fredag 5. september 2008

bønn

Vårt forbilde
del 2
Jesu bønn er mer enn ren fortrolighet med Gud. Jesus ber også for de andre - for disiplene, for de mennesker som oppsøker ham og ber ham om hjelp. Hans bønn er allerede nå forbønn. Da Jesus tok fatt på sin gjerning, tilbragte han først førti dager i ørkenen i bønn og faste. Senere innledes alle viktige begivenheter med bønn: hans dåp (Luk 3,21-22), utvelgelsen av apostlene (Luk 6,12), forklarelsen på berget (Luk 9,29). Bønnen - hans "yppersteprestelige bønn" til Faderen (Joh 17) - danner opptakten til høydepunktet i Jesu gjerning: hans lidelse og offerdød. Det er også i bønn at han i Getsemane hage (Luk 22,39-46) kjemper sin åndelige dødskamp. Oppstandelsen må sees som Faderens svar. "Han bad og bønnfalt ham som kunne frelse ham fra døden, under gråt og høy klage; og han ble bønnhørt for sin fromhets skyld" (Heb 5,7).

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Ingen kommentarer: