mandag 11. august 2008

To forunderlige historier om Padre Pio




Historiene om underlige hendelser forbundet med Padre Pio, om hans mirakler og hans svært konkrete konfrontasjoner med Den onde, er så mange og så utrolige at man nesten kvier seg for å feste lit til dem. Likevel er de ofte godt dokumentert og bevitnet av troverdige mennesker. Han ble tilskrevet bilokasjonens gave (det vil si evnen til å være til stede flere steder på en gang). Det finnes historier om folk som har møtt og sett ham, for eksempel i Roma, mens han etter 1918 faktisk aldri dro fra San Giovanni Rotondo. Den eneste gangen han var i Roma, var i 1917 da han fulgte sin søster Graziella, som senere ble Birgittasøster.

Et av de best kjente eksemplene på Padre Pios bilokasjon er det som den italienske generalen Luigi Caderno opplevde som 70-åring etter det som mest av alt lignet oppløsningen av de italienske militære enhetene ved Caporetto fra 24. til 30. oktober 1917. Sivilbefolkningen fryktet mer de italienske ekssoldatenes plyndring enn østerrikernes angrep. General Caderno hadde ansvaret for disse styrkene, og han ble gjort til syndebukk og ble avsatt. Dette tok han så tungt at han overveide å begå selvmord, spesielt om kvelden den 7. november 1917 i Palazzo Zara. Før han trakk seg tilbake til sitt rom, ga han vaktene beskjed om at ingen måtte forstyrre ham. Deretter tok han en pistol opp fra en skuff og satte i en patron, samtidig som han tenkte over den handling han hadde bestemt seg for å gjennomføre.

I samme øyeblikk knirket det i døren, og en asketisk og mystisk munk trådte frem fra mørket. Hans blikk var bydende, og han gikk bort til generalen og omfavnet ham og talte mildt til ham. Han sa at han var sendt fra Gud og talte i hans navn. Munkens ord kastet lys over generalens nedtrykte sinn, og da han plutselig forsvant som han var kommet, hadde generalen allerede lagt pistolen til side. Caderno fikk senere oppreisning.

Etter krigen leste han en dag i avisen om en stigmatisert kapusinermunk i Sør-Italia som tiltrakk seg pilegrimer fra hele verden. Caderno var klar over at munken som hadde reddet ham, var fra kapusinerordenen, og i 1920 bestemte han seg for å reise til San Giovanni Rotondo for å møte ham. Da han så Padre Pio, ble det helt klart for ham at det var denne munken som på mystisk vis hadde besøkt ham i 1917. Før han rakk å stamme frem et eneste ord, rettet Padre Pio blikket mot ham med et skjevt smil og sa: «Det var ellers litt av en fæl natt vi opplevde den gangen, general...».
"Padre Pio stopper bombene"

Mange av de allierte pilotene som under Andre Verdenskrig var stasjonert i Sør-Italia, fortalte at de hadde sett «en munk i himmelen», som forhindret dem fra å slippe bomber på tyske installasjoner nær San Giovanni Rotondo. Det gjaldt både engelskmenn, amerikanere, polakker og palestinere, og både katolikker, ortodokse, protestanter, jøder og muslimer. Hver gang de nærmet seg, kom denne munken til syne i skyene, og pilotene vendte hjem mer forskrekket enn om de hadde møtt en tysk jager.

Den italienske flydivisjonens leder, general Bernardo Rosini, som da var utstasjonert sammen med de allierte i Bari, trodde ikke at det var mulig. Men ettersom det var så mange som fortalte om episodene, besluttet han seg likevel for å lede et av angrepene, denne gangen mot et tysk våpendepot i San Giovanni Rotondo. Hittil hadde ingen vært i stand til å manøvrere fly over denne byen på grunn av den mystiske munken. Generalen og hans folk kom også rystet tilbake, og samstemmig fortalte de om det som var skjedd. Da de hadde nærmet seg målet og var klare til å slippe bombene, var en munk med løftede hender plutselig kommet til syne i skyene.
Bombene hadde løsnet av seg selv og var falt i skogen uten å detonere, og flyene hadde endret kurs uten at pilotene medvirket. Alle spurte om hvem den mystiske munken kunne være, og da var det en som fortalte om en stigmatisert munk som levde i San Giovanni Rotondo.

Etter krigen bestemte generalen og noen soldater seg for å besøke klosteret i San Giovanni Rotondo. De gikk inn i sakristiet og så flere munker der, men alle soldatene kjente straks igjen den munken de hadde sett i skyene - Padre Pio. Pateren la sin hånd på generalens skulder og sa smilende til ham på sin typiske søritalienske dialekt: «Nå, så det var altså deg som ville bombe oss alle». Generalen falt på kne og ble en av Padre Pios største støtter.