Jesu hjerte!

Jeg har gjengitt mange av de budskapene som Vassula Ryden har fått. Som protestant så er det nok mange som er skeptiske til de budskapene hun har fått? Jeg tror jeg hadde vært det om ikke Jesus hadde overbevist meg om at Han alene er sannheten og at alt i den protestantiske tradisjon ikke er sannheten. Jesus er Sannheten. Og da har jeg måtte velge mellom Jesus og tradisjonen. Da det er Jesus jeg elsker, og ikke tradisjonen, så har det vært lettere for meg å velge enn det det sikkert er for en som er oppvokst i en protestantisk menighet.

Det mest spesielle med Vassula Ryden og de budskap hun har fått, er at det er så likt mye av det jeg har opplevd. Jeg mener at det bare er Jesus som er sannheten, og kristne har fått en bit av Gud gjennom Jesus, men vi kjenner ikke den hele og fulle sannheten. Det er min erfaring også. Jeg har lært meg at mennesker ikke skal få plassen til Gud, og jeg misliker sterkt når predikanter prøver å "snike" seg inn å ta Guds plass. De gjør det nok ikke med vilje, men de tror de har sannheten. Men for meg er Jesus alene sannheten. Og det samme gjelder meg. Jeg kjenner ikke den fulle sannhet, jeg er åpen for å lære den av Jesus.

Første gang jeg møtte Jesus, så fikk jeg så mange tanker i hodet. For meg var det så virkelig. Og det var som å få en utenomjording i stuen. Og jeg trodde at om det ble kjent så ville det kry av jouralister og kameraer, akkurat som i ET. Etterpå da det gikk opp for meg at det som skjedde åndelig, virket helt annerledes i den fysiske verden som en mørk tåke var over den fysiske verden. Jeg lurte på om jeg var blitt gal, men det jeg fikk av Jesus var bedre enn noe jeg hadde kjent før.
Første gangen Jesus ga meg av sin fred, så var det så godt at jeg ble så redd for at den skulle forsvinne igjen. Og jeg fikk en så stor frykt for at freden skulle forsvinne, så til slutt så vant frykten, og freden forsvant. Jeg hørte bare et stort sukk fra Jesus, mens jeg gråt over en fred jeg ikke klarte å bevare. Men så var jeg på et pinsemøte. Og han som prediket var pastoren fra Lyngdal. Og så var det en som ba i tunger. Jeg skjønte ikke så mye av det, men jeg kjente noe fysisk som skjedde inne i meg. Det var noe som "vokste" ut der hvor hjertet mitt er, og jeg klarte nesten ikke å sitte stille. Jeg kjente også at jeg ble varm i hele meg og fyllt av glede og fred. Og så var det pastoren som oversatte, og så profeterte han at det er en her inne som har et nervøst hjerte, men om jeg var åpen i tanke og sinn, så skulle jeg få kjenne hjertet til Jesus. Og det har gjort at jeg alltid har kjent Guds nærvær når jeg vil.
Egentlig så lurte jeg litt i førsten på om jeg hadde fått et hjerte til inni meg, om det var fysisk, for jeg hadde kjent det fysisk. men det fysiske og åndelige er veldig nære hverandre, på en måte, og samtidig er det åndelige veldig fjernt fra det fysiske.

Jeg snakker med Jesus akkurat når jeg vil, og jeg kan også se Jesus, men selv om det er sterkt når jeg gjør det, så klarer jeg ikke å gjengi det jeg opplever fysisk. Det blir kansje som i Narnia, men må komme seg gjennom skapet, for å se den andre siden?

For meg var Den Katolske Kirke ikke noe jeg visste noe om. Jeg hadde jo hørt litt negativt fra predikanter bla.Ulf Ekman, men det er ikke alt man velger å ta til seg. Men etter at adventistene vekket min interesse for DKK så fant jeg ut skatter om Gud jeg ikke hadde fått i den tradisjon jeg hadde vært i. Jeg spurte selvsagt Jesus om katolikker, og han har sagt en hel masse. Det interesante er at det Jesus har sagt til meg, det står svart på hvitt i de budskapene som Vassula har fått! Det er nøyaktig den samme Jesus som er i de budskapene som Jesus som jeg kjenner! Og det er noe jeg ikke har opplevd før. For jeg har vent meg til at vi kristne har funnet litt av Jesus alle sammen. Og det var jo stort for meg når jeg hørte om Ulf Ekman som jeg tross alt respekterer, fikk høre fra Gud at han ikke skulle være negativ mot DKK (noe i den duren..) Men han har allikevel ikke Guds fulle sannhet! Det har ingen før vi kommer til himmelen!
Men i budskapene så kjenner jeg nøyaktig den samme Jesus som jeg har blitt kjent med, og det jeg hadde syntes vært vanskelig å ta imot fra budskapene som f.eks. paven eller Maria eller de hellige, det hadde Jesus allerede brukt masse energi på å overbevise meg om allerede. Men jeg har fått vite mer om de hellige og Maria gjennom budskapene, fordi jeg har tross alt vært veldig skeptisk, selv om Jesus alltid bruker ordet for å overbevise meg.

Første gangen jeg møtte Jesus så var det veldig virkelig.
Den opplevelsen fikk jeg igjen da jeg leste budskapet første gangen; Jesus skriver fysiske brev!!! men så fant jeg ut at det ikke er like virkelig for andre. Og jeg venner meg til det selv. Men igår så leste jeg et budskap som jeg syns er interessant. Og det er også grunnen til alt det jeg har skrevet nå. Jeg ønsker å vitne om at budskapene som blir skrevet av at Jesus tar Vassulas hånd, den verdenen har jeg også blitt kjent med. Og hun er Ortodoks, jeg er protestant. Men jeg opplever at det hun får i budskap, de har jeg også fått! Jeg tok de ikke imot første gangen da jeg leste budskapene, jeg fikk de på forhånd. Og jeg snakker ikke om likheter. Det er nøyaktig den samme Jesus. Og budskapet det er at kristne bør lengte mer etter Jesus, og finne den enheten som Jesus ønsker!
Men det budskapet som jeg har gjengitt nå, det er også nytt for meg. Det gjør at det er ekstra spennende, og jeg tror fullt og fast på at budskapet er sant!
Guds fred!