Jesus, da du døde skapte du skjærsilden!
Tenk det Jesus, uten deg hadde vi ikke hatt skjærsilden, og da hadde alle de som nå kommer til skjærsilden havnet i helvete. For skjærsilden er et sted full av nåde. Det er et sted hvor vi blir renset i stedet for at vi blir straffet. Om vi når vi dør velger å ta imot din nåde, så kommer vi til skjærsilden om vi ikke allerede er helliggjorte. For ikke noe urent kommer til himmelen.
Alle de stedene i evangeliene hvor du sier at et menneske havner i ilden, havner i ildsjøen, alle de stedene vi kommer til som syndere, de kan når vi tar imot deg som frelser gjøre at vi havner i skjærsilden i stedet for helvete. For helvete er et sted vi havner i om vi ikke vil ta i mot din nåde, skjærsilden er et sted hvor vi har like mange laster, men ønsker å ta i mot din nåde. Begge stedene møter vi Guds fortærende ild, men i helvete er det en straff, mens i skjærsilden er ilden rensende.
Det står i bibelen:
«Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, det sier jeg dere, han skal slett ikke miste sin lønn. Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen. Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner. Og om foten lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner. Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut! Det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner.»
Markus 9:41-48 NO7885BM.
Pater Olav Muller beskriver helvete slik:
Våre erfaringer fra dette århundre viser at det står i menneskets makt å omskape jorden til et helvete. Våre tanker går til konsentrasjonsleirene i vest og øst og til de uhyggelige massakrene på verdens slagmarker eller forsøk på å utrydde hele folkeslag. Vi vet at dette jordiske helvete starter i det enkelte menneskesinn. Vi kan krumme oss så til de grader innover i oss selv at vi guddommeliggjør vårt ego, kutter ut den egentlige Gud, bruker våre medmennesker som redskaper til egen fordel. Kvitter oss med dem når de ikke lenger tjener dette formål, velger å leve i selvdyrkelsens gudsforlatte ishus. Hvis et menneske i dødens grenseland forkaster Lyset og velger det destruktive egomørket, respekterer Gud personens frie valg. Han tillater denne personen å tilbringe sitt liv i det hinsidige i et selvvalgt helvete, som er en logisk konsekvens og fortsettelse av hans jordiske liv.
Takk Jesus for at du gjorde det mulig for alle mennesker til å bli frelst og komme til skjærsilden i stedet for helvete.
Ilden er Gud, og når vi dør kommer vi til Gud. Og helvete; Det er samvittigheten som i nærvær av Gud straffer oss og for å forklare det åndelig er det som ild og mark, en uro og skam.
Pater Olav Muller sier det slik:
«Egentlig er det vel Gud som indirekte dømmer oss ved vår egen samvittighet. Den særskilte dom er vel ikke noe annet enn en videreføring og konsekvens av den totalbeslutning vi med eller uten Guds nåde tok i dødens grenseland.»
«Bibelen har aldri uttalt seg om hvorvidt mange, noen eller et eneste menneske har valgt denne muligheten, og det har da heller ikke den katolske kirke. Vi har lov til å håpe at alle mennesker når det herlige mål de er skapt for - beskuelsen av Gud i Himmelen.
Vi håper, men vi vet ikke. Hvis noen går fortapt, er det fordi de selv velger denne mulighet like inn i døden. Og Gud respekterer den menneskelige frihet til de grader at han tillater at det skjer.»
Men om vi tror på deg Jesus, og tar i mot din nåde i dødens grenseland, slipper vi å leve i helvete, men kan bli renset slik at vi kommer til himmelen.
«Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»
1. Korinter 3:11-15 NO7885BM
Fra katolsk.no av pater Olav Muller
«Personlig vil jeg tro at den Gode Hyrde - som hvileløst vandrer i fjell og ur for å finne og redde den bortkomne sauen - gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Han viser seg som det «Verdens Lys» han nå en gang er; Han åpenbarer seg for den kristne som kjenner hans navn; Han gir seg til kjenne for tilhengerne av de store verdensreligioner og søkende agnostikere; Han viser seg for den primitive hedning som i livet søkte det ene Lyset i naturgudenes mange små og spaltede lyskilder. Hvert menneske, som står på dødens terskel, må nå velge Lyset eller mørket.
Valget blir definitivt. Den som velger Lyset blir frelst. Den som - jeg spør om det er mulig - i hat mot Lyset, velger mørket, vil for all evighet sperre seg selv inne i selvdyrkelsens fengsel. Denne endegyldige beslutning på grensen mellom liv og død er ikke vår egen prestasjon når den går i positiv retning: Gud gir oss nåde - lys og kraft til å velge riktig. «Jeg er veien, sannheten, og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg» (Joh 14,6). Kristus er «Det sanne Lys, som opplyser hvert menneske» (Joh 1,9). Slik har alle - som søker sannheten og lever etter den loven som står skrevet i deres hjerter (Jfr. Rom 2,14-16) - Kristi lys i seg allerede her og nå under sitt jordiske liv. Men vår smålige selvsentrering lar det ikke skinne fritt. Syndens slagg truer stadig med å kvele det. I døden sprenger Lyset løgnens sperringer. Kristi Lys i oss blir vår hjelp til å velge Lyset for alltid.»
https://www.katolsk.no/tro/tema/eskatologi/purgatoriet
