Kjære Jesus. Når jeg går med deg har jeg alt. Du hjelper meg til å leve i denne her verden, selv om jeg mest av alt elsker å leve i din verden. Jeg gleder meg sånn til å leve for alltid i din verden, Jesus. Jeg elsker alt ved den. Men du vil st jeg skal leve i den her verden også. Og mer og mer gleder jeg meg i den her verden. For du er et stort smil og stor glede i denne her verden også. Du er med meg. Og jeg har kjøpt noter til fiolin og blyanter og farger til å tegne med. Og jeg har begynt mer og mer å male. Litt og litt gleder jeg meg i den her verden sammen med deg. Men den største gleden har jeg når jeg er sammen med deg tre timer i kontemplasjon. Da gir du meg kraft. Og ordet: «spør etter herren og hans makt, og søk alltid hans ansikt» er kraftfulle ord som følger meg gjennom dagen. Jeg tror at det er de ordene som gjorde at du kom enda nærmere meg. Å Jesus, jeg vil ha deg enda nærmere. Det betyr ikke at du kommer nærmere i avstand, men i nærvær; altså makt. Din makt vil jeg se tydeligere. Å Jesus. Du har fortalt meg at belønningen vi får i himmelen er ikke fysiske goder, men vi får med oss ditt nærvær. For så nære vi er hos deg på jorden vil vi også få være nær deg i himmelen. Og det er den største belønningen man kan få. Så jeg vil virkelig komme nære deg. Jesus du er så god mot meg. Jeg som har angst for å leve får hjelp av deg. Livet er fint når du er i det, og Jesus, det vil jeg at du skal være bestandig. Takk Jesus for din makt. Den er så stor og kjærlighetsfull. Jeg vil ha mer av deg.
Noen oppmuntrende ord fra bibelen for de som blir kristne sist, og ikke har arbeidet så lenge for ditt rike, Jesus. I himmelen vil vi alle få det godt og få kjenne ditt nærvær.
«For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin. Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården. Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. Og de gikk av sted. På ny gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan. Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen? De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården. Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første. De som var leid ved den ellevte time, kom da fram og fikk en denar hver. Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver. Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete! Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.»
Matteus 20:1-16 NB
https://bible.com/bible/102/mat.20.1-16.NB
«Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvordan de valgte seg ut de øverste setene: Når noen har bedt deg til bryllups, så sett deg ikke øverst ved bordet. For det kan hende at han har bedt en som er gjevere enn du! Han som har innbudt både deg og den andre, vil da komme og si til deg: Gi plass til denne! Da må du med skam gå og sette deg nederst. Nei, når du blir innbudt, så gå og ta plass nederst! Når så han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du bli æret for øynene på alle dem som ligger til bords sammen med deg. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld. Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.»
Lukas 14:7-14 NB
https://bible.com/bible/102/luk.14.7-14.NB
