RUDIE'S BLOGG

Visst kan Gud føle!



Det er ingen som har klart å få mine følelser til å bli mer levende, enn det Gud gjør når jeg er i Hans nærvær.

Hans kjærlighet som er så varm og fyllt av godhet og barmhjertighet. Jeg husker i førsten da jeg hadde begynt å høre i fra Gud, så kunne Gud ta opp ting fra fortiden, Gud viste meg hvilken barmhjertighet han hadde hatt for meg. De indre sår jeg knapt nok visste at jeg hadde, fikk Gud helbredet. Fordi Gud ville jeg skulle være hel.
Gud har vist meg at han kan føle både glede og sorg.

Gud er kjærlighet. Det gjør vondt å såre noe som er kjærlighet. Å såre noe som er så rent å Hellig som Gud. Gud tilgir, jeg vet det. og jeg vet også at livet mitt er en katastrofe i forhold til Gud. men Gud viser meg ikke at jeg er en katastrofe. Gud ser på meg som noe fullkomment. Hvordan kan Han? Og hvordan kan jeg da såre Gud?
Når Gud blir lei seg, så blir jeg veldig sint og trist inni meg. Når skal vi som kaller oss kristne slutte å gjøre Gud sorgfull?

eg har egentlig ikke hatt noe forhold til katolikker eller Den Katolske Kirke. Det fikk jeg først når jeg tok et brevkurs om Daniel. Der fikk jeg vite at de som hadde det brevkurset mente at Den Katolske Kirke var skjøgen, Babel osv. Skal man bare ta imot en slik lære uten først å undersøke om den er sann?

Jeg spurte selvsagt Gud, om han har noe imot katolikker. Men det har ikke Gud. Gud har fortalt meg en masse fint hva katolikker har gjort opp igjennom historien. Gud har fortalt meg at de har holdt sitt løfte til å ta vare på Guds Ord. Gud elsker katolikker. Gud har også spurt meg om hvis han bare elsket mennesker som var fullkomne, hvem skulle han kunne elske da? Gud ser på sin brud som fullkommen. Vi som har tatt imot Jesus, og holder Hans bud, vi er Guds barn. Vi er ikke fullkomne, men i Jesus er vi det.

Gud elsker oss. Men Gud blir også lei seg over hver kjærlighetsløs handling som vi utfører imot hverandre. Gud ønsker at vi skal elske hverandre. Og det gjør Gud så stor en sorg, når vi gjør det motsatte. Det er en stor sorg jeg ser i Guds hjerte når "evangeliske" kristne viser en slik en dømmende holdning til katolikker. Gud har et stort hjerte til å bære sorg, men jeg hater når kristne gjør Gud vondt. Det skulle ikke vært sånn.

De løgner som de som dømmer Den Katolske Kirke er bygd på kulturelle forskjeller, annen tenkemåte, misforståelser, og også at de ser flisen i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget. For hvem er vel fullkommen! Men Gud elsker oss allikevel. Skal ikke vi da også gi vår neste en sjanse? Vi har allikevel ingen dømmekraft til å dømme noen til helvete, selv om mange så iherdig prøver. Mennesker trenger ikke å bli som oss for å bli frelst. Det rekker om de følger Jesus. Og vi har ingen rett til å dømme noen fordi de møter Jesus gjennom sin kultur. Mange misjonærer har sett på menneskers kultur som noe ondt. De har prøvd å gjøre folk med en annen kultur lik vestens kultur. Det har gjort mange mennesker fattigere. Det har gjort verden fattigere. Vi burde ikke dømme mennesker etter vårt eget tenkende, vi burde heller la jesus få rom i andre menneskers tenkende. Det ville bare berike deres kultur. Jesus er for alle! Han er mye større enn våre tanker. Og Gud har følelser. Gud sørger over ukjærlighet. Derfor skulle vi kristne følge Guds bud, og elske hverandre. Ikke alle kristne skjønner det, jeg er klar over det. Men å kalle de som tror på Gud for skjøgen, Babel osv. Det er noe av det styggeste man kan kalle en kristen. Gud gråter over denne synd. Derfor klarer jeg ikke å være likegyldig.

Jeg ble veldig glad da jeg fant ut at Ulf Ekman hadde hørt fra Gud at Ulf Ekman ikke skulle dømme Katolikker fordi de også var Guds barn. Det var en bekreftelse for hva jeg tror på også. Etter at jeg også har lest hva Vassula skriver om hva Gud har sagt til henne, så er det så likt det Gud har sagt til meg. Det er også en bekreftelse. Ikke fordi jeg trenger bekreftelse for å tro det Gud har sagt til meg. Det har Gud bekreftet selv, også gjennom skriften. men allikevel så betyr de bekreftelsene mye for meg. Jeg er ikke alene om det jeg tror på.

Det er ikkke katolikker jeg kjemper for. Ingen andre kristne heller. Det er bare Jesus jeg vil kjempe for. Og fordi Jesus vil at vi som tror på Han skal begynne å se på hverandre med kjærlighet, og at vi skal begynne å elske Jesus. Bry oss om hva Jesus har på hjertet sitt. Det er det Jesus ønsker, jeg også ønsker. Jesus har fortalt meg at det er når vi kristne elsker hverandre at vi ærer Gud. Vi bør vise hele verden at Gud er kjærlighet. Hvordan skal mennesker tro på det, når de ser de kristnes hat mot hverandre?

Jesus sørger, og når man kjenner hvor stor den sorgen er. Kan man da lavære å gjøre noe med det? Jeg klarer det ihvertfall ikke.