Jeg var på Messe i går i den Katolske Kirke. Jeg har ikke vært så flink å gå i kirken, men nå som jeg går til undervisning i den Katolske Kirke, så er det å gå til Messe noe man skal gjøre.
Det har vært litt tøft, da jeg har holdt meg unna kristne møter pga. at jeg får klaustrofobi av bare tanken. I går var det fjerde gangen jeg var på Messe i løpet av 3-4 år.
Men i går så slapp klaustrofobien helt, og jeg fikk en ny opplevelse av Messen som jeg aldri har hatt før. Jeg har jo blitt begeistret for hva jeg har lest i sidene til den katolske Kirke, men jeg har ikke hatt så spesiell lyst til å gå til Messe. Latinsk Messe hørtes bra ut, for da står jo presten med ryggen til, og ikke skjønner man så mye av hva han sier heller.... Tanken på predikanter som har dratt sine meninger ned over hodet på tilhørerne som om det var Gud selv, ligger i bakhodet.
Som liknenede da jeg var på en blogg hvor jeg fortalte at jeg ikke tolket tusen år i Joh. Åp. bokstavelig mer enn hva de gjorde om alle årstall i Danielsbok. Og da blir konklusjonen deres at jeg ikke er bibeltroende, dvs. ikke kristen. Ja, en som ikke tror på bibelen er vel heller ikke kristen? Da fikk jeg den samme klaustrofobi kjensle. " Her ønsker jeg ikke å være" Og jeg tror ikke jeg er den eneste som kjenner det så.
Men i går så kjente jeg bare ren glede ved alt som skjedde. Det kjentes faktisk så bra, så jeg gleder meg til neste gang. Jeg kjenner jeg er på rett plass.
Det eneste som ga meg et sting av uro var da jeg gikk opp for å få velsignelse, og helt uforberedt så kjente jeg Guds velsignelse over meg når presten tok korsets tegn, den samme følelesen som da enkelte ba for meg for over 15 år siden. Men det får meg kansje til å minne om at Gud er der det er rom for Han. Gud er hos protestanter, ortodokse og katolikker. Ja, Gud er hos alle som søker Han.
Men, det viktigste. Jeg kan nå gå med en helt annen følelse til Messe enn det jeg noensinne har gjort før! Alt føles så veldig riktig.
++++++++++++++++
Bildet: Rudie
