tirsdag 26. mars 2013

Korset for meg!




Om vi fyller all Guds vrede i en ball. hvor stor kan den bli? Guds vrede over ondskapen vi mennesker utfører. Hvor stor forskjell er det fra oss selv og Gud? Noen mennesker tror de kan stille seg i Guds plass og tro de kan tenke som Han. Men de har ikke fått sett at Gud er mye større, de har ikke noen åpenbaring om at Gud er over vår forstand. For å kunne tilbe Gud så må vi ha tro på noe som er større enn oss selv, noe som er større enn mennesket. Også når det gjelder kjærligheten.

Vreden står i forhold til kjærligheten. Om vi er likegyldig så har vi verken kjærlighet eller hat. Om vi lider med noen så vil vi også straffe den årsakende part.  Om noen skulle drepe vårt barn så skulle vi som var nærmest kjenne sterkest hat og bitterhet, i forhold til de som ikke kjente barnet vårt. De fleste i samfunnet ville allikevel kjent vrede imot morderen, fordi de har empati for de berørte og fordi de også kan tenke at det også kunne har rammet deres eget barn.

Vi kan lure mange på hvor er Gud opp i all den ondskapen? Hvorfor gjør ikke Gud noe?  Det kan virke som jorden er helt menneskenes og Gud er utenfor noen makt til å gripe inn. Bortsett fra gjennom de ord han leverte etter seg da Han gikk på jorden, og håper at noen tar imot de ordene så de kan forvandle deres hjerte. Troen er veien inn til Gud gjennom Ordet som ble menneske. Og åpner veien for kontakt mellom mennesker og Gud.

En gang skal vi alle bli dømt etter våre gjerninger. Gud vil gå igjennom hele vårt liv og dømme hver vår gjerning, ja også hvert vårt ord og vår tanke. Mennesker vil stå  foran Gud med alt sitt ondt og godt. Og Gud kommer til å vise oss at alt det gode vi gjorde det gjorde vi i mot Han, og alt det onde vi gjorde det gjorde vi i mot Han. Gud kommer ikke til å være likegyldig, Gud kommer til å reagere som om det vi gjorde, at vi gjorde det imot Han.  Det fins også de menneskene som syns de er fine mennesker og tror at Gud sikkert vil godta dem slik de er. Men de ser det ikke selv hvor langt de er fra Gud, alle mennesker er langt fra Gud i Guds Hellighet, en Kjærlighet som er fullkommen og ren, noe som er skjult for oss mennesker, vi skulle ha omkommet om vi skulle ha fått sett inn i det aller Helligste. En ild som alltid brenner, der Kjærligheten pløyer igjennom vært sår og som ikke kan tolerere det onde.  Vi er alle langt vekk fra den fullkomne kjærlighet. Jesu dom over den egenrettferdige var alltid den hardeste, da er det en mildere Jesus imot den som er bevist sine synder.

Men ett håp har vi. Både i gamle og i nye testamentet så kan vi lese om en frelser som ikke bare tar på seg de troendes og de helliges synd, men som bærer verdens synd på seg. Og da har alle et lite håp i det. Slik at de en gang skal få høre de samme ordene som røveren på korset fikk høre fra Jesus: Sannelig, idag skal du få være med meg i Paradis. Den boblen med all vrede imot alle mennesker er blitt samlet slik at den skulle ramme Jesus. Straffen lå på Han for at vi skulle få Fred.

Er korset det vi til slutt kan samles ved, eller vil gjerninger og tro være større årsak til frelse. og ha større kraft enn korset?

Og er det håp for alle, da Jesus tok synden fra alle? Se, Guds lam som bærer verdens synd, sa Johannes.

Det er mitt håp til korset. At det vil være sluttenden for den vrede som vi vil bli dømt til. At dommen vår som fører til straff, tok Jesus på seg. Og selv om vi er dømt  til å være borte fra Gud, så vil vi allikevel ha en mulighet pga. at Jesus bar verdens synd på seg, også min og din og din, ja alles.

Gud lot sin vrede ramme Han selv fordi Han måtte la vreden få utløp. Fordi Han er Kjærlighet. Det er gode nyheter for alle! Vi alle kan komme til Gud. Fordi Jesus gikk den smertefulle veien og lot Guds vrede ramme seg selv, istedet for å ramme menneskene.

Dommen vil vi mennesker få høre fra Gud hva den skal bli, men er muligheten åpen for at Jesus tok straffen vår på seg? At det er sluttpunktet for vår lidelse og synd? 

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.


Takk Gud for korset.

Noen tanker nå i påsketider...







Ingen kommentarer: