onsdag 10. oktober 2007


Enhet og nåde

Enhet er å legge ned sitt eget, og la Jesus være Herre i ens liv.
Kan man være kristen uten å ha Jesus som Herre?
Hva innebærer det å ha Jesus som ens Herre?
Er ikke det å lyde Jesus i alt?
Jesus ga oss to bud.
Det ene var at vi skulle elske Gud,
Det andre var at vi skulle elske hverandre.
Men hvordan kan vi elske hverandre når vi ikke kjenner Gud, og ikke engang vet hva det å elske innebærer?
Så la oss begynne med å elske Gud!
Når man elsker noen så ønsker man å være sammen med dem.
Det å være sammen med Gud, det levende vann, gjør at man bare vil ha mere av Gud.
Gud som alltid er der med sitt nærvær!
Vi har ett kjøtt som søker andre ting, men så har vi en ånd, som elsker å være sammen med Gud. Og når vi går til Gud med vårt hjerte så vil han fylle det! Og vi vil få del av Hans kjærlighet.
Gud er god.
Tenk at snart kommer brudgommen og henter bruden!
Bare de som er rede får komme med.
Gud spør ikke hvilket samfunn vi tilhører, for det eneste viktige for brudgommen er om bruden elsker han! Brudgommen vil ikke gifte seg om ikke kjærligheten er gjensidig.

Når vi elsker Jesus så vil vi også holde Hans bud.
Vi bør søke Jesus ansikte mot ansikte, og spørre Han; Hva vil du?
Det er godt å søke Jesus ansikte mot ansikte uten å bruke ord. Det er bedre med ett ord fra Jesus enn hundre ord i fra meg.
Jesus er egentlig ikke så komplisert. Jeg spurte Jesus engang hvordan Han mente vi skulle gjøre konkret for å få til enheten. Han svarte bare: Elske meg, og være hyggelige i mot hverandre.
Og når jeg tenker på det, så er det så enkelt! Fordi det er Jesus som skal lede oss, og vi bør ikke ta den plassen. Det betyr så mye for Gud at vi er hyggelige i mot hverandre!

Når vi er hyggelige i mot hverandre, så bygger vi hverandre opp. Vi annerkjenner hverandre.

Men så kan du mene at vi skal dømme hverandres feil. Støte ut fra forsamlingen den vi mener har synd. Fordi det er bibelsk. Men hva gjorde Jesus? Støtet Jesus ut synderne? Eller tok han dem til seg? Var det ikke så at Jesus var kjent som syndernes og tollernes venn!

Bør vi ikke ligne Jesus mest av alt?

Men Jesus var hard imot de religiøse, kan noen svare da. Men var det ikke nettopp det Jesus var streng imot, at noen støtet ut andre, fordi de syns de var bedre enn dem! Og at det kolliderer imot enhets- og kjærlighets prinsippet!

Var det noen syndere som ikke var gode nok for Jesus?

Når vi møter mennesker vi føler avsky for. Er det ikke oss selv vi da bør ta i tur med? Gå til Faderen med vår synd, og få tilgivelse i Jesu navn?
For Gud føler ikke avsky for noen, bortsett fra de som vender seg vekk fra Ham. Men når Gud ser en synder, så føler Han ingen avsky, fordi Han kjenner mennesket helt og fullt. Ingenting er gjemt hos et menneske! Og selv om et menneske skulle være fullt av det andre føler avsky for, så føler ikke Gud avsky, Gud føler en lengsel for at alle mennesker skal bli frelst!
Gud ønsker at alle skal bli frelst! Og Gud gleder seg mer over en synder som omvender seg enn 99 rettferdige ! Gud elsker alle mennesker, og Han ønsker at vi også skal gjøre det. At vi skal se mennesket slik Hans ser det. Ikke synden i mennesket, som vi så lett ser, og som vi elsker å dømme. Gud har ett hjerte fullt av nåde! Og når mennesket får møte Guds nåde så vil det forandre seg, slik vi også vil gjøre. Mennesker forandrer seg ikke av kristne som dømmer de ut av fellesskapet. Hvor mange syndere hadde fulgt Jesus om Han hadde oppført seg slik?

Vi trenger å vise nåde, slik vi selv har fått nåde fra Gud.

Ingen kommentarer: