lørdag 9. februar 2013

Merkedager

I vår kultur kommer veldig mange merkedager fra spesielt den katolske kirke har jeg funnet ut.
Snart er det Alle hjerters dag som opprinnelig heter Valentines day
14 Feb. - st. Valentines dag : ble feiret til minne om presten Valentin (død 273) Han helbredet en blind jente etter hva legenden forteller.
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/valentin
Dommeren sa til Valentin: «Dersom din Kristus er lys, som du sier, da vil jeg se om han kan gi lyset til min datter, som har vært blind i lange tider. Kan han det, da vil også jeg tro på ham». Da ba Valentin: «Herre Jesus Kristus, du som er verdens sanne lys, opplys også denne din tjenerinne». Straks fikk dommerens datter synet tilbake. Asterius og hans hustru ble ute av seg av forundring over dette miraklet, så de kastet seg ned foran Valentin og ville vite hva de måtte gjøre for å bli kristne. Deretter mottok Asterius og hele hans hus, til sammen 40 personer dåpen, etter at de var blitt godt forberedt av prestene.
Men da dette kom keiseren for øre, lot han dem alle kaste i fengsel, og den gamle Valentin lot han torturere og slås med køller og deretter halshogge. (....)
Kanskje det ikke var tilfeldig at festdagen for denne angivelige «apostelen for sann kjærlighet» ble lagt til 14. februar. For Kirken var urolig over at aktivitetene og ritene som var forbundet med den før-kristne romerske «ulvefestivalen» Lupercalia, fortsatte selv blant kristne. Denne festen ble feiret den 15. februar, enten for guden Faunus Lupercus eller fruktbarhetsgudinnen Februata Juno. Disse skikkene var tøylesløse, støyende og ungdommelige, forbundet med fruktbarhet og nytt liv. Det var dagen hvor unge menn valgte sin utvalgte kvinne ved direkte å henvende seg til dem eller ved å gå gjennom et slags lotteri der jenta ikke visste hvilken gutt som skulle bli hennes før lotteriet var trukket. Pave Gelasius I (492-96) bestemte da i 495 at Valentin skulle feires enda mer høytidelig, og gradvis ble den siste hedenske festivalen fortrengt.
-sitat slutt-
Karneval. 40 dager før 1. påskedag http://www.katolsk.no/praksis/syklus/artikler/karneval
Fastelaven. - 6 uker før Palmesøndag. Avslutnignsfest for karnevalet, og de tre siste dagene før fasten begynner, slik at man skulle "fete seg opp"
Tidligere var det en hedensk vårfest.
( Askeonsdag) http://www.katolsk.no/biografier/historisk/aske_ons
(Fasten) 40 dager lang
Påsken. Jesus død og oppstandelse
Fra http://www.katolsk.no/praksis/syklus/artikler/stilleuke
Opprinnelig ble hele historien om Jesu død og oppstandelse feiret på én eneste dag, søndagen. Men fra valfartene til Det hellige Land, som begynte på slutten av 300-tallet, er det bevart livfulle vitnesbyrd om hvordan byens nybygde kirker ble brukt til å dramatisere begivenhetene etter hvert som de utspilte seg i løpet av uken. -sitat slutt-
Pinse. 7 uker etter 1. Påskedag Til minne om at den hellige ånd kom til menigheten.
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/pinse
Først mot slutten av 300-tallet utviklet pinsen seg til en egen fest for den Hellige Ånds komme. Den galliske kvinnelige pilegrimen Egeria forteller ca 390 fra Jerusalem at etter nattevåken fant den egentlige pinsefeiring sted i Sionskirken. Man besøkte også stedene for pinsens begivenheter, og her ble tekstene fra Den hellige skrift om den Hellige Ånds komme lest. Pinsen var klart fokusert på den Hellige Ånds sendelse gjennom Kristus. -sitat slutt-
23/24. juni. -st. Hans feiring (Jonsok)
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/doeperen
Ser vi bort fra julen, er Johannes' fødselsdag uten sammenligning den festen som har vært mest populær i folkelig festliv. I middelalderen ble den markert med valfarter, prosesjoner og folkefester. I mange katolske land, særlig i Spania og Latin-Amerika, er 24. juni fortsatt en dag for folkelig feiring. -sitat slutt-
Tidligere en midtsommerfest som de fortsatt feirer i Sverige
29 Juli. - Olsok Minnefest for kong Olav
Fra: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/aug03
Dyrkingen av Hellig Olav bredte seg hurtig over hele Nord-Europa. Det ble bygd St. Olavskirker ikke bare i Norden, men også i større byer som Novgorod (Kiev), London og York. Lenge etter reformasjonen i 1536 ble Olsok feiret som helligdag på Færøyene med bålbrenning, på samme måte som Jonsok. Ennå feires dagen der som en av de viktigste festene i året, men hos oss har alle de middelalderske tradisjonene dødd ut. -sitat slutt-
