Pinsemenigheten fikk åpenbaring om Den Hellige Ånd har jeg lært. Det å bli døpt i den Hellige Ånd, med tunger som tegn. Jeg husker godt da jeg fikk tungetale. Det var noen få måneder før jeg skulle gå på Livets Ord bibelskole, og da er det jo en fordel å ha tungetale. Jeg kjente bare at jeg hadde det en morgen da jeg våknet. Det ble liksom naturlig for meg å be en masse rare ord.
Men jeg husker også en annen episode, som er spesiell for meg. Jeg gikk i frikirken ungdomskor, og der var det en gjeng ungdommer som dro på skjærgårdsgospel. Der spurte noen om jeg og de jeg lå sammen med i teltet om vi ville komme over til dem. Jeg tror det var tre gutter og ei jente. Det var en gutt som spurte om jeg ville ha en øl, noe jeg sa ja til. Jeg trodde på Jesus, men selv om jeg gikk i et kristent kor, så var jeg ikke en av de kristne som var oppvokst i kirken. Jeg kom fra en familie hvor vi ikke hadde en kristen livsstil.
Men jeg fortalte gutten at vi var på skjærgårdsgospel og da kom vi inn på Jesus. Gutten hadde opplevd at jenta han var forlovet med gjorde slutt ikke langt tilbake, fordi hun var blitt en kristen , og de i menigheten hadde bedt henne om det. Og han fortalte at om hun hadde spurt, så hadde han også kunne tenkt seg å bli kristen. Men det var det ingen som spurte han om.
Jeg syns det var en veldig trist historie, og fortalte at det var forskjell på kristne og på Jesus. Og at selv om kristne kunne svikte så gjorde ikke Jesus det. Noe hadde jeg da lært meg!
Og så sa jeg en masse om Den Hellige Ånd, vet jeg. Men hva husker jeg ikke, men jeg husker veldig godt jeg tenkte mens jeg pratet at det var utrolig det jeg sa. Jeg sa en masse jeg ikke visste om fra før av, og samtidig så kjente jeg en varm strøm inni meg, og som om den også var over oss. Men jeg trodde at det bare var jeg som kjente det slik, helt til gutten lurte på om det var Den Hellige Ånd som var over oss nå. " Ja, det er det! " Svarte jeg, men det var like nytt for meg som for gutten.
Jeg trodde på Jesus, men som jeg sa til min venninne som var pinsevenn at det er nok best jeg ikke sier jeg er en kristen, fordi kristne vil jobare få dårlig rykte av meg. Og det var hun helt enig i.
For meg var pinsevennenes livstil like fjern som den Jehovas vitner eller Smith venner har. Det var en umulighet for meg å begynne å leve slik.
Jeg ble samboer med en som bodde på vestlandet da jeg var 18 år. Han var fem år eldre. Vi flyttet etter et par år til sørlandet.
Det var der Jesus begynte å snakke til meg. Det ble en sorts "UFO" opplevelse for meg. Jeg hadde truffet på en "utenomjordisk" person, selv om jeg visste at personen var Jesus.
Og følelsene mine svingte veldig. Ene øyeblikket ønsket jeg å gå til psykolog, men jeg hadde alltid vært livredd for psykologer, så den tanken forsvant fort, og så visste jeg at jeg hadde med to makter å gjøre. En ond og en god. Jeg kjente vel egentlig at jeg aldri hadde noe valg. Valget var mellom djevelen og Gud, og fordi jeg fikk kjenne hvor ond djevelen var, og også oppleve Guds godhet, så vant alltid Gud over meg. Det var så mye som skjedde de neste månedene, det var en kamp jeg ikke hadde kontroll over.
Men Jesus viste meg at han var ett med ordet, og jeg opplevde også at det Jesus sa til meg ble bekreftet av pastoren i den lille pinsemenigheten jeg hadde funnet.
Etter kansje et halvår så flyttet jeg hjem til mine foreldre. Der traff jeg en annen jente som jeg hadde mye felles med, og jeg traff henne fordi jeg brant for å evangelisere, og det gjorde hun. Vi foldet våre hender før vi dro ut på byen for å vitne, og ba en enkel bønn. Så dro vi ut på byen, og der kjente vi at de vi traff var så veldig åpne for Gud. De ville gjerne ha det vi hadde, opplevde vi. Men vi hadde ingen menighet å sende de til.
