Kjære Jesus. Det går sakte, men sikkert framover. Du kommer nærmere meg, og når du kommer nærmere meg kan det først bli ubehagelig. Lyset gjør vondt. Men når lyset har vunnet over mørke blir det veldig godt. Da har himmelen erobret en liten bit av jorden. Jesus, jeg elsker deg så mye. Jeg vil at du skal få bo i hele ditt hus, som er meg. Jeg vil gi kroppen min til din bolig, ditt tempel, slik at du kan virke gjennom meg. Det er så godt å være nær deg. Når du er nær meg slik at jeg ser deg klart, blir min tro sterk. Jeg ser sannheten når jeg ser deg. Og når jeg ser sannheten ser jeg hva du kan gjøre. Du viser meg din vei.
Det er spennende å leve med deg Jesus. I dag har jeg sett på deg og din kraft. Jeg har fått kjenne din kraft inntil meg, og den er stor. Jesus, du er det beste som fins. Jeg går med deg, og du vinner skikkelse i meg. Og når du går med meg og jeg ser på deg, blir kjærligheten til andre mennesker sterkere. Du er så fin, og du gjør at alle andre blir finere når vi blir greiner på ditt tre. For da får vi fruktene som du bærer.
«Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»
Matteus 5:13-16 N11BM
