I et av budskapen til Vassula sier Jesus:
"Ty Jag är Alfa och Omega, den förste och den siste, Den som var, som är och som skall vara. Jag klarar Mig utan er som ni nog vet, men det är genom Marias jungfruliga Hjärta som Min frälsningsplan tog sin början och det är genom detta heliga Hjärta som Jag skall fullborda Min frälsningsplan. Så vörda Hennes Hjärta, ni vars vrede flammar upp när Hennes namn nämns och sök att förstå, Hon är Mitt heliga Hjärtas glädje, glädjen vid Mitt himmelska hov."
http://www.slig.se/SantLiv/slig/B8Kvinna.html
¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨
For meg har det vært to kapitler i mitt liv med Gud. Det første kapitlet handler om da jeg ble kjent med Gud, det andre som jeg nettopp har begynt på handler om å bli kjent med Kirken.
De har visse likheter de to kapitlene.
I første kapittel ble jeg kjent med Jesus spesielt. Det ble en masse diskusjoner. Men Jesus klarte alltid å overbevise meg om Sannheten ved sitt ord både gjennom skrift og tale. Jeg lærte å kjenne Sannheten som ER Kjærlighet. Gud er så god!
I andre kapitell så er det spesielt en kvinne jeg får bli kjent med. Jomfru Maria. Og jeg diskuterer like mye med Jesus om henne som jeg gjorde med Jesus i første kapitel. Spesielt er det mye av hva som står i budskapene til Vassula som jeg reagerer på. Jesus elsker henne alt for mye. Det blir det diskusjoner av.
Mitt problem er at Jesus elsker sin mor for mye. Det harmonerer ikke med mine følelser. Diskusjoner med Jesus kommer igang. Men hvor mye kan jeg egentlig forstå av Gud, og hvor mye kan jeg forstå av Guds kjærlighet? "Hvorfor har du opphøyet Maria så mye, kan jeg spøre. "Er det nødvendig? " Så begynner Jesus å prate om sin kjærlighet til sin mor. Jeg får se Maria med Jesu øyne. Maria fra en mors ståsted. Hva slags knyttninger en mor og Kjærligheten får sammen. Jeg kan da ikke fornekte kjærligheten?
jeg blir rørt. Og så spør jeg Jesus om hvorfor det står så lite om det i bibelen. Men Jesus forteller meg at tradisjonen forteller om Maria. Hun ble jo himmelens dronning først da hun steg opp til himmelen! Maria, kvinnen som betydde mest for Jesus nede på jorden. Om man har vært med i tradisjonen så ville man automatisk fått tatt del av henne. " Den Hellige Ånd skal lede dere til den fulle sannhet" Det står om Maria i Åp.b. 12. Selv om onde tunger nekter for at det er Maria som fødte Jesus. Men Maria skal bli forfulgt. Jeg kjenner det hatet i åndeverdenen. Et stort hat. Jeg må velge mellom å tro på det hatet eller å tro at Jesu ord er sanne til meg.
Men Kjærligheten seirer. Ihvertfall min kjærlighet til Maria. Jeg kjenner henne ikke så godt, men jeg har fått kjenne litt av hva Maria-fromhet er. Jeg kjenner fortsatt et hat jeg må kjempe imot, men jeg vet at det ikke kommer i fra meg, men i fra åndeverdenen, ifra slangen. Jeg må ta igjen det jeg har mistet. Samme kamp som jeg kjente da jeg ble kjent med jesus, i første kapittel. Da kjente jeg en stor åndelig kamp over hodet på meg. Da samme gjelder nå. Det er en kamp, men jeg tar det mere avslappet nå, for jeg er trygg i min tro.
Det viktigste er fruktene av det nye bekjentskapet. I første kapitel så kjente jeg at jeg fikk en fred som overgikk all forstand. Den freden kan jeg alltid ha med meg. Jeg har jesus i hjertet. Men maria så kjenner jeg at hele himmelriket er inni meg. Hele Kirken. En levende himmel der Jesus er midtpunktet. Men Maria er ved Jesu side. Maria Jesu mor og vår mor. Hennes ätt er vi. jesus er den førstefødte.
Det er fortsatt meg og Jesus tryggt tilbake til hvordan det alltid har vært. men om jeg vil så er hele himmelriket inni meg. Jeg har fått fri adgang gjennom Jesus. Himmelriket har kommet nær til dere, sa Jesus, himmelriket er inni dere. Pga. Jesus kan vi be både til Maria og til andre helgen. Om vi skulle glemme hvem som er Herre, så skulle aldri de glemme det. De peker alltid på Jesus! Det blir som når man leser i Paulus brev. man gelmmer helt Paulus, det er fortsatt Jesus alt handler om.
