkelsen.

Jeg er litt nysgjerrig på den angikanske kirke, fordi de har det høykirkelige, mellomkirkelige, og det lavkirkelige.
Jeg kunne godt tenkt meg om det ble enhet, denne modellen. For meg selv så kunne jeg godt tenkt meg å gå til høymesse til høytider, og mellomkirkelige ser jeg mer som en vanlige norsk menigheter, og lavkirkelige det mest sosiale som f.eks. husfelleskap. Med den anglikanske ordningen tror jeg de fleste vil passe inn i kirken. Det er de eneste tanker jeg har hatt for hvordan man kan realisere ekumeniken

Har du vært inne på dette forumet før? http://nibe.wgst.se/index.php

Anonym sa...

Rudie,
Det er selvfølgelig et problem, som du sier at man ikke alltid kan dele nattverd på kryss av samfunnene.

Men dette er også et dilemma, for de ortodokse er jo programforpliktet til å ivareta, ikke bare læren men også tradisjonen. Hvis de avviker fra de første 7 konsiler og fedrenes praksis, så er de jo ikke lenger ortodokse.

De ortodokse står der som en fyrlykt opp gjennom tidene uten at de har forandret noe av det som den tidlige kirken var enig om. Med verden slik den er idag, så er det klart at dette må gå på bekostning av økumeni - i motsatt fall må jo alle bli ortodokse.

På den annen side har jeg etterhvert forstått at katolikkene har tatt i bruk slikt som de kaller "tilpasningsprinsippet" for å nå mennesker med evangeliet, og at dette også har båret god frukt. Det er klart at dette til tider må gå på bekostning av den arven man har med seg fra den tidlige kirke. I motsatt fall må jo alle også her bli ortodokse, eller i alle fall nærme seg ortodoksi.

Så, det store spørsmålet for meg for tiden er hvor man skal kompromisse - hva er viktigst?

Det er for meg svært tiltrekkende å ta til seg den ortodokse læren, da jeg finner denne troverdig, sann og sunn. Men tradisjonen som sådan finner jeg ikke tiltrekkende i det hele tatt - men jeg tror det bare er et spørsmål om vaner for jeg tror de erfarer Gud i sakramentene og gudstjenestene som sådan - jeg klarer bare ikke helt å se det ennå :-)

Jeg er imidlertid svært usikker på om det i det hele tatt er mulig å skille ortodoks lære fra ortodoks tradisjon - det ser ut som disse er to sider av samme sak, nemlig frelsen.

Dessuten ser det ut som protestantene gikk i denne fella for 500 år siden, da de forsøkte å "trekke ut" læren, men forkaste læreren, eller som jeg sier - at man forlater sine foreldre, men beholder et utvalg av deres dagbøker idet man tror disse vil føre dem til den fulle sannheten - ikke som familie, men som "frie" individualister. Dette er protestantismen i et nøtteskall.


Jeg sjekket linken du oppgav - den var interessant, selv om det burde være mer fart der, da.

Har forresten lest litt på:
www.orthodoxforum.com
Der kan man få et innblikk i ordodoksi. De har også en avdeling for "utenforstående" som har spørmål.

Jeg synes du skriver mye bra her, og skulle gjerne kommentert mer av det, men har ikke tid nå.

Gå i fred.

mvh slappfisk

Rudie sa...

Nå er det jo ikke bare ortodokse og protestanter ut fra mitt synspunkt som er kristne.

Katolikker har om jeg ikke tar feil rundt en milliard medlemmer i sin kirke, og den største kristne menighet i verden. Men etter hva jeg kan forstå så trenger ikke ortodokse gå ifra noenting av det gamle om de og dKK går sammen, for de holdt da sammen de første 1000 årene!
Det er verre med oss protestanter.
Vet du at den eneste gangen jeg har hatt glede av nattverden var i dKK. Da visste jeg ikke engang at det var noen forskjell fra den Lutherske kirke. Jeg forstod bare hva de snakket om, og nattverden ble levende for meg. Og jeg visste heller ikke at jeg ikke fikk ta nattverd. Men det visste heller ikke min katolske slektning.
Og 1-2 år senere så hører jeg at Ulf Ekman skriver en bok om den katolske nattverden.
Jeg tror nattverden mer er en troshandling, man virkelig tror på hva Jesus sier om nattverden.
Derfor tror jeg det er vi protestanter som må ta nattverden mer på alvor.

Visste du at frelsningsarmen ikke har noen sakramenter? Fikk høre det idag. Og etter hva jeg forstod så ville de ikke ha det, fordi de mente at det var sakramentene som førte til splitring. Og kansje de har rett. Det er ved å tro på Jesus og leve i lydighet til han som gjør en til Guds barn.

Men allikevel så mener jeg sakramentene er en velsignelse om vi bruker de etter Guds vilje. De er jo til for å styrke enheten ikke for å splitre den.

Anonym sa...

Nå er det jo ikke bare ortodokse og protestanter ut fra mitt synspunkt som er kristne.

- Enig i dette - håper ikke jeg har gitt inntrykk noe annet :-)

Vet du at den eneste gangen jeg har hatt glede av nattverden var i dKK.

- Det tror jeg nok. Jeg har inntrykk at det er bare protestanter som tar lett på sakramentene; stort sett bare dåp og nattverd, og disse framstilles også noen ganger som symboler og påminnelser i stedet for Jesu fysiske nærvær. Disse tingene er best bevart i tradisjonen, så det er jo ikke rart at vi har mistet mye av dette :-(

Og 1-2 år senere så hører jeg at Ulf Ekman skriver en bok om den katolske nattverden.

Har hørt UE tale om dette temaet, og jeg tror virkelig han har sett noe nytt her. UE representerer forresten for meg noe av det gode i protestantismen - han er definitivt ikke historieløs og de siste årene med misjon og økumeni er bra. UE's tidligere historie fra 80-taller er jeg mer skeptisk til.

Visste du at frelsningsarmen ikke har noen sakramenter?

- Nei det visste jeg ikke. Det er jo litt merkelig, da.

Angående DKK, så fikk jeg i dag en kasse med bøker inn døra. Deriblant Benedict XVI's "Jesus from Nazareth" og DKKs katekisme.
Jeg ser fram til å lese dette for å få et innblikk i hva de lærer, men ikke minst hva slags holdninger og forståelser de har til forskjellige ting. Så måler jeg dette opp mot bibelen OG kirkens tidlige tradisjon - IKKE bibelen alene.


mvh
slappfisk

Rudie sa...

Slappfisk!
Betyr navnet slappfisk mye for deg? Du passer da mye bedre til å hete lutefisk, isåfall..
Fisken som Gud lutet!;) Men du bestemmer selvsagt selv hva jeg skal kalle deg.

Ja, jeg syns også det er veldig bra det som har skjedd med Ulf Ekman. Han har fått noe i fra Gud, og jeg tror nok at han kan lede mange imot veien til enhet.

Jeg leste noe oppløftene i Troens verden i går.
Om 100 år jubileet til pinsevennene.
Og jeg syns det var så bra at bla. Ulf Ekman og Anders Arborelius var inviterte til å predike. Det viser jo at pinseforsamlingen er for enhet!
Det står visst akkurat det samme som her: http://www.varldenidag.se/ArticlePages/200709/24/20070924134010_557/20070924134010_557.dbp.asp
( men det har du sikker lest for lengst;) )
Jeg tror at det begynner å bli bare to retninger for kristne. De som står for enhet, og de har splitringens og opprørets ånd.

Men jeg tror på en enhet hvor kristne som tror på Jesus uansett krikesamfunn kan finne hverandre, og ha kjærlighetens ånd i sentrum.
Jeg ser på Ulf Ekman som en av pionerene på det feltet.

Tenk om vi fikk vekkelse i DNK!
En slags Taize vekkelse, eller rett og slett en Taizevekkelse!

Har du vært inne på disse sidene? ecumenical patriarc
ecupatriarcate
Jeg har de under "blogger jeg liker å besøke"

Anonym sa...

Betyr navnet slappfisk mye for deg? Du passer da mye bedre til å hete lutefisk, isåfall..
Fisken som Gud lutet!;)


He-he jeg liker ikke navnet helt. Ok, tror jeg skal kalle meg "rootsman" - det er mer betegnende for den reisen jeg er ute på for tiden...

( men det har du sikker lest for lengst;) )

Nei, men det skal jeg se litt på.

Jeg tror at det begynner å bli bare to retninger for kristne. De som står for enhet, og de har splitringens og opprørets ånd.

Hmmm - forekommer meg å være en riktig observasjon. Når det finnes en genuin lengsel etter Gud, vil nok Gud velsigne oss med en genuin avsky for vår nidkjærhet etter våre yndlings-saker - det være seg individualisme, lærespørsmål, fordommer og alt lignende som åpenbart eller hemmelig okkuperer våre hjerter.


Men jeg tror på en enhet hvor kristne som tror på Jesus uansett krikesamfunn kan finne hverandre, og ha kjærlighetens ånd i sentrum.


Her er det jo fristende å slenge ut "ja, bare det ikke går på kompromiss med sannheten, så". Det er her skoen klemmer for mange og også for meg, men jeg vet også at Gud kan lede oss i dette.

Tenk om vi fikk vekkelse i DNK!
Ja, tenk - jeg tror det er mulig, men også umulig. Men jeg aner ikke hvordan - jeg stiller meg i "standby" inntil jeg har noe lurt å si om saken.

Har du vært inne på disse sidene? ecumenical patriarc
ecupatriarcate


Såvidt - må se nærmere på dette når jeg har tid.

mvh
rootsman

RUDIE sa...

Hei Rootsman! :)
Jeg tror vi skal få se de norske kirkene fulle av folk! For etter en undersøkelse så trodde over 40 prosent på at Jesus har tatt deres synd på seg. Og jeg tror de vil komme inn i kirken om kirken blir en varm plass å være på hvor kjærligheten får være i sentrum, og at det er Jesus vi opphøyer!
Kirken burde være en plass man gledet seg til å dra til, fordi den utstrålte varme og alt det vi har i Jesus. Men det er fortsatt en lang vei dit...Men jeg tror på under!

Jeg skrev
"Men jeg tror på en enhet hvor kristne som tror på Jesus uansett krikesamfunn kan finne hverandre, og ha kjærlighetens ånd i sentrum."

Du skriver:
Her er det jo fristende å slenge ut "ja, bare det ikke går på kompromiss med sannheten, så". Det er her skoen klemmer for mange og også for meg, men jeg vet også at Gud kan lede oss i dette.

Jeg er enig i at man ikke kan kompromisse med sannheten. Og man må være åpne for sannheten. Men fordi vi tolker bibelen så ulikt så må vi også være åpne for at andre tolkninger er rette, om de samstemmer med Guds ord.

Men det viktigste er kansje ikke tolkninger, men heller det den Ortodokse Kirke legger vekt på, et liv i Jesus.
Det er jo Jesus som er vår hyrde, og som vi skal følge. Ha et nært forhold til Jesus. Jeg tror det blir synlig utenpå når vi kommer inn i rett forhold til Jesus. Vi blir som en lampe som lyser på Jesus og ikke på våre tolkninger av bibelen.
Om jeg trekker fram helgenen, hvilket tolkninger gjorde de av skriften? Det de er kjent for er vel ikke tolkningene, men livet i Jesus!
Derfor syns jeg det er veldig fint at jeg har funnet ut at det dKK står for er noe jeg tror Gud har åpenbart for dem. Og om alt ikke er rett, for hvem kan si det foruten Gud, så gjør det ikke noe, når grunnsannhetene er noe alle kristne kan stå for.
Og til og med Jesu ord kan bli religiøse for den religiøse. Det er viktig at alt vi tar til oss fÅr et lys rettet i mot Jesus. Det er det som lyser på Jesus og opphøyer Jesus som jeg vil ta til meg. Jesus er verdt all ære.

Så flott at du har begynt å studere hva dKK står for! Etter hva jeg har forstått så er det veldig lite som skiller den Ortodokse Kirke og den Katolske Kirke fra hverandre.

RUDIE sa...

Et tillegg.
Jeg mente at jeg syns det er bra at dKK står for noe som også jeg kjenner er rett, når jeg får gått grundig inn i hva de mener.
Jeg kjenner at jeg kan stå for det jeg har lest om av dKK. Og da kjenner jeg at uenigheter trenger ikke jeg å blande meg i, for den biten vet jeg at andre i dKK har ansvaret for. Jeg trenger ikke lenger å diskure om kvinnelige prester er rett, eller homofile prester, eller abort osv.
For jeg vet disse ting trenger ikke jeg å kjempe for! Fordi jeg tror på et system som er som en klippe for Jesus.
Jeg tror slike spørsmå og diskusjoner bare leder til splitring, og jeg velger heller fredens vei, og kjærlighetens vei, nå når jeg vet at kirken har ansvar for den teologiske biten.

Derfor tror jeg etterhvert vi vil få de som går imot kirken og de som står i kirken. Jesus vil skille klinten fra hveten.

Jeg syns det er oppmuntrende nå jeg har hørt forkynnelse fra ortokse og katolske og fra protestanter som har samme undervisning og samme Ånd. Når man ser biskopen til den Ortodokse kirke og Paven stå sammen eller Ulf Ekman og den svenske katolske biskopen stå sammen, da tror jeg alt er mulig for Gud!