lørdag 31. mai 2008

Vår Frue av La Salette



I år 1846 får to fattige barn Maximim og Melanie se en vakker dame i et strålende lys på en steinblokk mens de er ute å gjeter noen kuer høyt oppe på fjellet i Rhône-Alpes i Sør-Frankrike. Miximim er 11 år og Melanie nesten 15 år. De jobber for en bonde og kjenner knapt hverandre.

Damen var lang og vakker og kledd i et for barna merkelig kostyme, en lang, hvit kjole med ermer, full av perler, over skuldrene hadde hun et hvitt sjal med roser og på hodet hadde hun en slags tiara eller krone. Om halsen bar hun et kjede med et krusifiks med en hammer og en tang på hver side av en skinnende Kristusfigur. Det generelle inntrykket de fikk var at hun var laget av lys. Hun satt med hodet i hendene og gråt, og barna trodde først at det måtte være en ukjent nabokvinne som befant seg oppi fjellet.
Hun reiste seg fra steinen og tok et par skritt mot barna og sa: «Kom, mine barn, ikke vær redde. Jeg er her for å forkynne store nyheter for dere». Hun talte til dem vekselvis på fransk og patois og sa at dersom folk ikke vendte om fra sin syndige atferd og gjorde bot, måtte hun la sin sønn legge sin arm på dem – den var blitt så tung at hun ikke lenger kunne tøyle den. Hun fortsatte med å klage over at hun måtte be ustanselig til sin sønn for dem, men folk arbeidet fortsatt på søndager, skulket messen og misbrukte hennes sønns navn blasfemisk. Som straff for denne oppførselen ville det gå dem ille, blant annet ville det bli problemer med potetene allerede før jul. Men hvis de omvendte seg, lovet hun dem den guddommelige barmhjertighet. Hun oppfordret barna til å be regelmessig. «Dere må si bønnene godt, om kvelden og om morgenen, selv om dere bare sier et Fadervår og et Ave Maria hvis dere ikke kan bedre. Når dere kan bedre, si mer». Deretter ga hun hvert av barna en spesiell hemmelighet som den andre ikke hørte. Til slutt ga hun dem i oppdrag «å levere dette budskapet til hele hennes folk», og så forsvant hun.

Offentlighetens nysgjerrighet og prestenes interesse fokuserte snart på de berømte hemmelighetene som barna hadde mottatt. Verken Mélanie eller Maximin fortalte noensinne den andre om hemmelighetene, og til tross for at alle midler ble brukt for å få dem til å røpe dem, holdt de helt tett om hemmelighetene i fem år. Barna svarte hele tiden: «Damen har forbudt oss å fortelle dem». På direkte spørsmål svarte Maximin at han heller ville dø enn å røpe hemmeligheten.

Etter råd fra biskop de Bruillard gikk barna med på å skrive ned hemmelighetene. De skrev dem ned hver for seg, Maximin den 2. juli og Mélanie den 6. juli. Men Mélanie nektet kategorisk å gå med på at hemmeligheten ble sendt til paven via noen annen mellommann enn hennes egen biskop, Philibert de Bruillard. Derfor forseglet biskopen selv de to konvoluttene etter først å ha lest innholdet, og hans to utsendinger Rousselot og Gérin fikk audiens den 18. juli og ga egenhendig pave Pius IX de to konvoluttene.

Da verken paven eller kardinalen kunne finne noen feil i budskapet som var sendt til dem, oppmuntret pave Pius IX biskop de Bruillard til å anerkjenne de overnaturlige fakta i La Salette i kraft av sin kompetanse som stedets ordinarius. Deretter ble hemmelighetene lagt i arkivet, og paven offentliggjorde dem aldri.

Det var p. Corteville som i oktober 1999 oppdaget de opprinnelige hemmelighetene som ble gitt til pave Pius IX i 1851, begravd i Vatikanets arkiver i mer enn et århundre. Avhandlingen var skrevet for å forsvare hemmelighetenes guddommelige autentisitet.

Maximins hemmelighet
Den 19. september 1846 så vi en vakker Dame. Vi sa aldri at denne damen var Jomfru Maria, men vi sa alltid at det var en vakker dame.
Jeg vet ikke om det er Jomfru Maria eller en annen person. Jeg tror i dag at det er Jomfru Maria.
Her er hva denne damen sa til meg:
«Hvis mitt folk fortsetter, vil det som jeg skal si til deg skje tidligere, hvis det forandrer seg litt, vil det skje litt senere.
Frankrike har korrumpert universet, en dag vil det bli straffet. Troen vil dø ut i Frankrike: ¾ av Frankrike vil ikke praktisere sin religion lenger, eller nesten ikke lenger, den andre delen vil praktisere den uten virkelig å praktisere den. Etter det vil nasjoner omvende seg, troen vil bli tent på nytt overalt. Et stort land, nå protestantisk, i Nord-Europa, vil bli omvendt, og med støtte fra dette landet vil alle de andre nasjonene i verden bli omvendt.
Før alt dette skjer, vil det bli stor uro, i Kirken og overalt. Etter det vil vår Hellige Far paven bli forfulgt. Hans etterfølger vil bli en pave som ingen venter.
Etter det vil det komme en stor fred, men den vil ikke vare lenge. Et monster vil komme for å ødelegge den.
Alt det jeg forteller deg her, vil skje i det andre århundret, senest i år 2000.»
Maximin Giraud
(Hun ba meg fortelle det en tid før.)
Min Helligste Far, din hellige velsignelse til et av dine får.
Grenoble, den 3. juli 1851.


Mélanies hemmelighet
J.M.J.
Hemmelighet som Jomfru Maria ga meg på fjellet La Salette den 19. september 1846.
Hemmelighet.
Mélanie, jeg vil si deg noe som du ikke skal si til noen:
Tiden for Guds vrede har kommet!
Hvis, når du har sagt til folket det jeg har sagt til deg så langt, og det jeg fortsatt vil si til deg, hvis de etter det ikke omvender seg, (hvis de ikke gjør bot og de ikke slutter å arbeide på søndag, og hvis de fortsetter å bruke Guds hellige navn blasfemisk), med andre ord hvis jordens utseende ikke forandres, vil Gud hevne seg på det utakknemlige folket og demonens slave.
Min sønn vil manifestere sin makt! Paris, denne byen plettet av alle slags forbrytelser, vil med sikkerhet bli ødelagt. Marseille vil bli ødelagt om en liten stund. Når disse tingene skjer, vil kaoset bli fullstendig på jorden, verden vil bli oppgitt til sine gudløse lyster.
Paven vil bli forfulgt fra alle sider, de vil skyte mot ham, de vil drepe ham, men ingen vil være i stand til å gjøre det, Guds vikar vil triumfere igjen denne gangen.
Prestene og søstrene og Min Sønns trofaste tjenere vil bli forfulgt, og mange vil dø for troen på Jesus Kristus.
En hungersnød vil herske på samme tid.
Etter at alt dette har skjedd, vil mange gjenkjenne Guds hånd på dem, de vil omvende seg og gjøre bot for sine synder.
En stor konge vil sette seg på tronen og vil regjere noen få år. Religionen vil blomstre på nytt og spre seg over hele verden, og det vil bli stor overflod, verden, glad over ikke å mangle noen ting, vil nok en gang havne i kaos, vil gi opp Gud og vil ha en tendens til sine kriminelle lidenskaper.
[Blant] Guds tjenere og Jesu Kristi bruder vil det være noen som farer vill, og det vil bli det frykteligste.
Til slutt vil helvete herske på jorden. Det er da Antikrist vil bli født av en søster, men ve henne! Mange vil tro på ham, fordi han vil hevde å komme fra himmelen, ve dem som tror på ham!
Den tiden er ikke langt unna, det vil ikke gå to ganger femti år.
Mitt barn, du skal ikke si til noen det jeg akkurat har fortalt deg. (Du skal ikke si det til noen, du vil ikke si det hvis du må si det en dag, du vil ikke si hva det handler om), til slutt vil du ikke si noe mer før jeg ber deg om å si det!
Jeg ber til Vår Hellige Far om å gi meg hans hellige velsignelse.
Mélanie Mathieu, hyrdinne av La Salette, Grenoble, den 6. juli 1851.

J.M.J.+


Etter katolsk oppfatning har ingen troende plikt til å tro på hendelsene i La Salette. Det er snakk om en privatåpenbaring, og i likhet med andre visjoner godkjent av Den hellige Stol, kategoriseres den som «verdig til tro». I tilfellet La Salette gjelder denne godkjennelsen bare selve åpenbaringen i 1846 samt noen mirakuløse helbredelser. De autentiske hemmelighetene fra La Salette er nå publisert, og den vidt sirkulerte «hemmeligheten» fra 1873 er under mistanke. Det er klart at La Salette for svært mange er blitt til oppvåkning, håp, tro, helbredelse og forsoning i over 150 år. De to barna minner oss om at Gud ikke nødvendigvis betjener seg av store teologer når han skal si noe til menneskene.

Til tross for den ikke helt uklanderlige historien har kulten for La Salette blomstret på 1900-tallet. La Salette vokste til i dag å være Frankrikes nest viktigste valfartssted etter Lourdes. Det ble ført frem en ordentlig vei til kirken og et større bygningskompleks ble reist i tilknytning til helligdommen. Stedet besøkes i dag av flere hundre tusen mennesker hver år. Fordi det befinner seg høyt oppe i fjellene, er det mye vanskeligere tilgjengelig enn for eksempel Lourdes. Av naturlige grunner er de besøkene også mye mer ungdommelige og friske enn de som kommer til Lourdes. Bygningskomplekset rommer et herberge, hvor det er mulig å bo i noen dager i vakre omgivelser. Utenfor basilikaen kan pilegrimer gå langs en sti til stedet for åpenbaringene. Bronsestatuer reist i 1864 viser de tre stadiene i åpenbaringen: den gråtende kvinnen, hennes budskap og hennes avreise.
http://www.katolsk.no/biografi/sep19.htm

Ingen kommentarer: