søndag 20. januar 2008

Apostelen Peter


Katoliker og protestanter har forskjellig syn på Simon Peter sin rolle.
Kan det være:
Protestanter har mange likheter med kommunismens tanke ofte. -Vi skal alle være like. Gud gjør ikke forskjell. Det virker være veldig viktig for en protestant? ;)
Bare en tanke...

Men hva tenkte Simon Peter selv om sin rolle?
Hadde noen sagt til meg etter at jeg hadde gjort eller sagt noe fint: "Du er en klippe! " Jeg hadde blitt glad for en så fin komlimang, for komplimanger varmer. Men hadde jeg skiftet navn til Klippe?
Tenk om noen skulle sagt til meg " Du er en engel! " Det har jo hendt. Det er jo ikke så uvanlig å si det, eller kansje noe som er enda vanligere å si er: " Om du gjør det, da er du en engel! ;) " Tenk å ta det personlig, da! Da tror jeg folk hadde fått meg snart ned på jorda igjen om jeg på alvor mente jeg var en engel. Navnet er: "Engel Rudie! " .......

Peter betyr klippe. Jesus sa til Peter da Simon de ord vi kan lese på innsiden av kuppelen i Peterskirken: Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesiam meam, et tibi dabo claves regni coelorum. «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min Kirke

Hvor alvorlig tok Peter da Simon de ordene Jesus sa? Så Peter på det som et komlimang som ikke skal tas helt bokstavelig? Var de ordene Peter hadde sagt: "Du er Messias, den levende Guds Sønn. " Som Jesus mente vi skulle bygge kirken på eller var det personen Peter, da Simon?
Nei, Peter må ha trodd Jesus mente det helt bokstavelig. At Peter var klippen som menigheten skulle bygges på. Fra da av skiftet Simon navn til klippe! Peter var ikke et vanlig navn som det det er idag. Så når noen ropte på Peter så ropte de: "Klippe, hvor er du! "
Og Klippe var det navnet som Simon fikk fra da av.

Var det en profeti som Jesus kom med? For Jesus sa: " Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødrikets porter skal ikke få makt over den."
Dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Hva betyr det? Det må vel bety at Guds menighet som er byggd på Peter skal stå støtt, og at vranglære ikke skal få makt over kirken!
En kirke som står støtt på Guds ord, og som ikke viker.
Er det ikke noe av det vi ser idag! Protestantene som skilte seg fra denne klippe, hva har hendt med dem? Et virvar av ulike meninger om hva den rette troen er. De står ikke på en klippe så de kan stå støtt, og hva vil da skje når prøvelsene kommer?

Hva er Klippens oppgave!
Kristus overga ham makten til å «binde og løse», som senere ble utvidet til de andre apostlene (Matt 16,16-19 og 18,18).
Etter katolsk tro ble han med dette innsatt som den første pave.
Peter var apostlenes leder. Det nye Testamente gir fyldig dokumentasjon for hans unike stilling blant apostlene. Etter Kristi oppstandelse var Peter den første av apostlene han viste seg for, og han gjentok Peters ansvar og oppgave: «Vokt mine lam! Vokt mine får!» (Joh 21,15-19).

Peter gjorde dette tappert og trofast, som det kan ses av Apostlenes gjerninger. Han var leder av det kristne fellesskap og bestemte at den tomme plassen blant apostlene etter Judas Iskariot skulle fylles (Apg 1,15ff). Han tillot at den første hedning (dvs ikkejøde), Kornelius, ble døpt (Apg 10), og han ledet det første apostelkonsil i Jerusalem. Han ble fengslet av Herodes Agrippa og ble befridd av en engel. Han foretok misjonsreiser og avla pastorale besøk i Samaria, Antiokia (etter tradisjonen var han byens første biskop) og andre steder.
Den meget gamle tradisjonen at Peter til slutt kom til Roma og ble henrettet der, er ikke omtalt i Det Nye Testamente, og er ofte blitt dratt i tvil, men moderne vitenskapelig forskning har bekreftet tradisjonen. For tidlige skribenter som pave Klemens I, Ignatius av Antiokia og Ireneus av Lyon var det allment kjent at Peter virket og døde i Roma. Når han i sitt første brev nevner «Babylon», blir dette vanligvis identifisert med Roma. Det er også verdt å merke seg at ingen andre steder enn Roma har gjort krav på Peters martyrium og grav.
I Roma virket Peter etter tradisjonen (Hieronymus) som byens første biskop, og vigslet også byens første kirke, huset til Pudentius, hvor de kristne samlet seg. Etter tradisjonen (en legende fra 200-tallet) var han Romas biskop i 25 år, men forskerne mener at det er usannsynlig at han kom til byen allerede rundt år 40. Kilde: http://www.katolsk.no/biografi/peter.htm

Slik står det i Den Katolske Kirkes sider:
"Kort tid etter Jesu død og oppstandelse står Peter frem som leder (biskop) for den kristne menigheten i Roma. Siden den gang finner vi en sammenhengende rekke av biskoper i Roma helt frem til vår tid. Allerede i kristendommens tidligste tider ble det en tradisjon at Romas biskop var hele den kristne kirkes øverste leder. Etterhvert ble Romas biskop kalt pave som kort og godt betyr far. Man sier gjerne at den til enhver tid regjerende pave sitter på "Peters stol".
Det faktum av paven innehar kirkens øverste læreembete og at hans ord regnes som "ufeilbarlig" når han klargjør og presiserer viktige trossannheter i kirken har ført til mange misforståelser. Mange tror at dette betyr at paven som person er ufeilbarlig og uten synd. Det er selvfølgelig helt feil. Paven er et helt alminnelig menneske med alle de svakheter, feil og synder som alle andre mennesker har. Det er ikke paven som person som er ufeilbarlig, men kirken ved paveembetet når han uttaler seg "ex cathedra" (fra kateteret) i viktige lærespørsmål. Men ingen pave kan uttale seg ex cathedra ut fra eget forgodtbefinnende. Når han gjør det, (noe som forøvrig skjer meget sjelden), er det for å presisere og klargjøre en trossannhet (som det f.eks. kan ha vært strid om i lengre tid.) Pavens uttalelse må da være i full overenstemmelse med Bibelen og Kirkens tradisjon slik den har eksistert i snart 2000 år. (....)

Paven er altså ingen autoritær skikkelse som dikterer hva alle katolikker skal tro, mene og gjøre. Enhver katolikk er fri til å følge sin samvittighet i sitt daglige liv. Men ingen frihet er reell hvis den ikke har sin basis i et grunnleggende sett med sannheter som er universelle og for alle. Paven er kirkens og Guds tjener med det overordnede ansvar å påse at kirken til enhver tid holder seg til kristendommens grunnsannheter. Det er dette som er pavens fremste oppgave og embete. Et embete som utføres med stor ydmykhet og trofasthet."

16 kommentarer:

rootsman sa...

Jeg er veldig enig med deg angående det du skriver om Peter.

Jeg leser for tiden boken "upon this rock" av Stephen Ray. Den tar for seg bibelsk og historisk dokumentasjon om Peter og den apostoliske suksesjon.

Det er overveldende hvor tydelig det er at Peter faktisk var kirkens første autoritet og at denne faktisk gikk i arv.

Man snakket ikke om "paver" eller "overbiskoper" før etter noen hundre år, men det er tydelig at biskopen i Roma var "fremst blant likemenn". Denne posisjonen ble ikke vektlagt før det var nødvendig å vise til susksesjon - slik som Augustin gjør for å forsvare seg mot donatistenes påstand om at de satt inne med "hemmelig" infromasjon.

Spennede forskning, veldig spennende.

Jeg har også en bok som heter "Rome, Sweet Home" som jeg ikke har lest ennå - jeg vet ikke om jeg tør. :-)

RUDIE sa...

Du finner så mye spennende bøker! Men de fleste slike bøker er vel på engelsk, og engelsken sliter jeg med når det blir for mange vanskelige ord.
Men det er gøy å høre det du forteler.
Men samtidig så forundrer det meg litt (ikke så mye ;) )at du er enig med det jeg har skrevet om paven, for det er det eneste som jeg vet skiller dOK og dKK. Og du heller vel mere til det ortodokse?
Hva er forskjellen da mellom de to kirkene?

I førsten så foregikk vel mye på det muntlige, derfor må vi vel se litt på tradisjonen også.

Rome, Sweet Home høres nok skummel ut for mange, ja! :)
Du får fortelle om hva den handler om når du har kommet deg over frykten ;)

rootsman sa...

Og du heller vel mere til det ortodokse?
Umiddelbart etter å ha lest kirkefedrene så fant jeg både DOK og DKK svært likt det jeg hadde lest, men jeg har nok fortsatt litt mye fordommer mot DKK. Dessuten er det 4 mil til nærmeste Ortodokse kirke, som i tillegg er Russisk.

Hva er forskjellen da mellom de to kirkene?
Paven, "filioque"-klausulen og diverse ting som læren om skjærsilden, men etterhvert som man skjønner opprinnelsen for disse tingene, så blir de lettere å fordøye.
Men sett med protestantiske øyne så kan de fortone seg som en og samme kirke.

I førsten så foregikk vel mye på det muntlige, derfor må vi vel se litt på tradisjonen også.
Ja - bort med "sola scriptura" og tilbake med kirken som "sannhetens grunnvoll". Vi har brutt med den apostoliske autoritet og erstattet denne med "papirpaven". Dette er egentlig helt komisk når man tenker på Bibelens tilblivelse.

Du får fortelle om hva den handler om når du har kommet deg over frykten ;)
Skal gjøre det...
Eller hva med "Born Fundamentalist, Born-Again Catholic"? Denne står også i hylla og roper til meg. :-)

Snakker om skap-katolikk...

RUDIE sa...

"Eller hva med "Born Fundamentalist, Born-Again Catholic"? Denne står også i hylla og roper til meg. :-)

Snakker om skap-katolikk..."

Hihi...
Jeg ser for meg et bibliotek, med alle de bøkene du har lest! ;)

Tror ikke dOK på skjærsilden?
Jeg har egentlig ikke lest så mye av hva skjærsilden er, bare litt. Det står ikke så veldig mye om det i dKK sider syns jeg.
Men skjærsilden er en ting som gjør at jeg føler at dKK forstår meg bedre enn protestanter. For jeg kan oppleve en ild fra Gud, en slags hellig ild som kan beskrives som skjærsilden, og forteller jeg det til protestanter så får jeg høre at Gud bare er god og at jeg har misforstått osv. Hehe.
Men jeg opplever ikke hva jeg ror er skjærsilden som vond i seg selv, men motstanden i fra meg om å komme nærmere Guds Hellighet er det som gjør at jeg kjenner Guds kraft som en ild. Men når jeg ikke orker å stå imot lenger så blir det bare godt. Jeg er håpløs til å forklare...
Men jeg kan ikke tenke meg vi kommer forbi det jeg opplever da når vi møter Guds Hellighet. Gud er en ild, står ikke det noe sted?
Ihvertfall ikke noe å frykte for oss som elsker Jesus! Jeg syns det er mest godt! :)

Hvordan var det bibelverset om Guds ord som kløver gjennom marg og bein. Var det ikke noe sånt?
Det er jo også en måte å forklare det på! ;)

rootsman sa...

Tror ikke dOK på skjærsilden?
Nei, de har ikke formulert noen lære for dette.

For jeg kan oppleve en ild fra Gud, en slags hellig ild som kan beskrives som skjærsilden, og ...
Dersom jeg skreller vekk diverse lag med herlighetsteologi, nådeforkynnelse og gnostisk tro, så har jeg ikke noe stort problem med skjærsilden.

Paulus sa jo at dersom man bygger med halm og strå, så skal dette brenne opp, men selv skal man bli frelst, men da som gjennom ild" (1. Kor 3:12-15).

DKK lærer jo at dette er en renselsesprosess og ikke en domsfullbyrdelse. Det er nok som du sier, Guds ild som brenner vekk det som vi ikke har fått somlet oss til å kvitte oss med mens vi levde på jorden - og da er det jo noe positivt selv om det smerter en liten stund.

Hvordan var det bibelverset om Guds ord som kløver gjennom marg og bein. Var det ikke noe sånt?
Det er jo også en måte å forklare det på! ;)


Du tenker på:
Heb 4:12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd...

RUDIE sa...

Det å formulere lærer er vel også noe som skiller litt på dOK og dKK?
For dOK skal ikke alt forstås, men det skal forbli et mysterie?
Jeg klarer liksom ikke å forstå helt hva som er spesielt for dOK, men de har vel ingen sider som dKK hvor man kan lære hva de tror på?

rootsman sa...

De har jo også en katekisme:
http://orthodoxcatechism.org/

Men jeg har ikke funnet noe på Norsk, så du må nok bare venne deg til å lese engelsk. :-)

Eller hvis det er bedre å lytte til radio, så kan jeg anbefale:
http://ancientfaith.com/

Siw sa...

Rudi skrev "Protestantene som skilte seg fra denne klippe, hva har hendt med dem? Et virvar av ulike meninger om hva den rette troen er. De står ikke på en klippe så de kan stå støtt, og hva vil da skje når prøvelsene kommer?"

Du har virkelig funnet ditt mål. Men det har ikke jeg. For meg er katolikker bare en del av mange teologier. Selv om den var den første. Jeg finner ikke roen der. Men jeg finner ikke helt roen andre steder heller. Det er nok MITT grunnlag for å stadig drømme om enhet på tvers av kirkesamfunn.

Hva vil skje når prøvelsene kommer? Jeg tror ikke kirkeklippen er avgjørende. For det er ikke kirken vi bygger vår tro på. Det er JESUS.
Derfor tror jeg det finnes både katolikker og protestanter som ikke vil bestå prøven. De henger med i tradisjonen, uten det personlige forholdet til Jesus.

Jeg vet at han kalte Peter for klippen. Å jeg tror han fikk et helt spesielt oppdrag av Jesus.

Men når Jesus snakker om dommedag, nevner han ikke Peter. Han snakker om "Hva har du gjort mot en av mine minste" og "Kjenner du Meg (Jesus)"

Det er hva jeg tror da Rudi - uten å si at jeg har rett!

RUDIE sa...

Siw
Det du beskriver er typisk protestantisk tankegang om paven! ;)
Det er selvsagt ikke paven eller Peter vi skal tro på.
Det er Jesus slik vi kjenner Jesus i skriftene.
Men det klippen som er kirken grunnvold står fast på er nettopp Jesus, Ordet, bibelens lære både skriftlig og muntlig tradisjon.
Det er ikke snakk om å tro på paven, men paven er kirkens og Guds tjener med det overordnede ansvar å påse at kirken til enhver tid holder seg til kristendommens grunnsannheter.
Og det er disse grunnsannhetene jeg tror på, men de handler ikke om paven, men om Jesus!
Jeg kjenner ihvertfall at mer og mer jeg blir kjent med dKK lære mer underbar er Gud. Og det er så dypt så dypt...:)
Jeg tror også at protestanter kan holde fast på Jesus, men det er ikke lenger selvklart å tro på det som var grunnsannhetene før.
Jeg kjenner meg trygg der, og jeg syns det er godt at jeg ikke trenger å kjempe for grunnsannhetene. Jeg syns det er godt med et system jeg tror er fra Gud som står støtt på det jeg mener er grunnsannheter.

Jeg ønsker også enhet, men ikke ved å kompromisse, men ved Guds kraft. Jeg kompromisser aldri med min tro, der er vi kansje forskjellige du og jeg? Men jeg fordømmer heller ingen som ikke tror som meg! Det er forskjell på å være uenig og å være i mot noen.

RUDIE sa...

"De har jo også en katekisme:
http://orthodoxcatechism.org/"
Jeg får vel prøve meg på engelsk da...:)
Men om jeg forstår noe, det vet jeg ikke. Problemet er at jeg ikke forstår alt på norsk heller. Har fortsatt problemer med ordet Eukarastien... (nattverd) :)

RUDIE sa...

Takk for linken Rootsman!
Det var ikke så vanskelig å forstå hva som stod i den Ortodokse katekisme. Ikke noe nytt under solen der, etter hva jeg så...;)
Men det er jo bare bra. :)

Siw sa...

Jeg tenkte ikke på paven da jeg skrev - jeg tenkte på sitatet jeg klippet ut fra deg. Du ga meg inntrykk av at katolikkene har den rette klippen og derfor ville bestå en prøve. Protestantene derimot?
Det var HER jeg protesterte (som en ekte protestant (leer)) Jeg tror ikke kirken er avgjørende, men JESUS. Og der er vi jo enige, ikke sant?

Jeg ler og kaller meg ekte protestant - men egentlig er jeg ikke helt ekte.. For det er flere protestanter som er bestyrtet over min begeistring for katolikkene.
Jeg finner ikke ro der - men det har ingenting med katolikker eller paven å gjøre. Jeg våger bare ikke å låse meg fast i en teologi... ikke en gang den menigheten jeg står i.

Hadde det vært en menighet som påstod at den hadde den eneste rette sannheten, og at alle andre tok feil - da hadde jeg aldri vært der.

Hvorfor finnes det så mange grener? Det må jo være fordi vi ikke er i stand til å se HELE sannheten?
Jeg har derfor grepet dette enkle, at jeg ikke har hele sannheten, men at jeg tror på Ham som ER sannheten.

Jeg er kansje åpen for kompromiss? I alle fall der jeg mener det ikke er avgjørende for frelsen.
Men det handler ikke om at JEG ikke kan stå for det jeg tror. Det er mer det at jeg tror Den Hellige Ånd kan lede et hvert hjerte som åpent og ærlig søker Gud. Og i den prosessen har vi ofte ulikt ståsted. Jeg ser også storheten i dette at Gud bruker oss underveis. Dermed har Han arbeidere overalt. Ikke bare i våre kirker. Heldigvis sier jeg da.

En periode var jeg redd for å miste alt fordi jeg ikke fant ro i den rette kirke - slik du har. Men Gud er god, og styrket igjen min tro. Jeg er underveis - til himmelen :-) Å jeg får være et redskap for Ham, akkurat som kvinnen ved brønnen.

Siw sa...

oj... den ble lang... :oops:

RUDIE sa...

Det er bare koselig med lange innlegg da, Siw! :)

Jo, selvsagt mener jeg det bare er Jesus alene som frelser. Jeg fikk sikkert ikke fram det tydelig nok. Men jeg syns det er godt å vite hva menigheten jeg går i synes og at de er bundet til Guds ord. Jeg tror at det framover vil bli en forfølging av de som står fast på Guds ord.
For protestanter er det et større problem enn en katolik. For protestanten har så mange syn å velge på og må stå for sitt syn alene. Og det leder til at den må forsvare sin tro på en annen måte enn en katolikk.
Jeg gir støtte til hva som er rett og galt ved å være katolikk, ikke ved å fortelle alle andre hva de gjør for noe galt. Men jeg forteller jo hva jeg tror på, også hva jeg ikke tror på om jeg kjenner for det!
Og det tror jeg gjør at en katolikk er tryggere i sin tro, og blir en mildere person. Det er ihvertfall et inntrykk jeg har.

Jeg har merket meg at når en bibelkristen forteller at han føler seg mobbet så får han høre hvor sutrete han er, mens om en annen føler seg mobbet av den bibelkristne, da skal man ta den bibelkristne. Jeg er mot all slags mobbing, og står ikke sammen med de som mobber bokstavkristne selv om jeg ikke er enig i sak. Jeg prøver å la være å mobbe selv.
( nå er jeg vel laaaaaaaaang fra emnet)
Men det er hva jeg tror vil skje framover. Jeg tror lovløsheten har kommet.
Hva vil skje nå mennesker mener du er et ondt menneske fordi du tror som du tror? Når de fordømmer deg fordi du bare tror det er frelse i Jesus? Jeg tror det da er godt å føle at man ikke er alene om den troen, og at man ikke bare opplever at prest etter prest gir seg for hva andre mener. Nå er det bare et eksempel, men det er bra å tenke over det, for det kan komme.( og det finns prester idag som ikke tror på Gud. Det syns jeg er så rart at det går an! )

Det har tatt lang tid før mine følelser har godtatt dKK. Men hjertet har elsket kirken, fordi jeg har kjent igjen Jesus i kirken.
Jeg har fått tilbake den første kjærlighet til Jesus.
DKK har dybden som jeg kjenner igjen.

Men føl deg fri og gå der du kjenner er rett. Eller bare vær med Jesus. Tenk på de munkene som dro ut i ødemarken for å bare være med Gud. Det går fint å være med Gud alene, ihvertfall om man ikke har venner som drar en i en annen retning. ;)

Siw sa...

Rudi skrev "Men føl deg fri og gå der du kjenner er rett. Eller bare vær med Jesus. Tenk på de munkene som dro ut i ødemarken for å bare være med Gud. Det går fint å være med Gud alene"

Takk for oppmuntring Rudi. Jeg føler meg alene innimellom, fordi jeg ikke finner full forankring i en menighet og dens teologi.
Men heldigvis opplever jeg felleskap likevel. Som om jeg er fri der jeg står. Kanskje det er slik det skal være..? Jeg har forankring i Gud, og Hans menighet med stor M.

(Har forresten sendt deg mail om noe annet tankevekkende du skrev her..)

RUDIE sa...

Bare man går med Gud så er alt som det skal være! ;)
Gud velsigne deg, Siw!