fredag 18. april 2008

Traditional Latin Catholic Mass: Easter Sunday

Å være på et karismatisk møte kan gi meg en sterk lykkefølelse med det samme. Men etterpå så kjenner jeg en tomhet. Jeg skjønner ikke selv hvorfor. Hva er det som gjør at jeg kjenner en sterkere tilfredstillelse i hjertet mitt av å se denne videoen, en tradisjonell Messe? Det må ha noe med mysteriet å gjøre?

1 kommentar:

RUDIE sa...

Da følelsene for karismatisk musikk har endret seg så vil jeg nevne det. Som jeg skrev på konvertittbloggen:
"Jeg gikk noen dager og funderte over om det karismatiske egentlig var noe bra. Det blir en konflikt inni meg når mine følelser sier en ting og hjertet mitt sier noe annet. Og ikke er det alltid så lett å kjenne hva som er hva heller. Når jeg hørte på karismatisk lovsang så følge jeg først en stor glede, men så ble jeg etterpå veldig trist. Jeg skjønte ikke hva det kom av. Og jeg unngikk å gå til Gud med det, fordi jeg ikke visste hva jeg kom til å høre. Men så gjorde jeg det til sist. Og det er sant at Jesus er sannheten, og sannheten setter en fri. For ikke nok med at jeg fikk vite hva som hadde gjort meg trist inni meg, så gikk også tristhetsfølelsen vekk. Så nå syns jeg det er flott med det karismatiske også. Det er bra jeg ikke hørte på mine følelser."