mandag 8. september 2008

Bønn


Meditasjon
del 9

Det er gjennom meditasjonen at vi gradvis blir i stand til å tilegne oss Guds åpenbaring. Vi reflekterer bevisst over det Gud sier oss: hans ord i skaperverket, i Skriften, eller tolket av kristne mystikere og andre. Gradvis gjør vi Guds ord til vårt eget. Om profeten Esekiel heter det at Gud gav ham en bokrull med sitt budskap. "Menneske", sa Gud, "mett din mage og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg". Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning" (Esek 3,1-3). Dersom vi bruker dette bildet, kan vi si at vi gjennom meditasjonen "tygger", "fordøyer" og opptar i oss Guds ord, så vi med tiden tenker, reagerer og ber spontant ut fra det. Tilegnelsesprosessen er langsom, fordi Guds åpenbaring er så rik og vår mottagelighet begrenset. Aldri kan vi uttømme Guds-mysteriet, aldri kan vi trenge til bunns i frelsens under, aldri kan vi fullt ut forstå dybden av Guds kjærlighet. Derfor lar Kirken oss gjenoppleve de store frelsesbegivenheter fra år til år i liturgien, og på ny meditere over dem i Skriftens ord. Slik skapes det gradvis i oss et minne, en form for erindring om begivenheter vi aldri selv har opplevd, men som har bestemt vår skjebne.Det er på denne bakgrunn vi blir i stand til å be til Gud. Vi tilber ham for det han er: Evig og allmektig, og samtidig mild; hellig og opphøyet og samtidig nær og kjærlig. Vi lovpriser ham for hans storhet, vi ærer ham for hans skaperverk. Men vår hyldest går over i takksigelse når vi tenker over det han har gjort for oss, sine skapninger. Vi takker ham for vårt liv og vår frelse. Vi takker ham for alle hans velgjerninger gjennom alle tider og frem til i dag.

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.

Ingen kommentarer: