Vår bønn er kjærlighetdel 6
I samme grad som denne kjærlighet er tilstede, vil vår bønn være vedvarende. Da kan vi også be når vi arbeider, spiser, samtaler eller gjør andre ting. Ikke desto mindre er det nødvendig av og til å kutte ut alt annet, og bare konsentrere oss om bønnen. Der følger vi Jesu eksempel da han trakk seg tilbake for å være alene med Faderen. "Når du ber, da gå inn i ditt kammer og lukk døren til og be til din Far som er i det skjulte" (Matt 6,6). Vi trenger alle et slikt "bønnens rom", der vi kan finne oss selv igjen i Faderens nærvær og noen øyeblikk være skjermet fra dagens kav og bekymringer. Det er en grunnleggende rett vi eier som kristne: å ta oss denne tid til bønn. Men det skal vilje og utholdenhet til. Vi trenger bevisst å forsvare Marias "ene nødvendige", hennes "bedre del", mot Martas overhåndtagende "mas og strev" (Luk 10,41-42). Da kan bønnen bli det den var for Jesus: en kilde til styrke og fornyelse i all vår gjerning.
Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html
