Jeg syns tiden er litt spennende å tenke på. Spesielt når man begynner å tenke på stjerner som vi ser nå som kansje ikke finns lenger! Ser vi på en hvilken som helst stjerne på himmelen, ser vi den slik den var da lyset forlot den. Det kan dreie seg om milliarder av år tilbake i tid.
Og reiser vi fortere enn lysets hastighet så reiser vi framover i tiden! Gud er raskere enn lysets hastighet. Så for Gud er ikke tiden en tid som det er for oss.
Gud sa, slik ble det.
Det som skiller mennesker og dyr er at vi mennesker fikk noe i fra Gud. Vi er ikke bare skapt av Gud, men vi fikk også noe ifra Gud. Gud blåste i mennesket sin ånde. Livets ånd!
Vi vet jo at alt liv her på jorden er her en stund og så forgår det. Men Gud er evig! Og når Gud blåste av sin ånde på oss mennesker så fikk vi også av hans liv. Vi fikk en ånd som er fra Gud inne i vårt indre!
Gud ønsket seg noen som var av han selv! Vi ble hans barn! Født av Gud! Vi fikk Guds ånd inni oss! Og det gjør at vi helt naturlig leter etter vår åndelige far! ABBA FADER! ; Roper det i vår ånd når vi har fått kommet tilbake til Gud. Men noen fortrenger åndens lengsel , andre kommer på ville veier.... Men vi mennesker har noe som ikke dyrene har. Vi har en ånd som leter etter sin Far!
I førsten da var alt bare såre vel! Det første mennesket hadde det godt med Gud. Det hvilte i Guds kjærlighet. Gode frukter var det godt av! Gud sørget over at mennesket hadde alt det behøvde.
Det er slik Guds barn kan kjenne idag også! Det er jo en forskjell, for alle menneskene rundt oss lever ikke i Guds kjærlighet. Hadde vi alle gjort det så hadde det ikke funnets noen krig her i verden. Vi hadde levd i en dyp harmoni med vår Far!
" Tenk om jorda var en ballong som vi alle bodde på, og ingen folk var fattig eller rike. Og om alle hadde samme Gud som alle trodde på, da ville jorda vøri himmelriket! " Synger May-Britt Andersen. Og akkurat så hadde det vært. Jorda hadde vøri himmelriket!
Kristne kan få oppleve himmelriket inni seg, så vi vet at det finns! For i himmelriket så lever alle i Guds kjærlighet!
"Døden er en vinning for meg!" sa vel Paulus. Da snakket han om å dø vekk fra denne verden. Fordi han hadde opplevd hvordan det er i himmelriket, hjemme hos sin Far!
Vi fikk alle en ånd i fra vår Far. Men ikke alle har livet! Adam og Eva trosset Gud, og gikk sin egen vei. De brøt båndet som var knyttet til Gud, de valgte å høre på slangen istedet for Gud. Og ved å høre på slangen så kom troløshet - synden inn i deres ånd, som skilte dem i fra Gud.
Deres ånd ble død. Ikke så at den ble borte, fordi ånden er noe evigt, fordi den er i fra en evig Gud! Men ånden mistet Livet som er Gud.
Gud er Hellig. En ild som brenner der det finns urent. En kraft som skapte et univers med sine ord. Gud er Hellig. Ingen klarer å være i Guds nærvær uten selv å være hellige.
Men vi kan alle få Guds liv tilbake i vår ånd fordi Gud sendte sin Sønn til verden. Gud sendte Livet til verden som tok vår synd på seg. Livet ble ofret, men Livet var sterkere enn døden, og stod opp igjen den tredje dagen. Og ved å ta imot Jesus så får vi tilbake kontakten med vår Far, som alle menneskers ånd roper etter, selv om ikke alle er villige til å høre åndens rop. Noen fyller heller åndens rop med andre ting... Men det kan aldri erstatte våres Far!
En Far som står der med åpne armer, som ønsker av hele hjertet å få alle sine barn tilbake til seg! Så vi kan arve evig Liv!