31 oktober. - (Halloween ) Allehelgens aften
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/nov01
Allehelgensdag heter på engelsk All Saints eller All Hallows, og noen av skikkene i forbindelse med allehelgensaften 31. oktober, «hallowe'en» overlever i folkelige tradisjoner, men på grunn av deres tilknytning til ånder og spøkelser blir de av mange i dag feilaktig assosiert med Allesjelersdag 2. november. -sitat slutt-
Halloween har blitt en ny tradisjon idag som ikke støttes av kirken.
Advent -4 uker før 24 desember
Fra http://www.katolsk.no/praksis/syklus/artikler/advhist
Det kan ikke fastslås med noen grad av sikkerhet når nøyaktig feiringen av adventstiden ble introdusert i Kirken. Noen forberedelsestid før høytiden for Herrens Fødsel - julefesten - kan naturligvis ikke være eldre enn julefeiringen selv. Og man finner ingen feiring av Herrens Fødsel før mot slutten av det fjerde århundre, da den ble feiret i hele Kirken - av noen den 25. desember, av andre den 6. januar. I Gallia og Nord-Italia (Rotulus av Ravenna) har man nok feiret advent fra senest 2. halvdel av 400-tallet. Men det tok tid før festen ble overtatt i Roma eller fikk nedslag i de østre deler av kristenheten. -sitat slutt-
6 desember - Nilsmesse ("julenissen" )
Den dagen feires ikke her i Norge da julenissen har fått flyttet sin dag til juleaften. Men julenissen eller st. Nicolai er en helgen som den ortodokse og katolske kirke minne. Levde 280-345
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/nmyra
Nikolas er en av de mest populære helgenene i kristenheten. Hollandske protestanter tok legendene om ham med seg til Amerika og Ny Amsterdam (senere New York), og der ble hans hollandske navn Sinte Klaas (St. Nikolas) til Santa Claus. I Amerika ble hans legender forent med nordiske folkloretradisjoner om nissen som straffet slemme og ga gaver til de snille barna, og guden Tor med sin vogn trukket av geitebukker ble også trukket inn. På denne måten ble den papistiske helgenen forvandlet til en nordisk trollmann, og dermed oppsto den snille julenissen med sleden og reinsdyrene som kremmere overalt begjærlig har trykket til sitt bryst, både i kristne og ikke-kristne deler av verden. -sitat slutt-
13 desember - st. Lucia
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/lucia
Den hellige Lucia ble født rundt 286 (283?) i Siracusa (Syrakus) på Sicilia i Italia. Hun er en historisk skikkelse som uten tvil led martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Hennes minne ble æret tidlig, en innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa fra rundt 400 nevner at en jente ved navn Euskia døde på Lucias festdag. -sitat slutt-
24/25 desember - Julaften/ 1. juledag -feiring av Jesu fødsel
fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/des25
Ifølge apologetenes og religionshistorikernes hypotese kom impulsene for denne festen fra den hedenske feiringen av Natalis Solis Invicti, «den ubeseirede solgudens fødsel», som ble feiret stort den 25. desember i Roma. Denne festen til ære for solguden var blitt feiret stort fra rundt år 200, da keiser Septimus Severus (193-211) opphøyde solgudkulten til riksreligion. Festen hadde sitt høydepunkt i sin popularitet i 274 da keiser Aurelian (270-75) påbød den over hele imperiet den 25. desember, som da var vintersolverv (lat: bruma). Keiserens håp var at festen skulle forene og styrke hans enorme imperium.
For å gjøre de kristne immune mot denne festens tiltrekning, etablerte Kirken i Roma ifølge denne hypotesen en fest for Kristi fødsel som skulle feires samme dag. Kirken kunne påpeke at allerede Det gamle testamente hadde beskrevet den forventede Frelseren som «rettferds sol» (For dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol gå opp med legedom under sine vinger – Mal 4,2 [3,20]). I Det nye testamente beskriver Jesus seg selv som «Verdens lys»(Joh 8,12), mens han i prologen til Johannesevangeliet kalles «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske» (Joh 1,9). Derfor har vår nåværende julefest bare datoen fra den romerske festen for solguden, ikke innholdet. Kristne kunne nå fremme den triumferende påstand til sine hedenske medborgere at de kristne feiret festen for Den sanne sol som alene kan gi lys og frelse til verden, Kristus, seierherren over mørkets makter og over syndens og dødens natt. -sitat slutt-

Ingen kommentarer: