Jeg opplever at enkelte bibelsyn er veldig viktig for mange kristne å etterleve og stå for.
Men det som Jesus snakker mest om, og det som apostlene skriver side opp og side ned om, det virker nesten usynlig for mange. Veldig mange kristne er fjernt fra å leve et bibelsk liv når det kommer til kjærligheten. Mange Kristne vet knapt hva kjærlighet innebærer.
Kjærligheten den er tålmodig står det i 1. Kor. 13.
Vi må ha tålmodighet med hverandre, og støtte hverandre istedet for å vise forakt og hat.
Det er vanskelig å møte kristne som møter en med hat.Da blir det en helt feil ånd. Men da er det viktig at vi ikke tar igjen med samme ånd. Det er så lett å ville ta igjen med samme mynt.
Men da går vi også imot Guds ord. Da er det lurt å ta fram tålmodigheten, og la striden ligge.
Når vi har tålmodighet, så har vi tid til å be, tid til å la Gud tale, tid til å la det gode vinne. I Kristus er vi en overvinner. Da er det lurt å ta på seg tålmodigheten, og la kjærligheten seire.
Kjærligheten er velvillig.
Kjærligheten leter ikke etter feil.
Det betyr at vi er positive til andre, og lar ikke onde mistanker få råde. Vi lar tvilen komme den andre til gode, og er åpne for andres meninger. Vi erkjenner hverandre, og prøver å se det positive i hverandre. Vi er åpne for at Gud kan vise oss sannheten i alle sammenhenger, og til det trengs velvilje. Jesus har lovt oss at han skal lede oss til den hele sannheten, og ved å tro på Hans ord så er vi åpne for hverandre, og velvillige når vi hører om andres oppfatninger. Vi bør tro at sannheten er større enn den vi har fått åpenbart. Men det betyr ikke at vi skal kompromisse imot sannheten. Vi er åpne for at det andre kommer med kan være sannhet!
Om det ærer Gud, eller krenker Gud. Om det velsigner mennesker, eller ikke.
Vi søker sannheten alene med et velvillig hjerte!
Vi må ikke tro at vi selv sitter på den hele og fulle sannhet.
Kjærligheten misunner ikke.
Når vi møter kristne som er blitt velsignet, så er det ikke kjærligheten å møte de med misunnelse. Vi bør glede oss med dem istedet, og ønske dem alt godt. Alt handler ikke om meg og mitt, men alt handler om Jesus. Og lar vi Jesus bli det sentrale, så ser vi også velsignelsene det er å få være Hans barn. Bare det at vi er oppskrevne i Livets bok, bør være nok til å glede seg så mye så at vi også kan gledes med dem som vi opplever får mer velsignelse enn oss selv. Og velsigner vi andre så vil velsignelsen også nå oss selv.
Kjærligheten skryter ikke.
Det vi har fått fra Gud som er til oppbygelse for andre er fint å dele med seg, men alt annet kan man ha for seg selv.
Skryter vi så prøver vi å være noe vi ikke er. Vi er ikke noe foruten i Gud, og Gud lar den minste bli den største og motsatt, fordi i Guds rike er det ingen som skal få opphøye seg selv.
Kjærligheten gjør ikke noe usømmelig.
Å vandre i kjærlighet er å vandre i ånden.
Kjødets gjerninger som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og likegyldighet og frekkhet, er usømmelig, noe som ikke finns i kjærligheten.
Kjærligheten søker ikke sitt eget.
Det er kansje noe jeg syns er det flotteste!
Om vi alle kan legge ned vårt eget, og bare tjene Gud, av et rent hjerte. Ikke la vårt eget komme imellom. Hva mener Gud? Hva gleder Gud?
Det å tjene Gud, og ønske at man gleder Gud med sitt liv. Og legger ned sitt eget.
Vi er korsfestet med Jesus, og vi lever ikke lenger for oss selv, men vi lever for Jesus.
Kjærligheten blir ikke bitter.
Det er viktig å ikke la noen bitterhet få sette seg fast i livet vårt. For da kan ikke kjærligheten få komme til. Vi kan lett bli forført av bitterhetens røst, og tro på den. Men frukten avslører den som blir ledet av bitterhet. Da blir også frukten bitter.
Kjærligheten gjemmer ikke på det onde.
Det er viktig å tilgi og gå videre. Velsigne, og vite at Gud skal dømme levende og døde. Gud skal dømme både de de levende i himmelen og de døde, i dødsriket. Gud er rettferdig, hos han må man komme med anger for den synd man har gjort. Gud som er kjærlighet tåler ikke det onde, og lar sin ild rense opp i våre og andres liv. Derfor kan vi gi alt til Gud, og glemme alt det onde. For ved å takke Gud for alt det gode vi har fått, og se det, så vil det bringe velsignelse i våre liv.
Kjærligheten gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.
Salige er de fattige i ånden, for himmelens rike er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som stifter fred, for de skal kelles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.
Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld.
Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken, Da lyser det for alle som er i huset.
Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene!
Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt. 5:3-17
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første bud.
Men et annet er like stort; Du skal elske din neste som deg selv.
På disse to bud hviler hele loven og profetene. Matt. 22:37-40