Jeg gledet meg til å begynne på Livets ord. Der var de proffe, og det skulle bli fint å lære en masse om evangelisering. Det var evangelisering en gang i uken på Livets ord, og første gangen jeg var der, så fikk jeg en masse forventninger. For der lå ca. 7 personer oppå hverandre og stønnet og ba i tunger. Jeg tror det het barnenødsbønn. og jeg fikk veldige store forventninger til hva Den Hellige Ånd skulle utføre. For den bønnen jeg og min venninne hadde gjort var bare en enkel søndagskolebønn i forhold.
Men jeg ble litt skuffet, da ingen vill høre på oss da vi var ute på byen. Det var absolutt ikke den åpenheten jeg hadde opplevd hjemme.
Men Den Hellige Ånd var det mye av på Livets ord, så var jeg en tur til Arken, og var der i noen år. Så var jeg på Vineyard og opplevde Den Hellige Ånd der. Det var mye tungetale, man ble kastet i bakken, og på Vineyard fikk jeg til og med høre en som ba med "bjørnebrøl" !
Det var i husfelleskapet på Vineyard. Og engang så spurte noen jenta hvorfor hun ba med slike brøl, for det forstyrret litt. Da svarte hun at ellers skulle hun jo ikke vite at Jesus levde. Hun hadde fått de brølene som et bevis på at Gud fantes.
Etterhvert så savnet jeg mitt gamle liv. Jeg savnet så skrekkelig et normalt liv, slik jeg hadde før.
og jeg dro hjem, og nøt friheten. Nøt normale mennesker. Jeg nøt av å bli normal igjen.
Men Jesus forsvant aldri ut av livet mitt. Han kalte på meg med sin kjærlighet. Og han godtok meg også som jeg var. Jeg orket ikke noe mer av Den Hellige Ånd styret. Jeg ville bare være meg. Men for Jesus var det godt nok. Han ønsket bare å være med meg der jeg var.
og slik har det vært i mange år nå, det er ca. 15 år siden jeg sist var i en trosmenighet.
Men Jesus har jeg lært å sette pris på mer og mer.
Og jeg lurer også på Den Hellige Ånd, om ikke den også kan virke i stillhet. Slik jeg også har følt det de gangene jeg har gått på messe i DKK.
Det er mer som en mild vind som stryker meg lett. Og da kommer jeg på en link Tuve viste til på bloggen sin. Som starter med bølgebrus. Det er nok mange tungetalende pinsevenner som mener den hellige Ånd har forlatt kirken. Men om Den Hellige Ånd sin oppgave er å lyse på Jesus, så opplever jeg det i stillheten. Det er der jeg har funnet Den Hellige Ånd.
http://web.mac.com/stl_ocds/iWeb/Meditations%20from%20Carmel/Podcast/73D0FB5B-2F95-4DA5-A8D1-A1737583E14A.html
Første gangen jeg var på messe i Den Katolske Kirke ¨så pratet de mye om Den helige Ånd og dette diktet tok jeg var på, som stod på programbladet vi fikk.
http://web.mac.com/stl_ocds/iWeb/Meditations%20from%20Carmel/Podcast/73D0FB5B-2F95-4DA5-A8D1-A1737583E14A.html
Første gangen jeg var på messe i Den Katolske Kirke ¨så pratet de mye om Den helige Ånd og dette diktet tok jeg var på, som stod på programbladet vi fikk.
DU GODE HELLIG ÅND FORNYER ALT.
Du Gode Hellig Ånd fornyer alt
Til liv i gledens fylde er vi kalt.
Du vil ta bolig i oss, og det skjer
At troens øyne åpnes, og vi ser
Guds rikes frembrudd som et veldig tre,
Dets grener bærer oss, og vi må be:
La sevjen stige og la treet gro!
Gi du oss del i sennepskornets tro!
Til Kristus blir vi knyttet fast ved deg
Hans ja består når vi er fylt av nei
Kom legg vår delte vilje i hans hånd
Og gjennopprett vårt liv, o Hellig Ånd
Av Svein Ellingsen
