lørdag 6. september 2008

Bønn

Med den Hellige Ånd
del 4

Samtidig ber vi i den Hellige Ånd. Vi ber til Faderen, gjennom Jesus Kristus i den Hellige Ånd. Uten at Ånden virker i oss og gjennom oss, kan vi ikke nå frem til Gud. Bønnens resonansforhold er bare mulig dersom Gud taler til Gud. Uten Åndens medvirken er vi maktesløse. "Ånden kommer vår avmakt til unnsetning", skriver Paulus (Rom 8,26-27). "Selv vet vi ikke å be slik som vi burde, men Ånden går selv i forbønn for oss, med sukk som ord ikke kan gjengi. Og han som ransaker hjertene, vet hva Åndens higen er; han vet at dens forbønn for de hellige (de kristne) svarer til Guds egen vilje". Å vite dette er befriende for den som ber. Vi vet at bønnen ikke utelukkende er resultat av våre anstrengelser; før vi foretar oss noe, går Ånden i forbønn for oss.
Vi vet at Ånden ber til alle tider, og at han ber om det vi virkelig har behov for, langt ut over det vi selv tror vi trenger. Vi vet også at Ånden blir bønnhørt fordi "den svarer til Guds egen vilje". De bønner vi fremfører, legger vi inn i Åndens forbønn for oss. Da når de sitt mål.

"Alt hva dere ønsker og ber om, tro at dere har fått det, så skal dere få det" (Matt 21,22). Forutsetningen for bønnen slik Jesus lærer oss den, er tilliten. Fordi vi ber til Faderen i Jesu Kristi navn, eier vi allerede sikkerhet. Opplevelsen av tillit har vi, for vi ber i Ånden, som er kjærlighetens Ånd. Fordi vi elsker og elskes, vet vi at vi er blitt bønnhørt. "Er det noen av dere som ville gi sin sønn en sten, når han ber om et stykke brød? ... Hvor meget vissere er det da ikke, at deres Far i himmelen vil gi gode gaver til dem som ber ham" (Matt 7,9-11).

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Ingen kommentarer: