søndag 10. mars 2013

Elsker elsker ikke...

Nå elsker jeg den Katolske Kirke. Det er så mye med den jeg elsker. Den er for meg mystisk, fordi den inneholder alle de hellige helt Jesu tid, og Jesus som hodet av Kirken. Kirken er som en levende kropp, ikke en fullkommen, men den er synlig. Og jeg elsker den vakre Kirken, det nærmeste himmelrike man kan finne på jord, i fysisk stand.

Det er i den Kirken jeg har kjent mest enstemmer med min indre tro, bortsett fra bibelen, men ja, bibelen er også en del av den katolske arv. Og DKK hadde villet tatt til seg gnostiske tekster i bibelen, så hadde vi fått en annen bibel. De skriftene som ble valgt ut fra apostlene er de DKK og den Ortodokse så på som Guds inspirerende. Luther kunne ha fjernet noen, og da kunne protestanter hatt en annen bibel, men de Luther ville fjerne, de ble tatt tilbake, bortsett fra noen skrifter fra GT.

Det jeg elsker med DKK er:

  • paven.
Jeg elsker paven. Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men jeg føler en så stor glede inni meg hver gang jeg tenker på paven. Hele meg velsigner paven. De er så vakre, er så nære Jesus. Den røde tråden går helt fram til Jesus som sa til Peter: Vokt mine får, Jesus sa det tre ganger til Peter. Peter som betyr klippe, der Jesus vil bygge sin Kirke. Så når jeg tenker på pavene så følger jeg tråden helt til Jesu ord, og det blir mystisk for meg.

Mange protestanter har fordommer mot paven. Skjønner jo at de ikke tror på det Jesus sa om at Peter skulle være en grunnsten kirken bygges på, for trodde de det så hadde de vært katolikker. Jeg tror fullt ut at protestanter er like fine kristne, og er en del av Kristi Kropp, og det gjelder så klart også ortodokse. Men det er noe overnaturlig når jeg ser tråden av paver som går fram til Jesu ord, og jeg syns det er så vakkert.

Hva katolsk.no sier om paven:
Mange tror at dette betyr at paven som person er ufeilbarlig og uten synd. Det er selvfølgelig helt feil. Paven er et helt alminnelig menneske med alle de svakheter, feil og synder som alle andre mennesker har. Det er ikke paven som person som er ufeilbarlig, men kirken ved paveembetet når han uttaler seg "ex cathedra" (fra kateteret) i viktige lærespørsmål. Men ingen pave kan uttale seg ex cathedra ut fra eget forgodtbefinnende. Når han gjør det, (noe som forøvrig skjer meget sjelden), er det for å presisere og klargjøre en trossannhet (som det f.eks. kan ha vært strid om i lengre tid.) Pavens uttalelse må da være i full overenstemmelse med Bibelen og Kirkens tradisjon slik den har eksistert i snart 2000 år. (...)
Paven er altså ingen autoritær skikkelse som dikterer hva alle katolikker skal tro, mene og gjøre. Enhver katolikk er fri til å følge sin samvittighet i sitt daglige liv. Men ingen frihet er reell hvis den ikke har sin basis i et grunnleggende sett med sannheter som er universelle og for alle. Paven er kirkens og Guds tjener med det overordnede ansvar å påse at kirken til enhver tid holder seg til kristendommens grunnsannheter. Det er dette som er pavens fremste oppgave og embete. Et embete som utføres med stor ydmykhet og trofasthet.  http://www.katolsk.no/tro/tema/kirken/artikler/paven


  • Relikvier
For meg er relikvier også noe fysiske tegn på at den levende Gud har vært på jorda. Det får meg til å tro når jeg tviler. Fordi det er forstanden min som tviler, og relikvier forundrer forstanden min, den blir fasinert og ser at det er noe fysisk som kommer fra det himmelske. Og jeg elsker det.

Det mest facinerende relikvie er Torino Likklede. Den siste forskningen har kommet fram til at dette likkledet av Jesus er ekte. Avbildet av Jesus har kommet på et uforklarligvis, bildet er i negativ. Det er for meg et stort mysterie, Guds bilde gjennom Jesus har selv avbildet seg. Det vitner om oppstandelsen, der døden ikke kunne holde på Jesus. Jesus i sin oppstandelseskraft lagde så magnetisk felt så det lagde et bilde. Jesu oppstandelse er avbildet på et læret.
Her kan man lese mer: http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/likklede 

Relikvier er noe kristne startet med  allerede fra starten, da Jesu likkledet ble godt vare på. Noe som også er et mysterium for meg er når de hellige ikke råtner etter mange år. Det er så sprøtt.

Fra http://www.catholicpilgrims.com/lourdes/bb_bernadette_body.htm
Om Hellige Bernadette:

Ten years later, on April 3, 1919, another identification of the body of the venerable Bernadette was mandated. Doctor Talon and Doctor Comte conducted the examination in the presence of the Bishop of Nevers, the police commissioner, and representatives of the municipalities and church tribunal. Everything was just the same as at the first exhumation. Oaths were sworn, the vault was opened, the body transferred to a new coffin and reburied, all in accordance with canon and civil law. After the doctors had examined the body, they retired alone to separate rooms to write their personal reports without being able to consult each other.
Hun er bare en av mange som har incorrupte kropper.  De er for meg noen som trosser foråtnelsen i våre kropper, da jeg har en tro på at Jesus som er Livet har vært deres liv.
http://www.youtube.com/watch?v=F7uPLx8PM8c  (en film om flere incorrupte kropper)

Gravhall. De første 300 år måtte de kristne samles i hemmelighet på grunn av forfølgelsene. Underjordiske gravhaller (katakomber) var trygge steder å ha hemmelige møter. Her var det graver i nisjer i veggene, eller steinkister på gulvet. Dette er bakgrunnen for at alterbordet i gamle kirker er en helgengravkiste. Kirke er et gresk ord: kyriaké = det som hører Herren til. Kyrie eleison = Herre, hjelp oss!" http://www.katolsk.no/artikler/purgator.htm


  • Bønn for de døde og bønn til helgener
Jeg tror på himmelen. At de hellige ber for oss. Det er ikke bare Gud som bor i himmelen, men også engler og de hellige.  Det står i åp.b  En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Det ble gitt ham en stor mengde røkelse, som han skulle legge til alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. 4 Og fra engelens hånd steg det opp for Guds åsyn en sky av røkelse sammen med de helliges bønner.

Jeg tror ikke det er synd å be  be de hellige om forbønn. De er ett med Gud, og det skjer gjennom Gud. Derfor ber man til det riket der alle er ett med Gud om forbønner, der man vet at de hellige står innfor Gud og ber for oss. Det handler om å bli ett med Gud, der de som er ett med Gud står sammen med hverandre døde som levende med en røst og en vilje, at Guds vilje skal skje, i himmelen så og på jorda. Kirken blir et levende bevis på at det fins en linje mellom alle som er ett med Gud.

Å be for de døde er en kjærlighetshandling hvor man ber Gud hjelpe den døde fram til Han i full Helliggjørelse.

  • Jomfru Maria
Jeg tror vi skal ære og hedre jomfru Maria, fordi hun er mor til Jesus, og Jesus er Gud. Ingen menneske har kommet så nære Jesus som det hun har. Jeg opplever også at hun viser seg ofte for kristne for å peke på Jesus og få mennesker til å leve etter Guds vilje. Det fins noe som kalles Maria fromhet. Den myke feminine røsten som forteller at vi skal elske hennes Sønn. Den feminine røst fra himmelen. "... og fra nå av skal alle slekter prise meg salig".  Sa Maria. Og hun sa også "Det han sier dere, skal dere gjøre." 

En åpenbarelse den hellige Bernadette får:
Ved den åttende åpenbaringen onsdag den 24. februar fikk Bernadette det neste budskapet: «Bot! Bot! Bot! Du skal be for syndere. Gå og kyss bakken for omvendelse av syndere». Rundt 250 mennesker var til stede.
Torsdag den 25. februar skjedde den niende åpenbaringen. «Damen» sa til Bernadette: «Gå og drikk ved kilden og vask deg i den. Du skal spise de urtene som vokser der». Det var ingen kilde i grotten, men Bernadette skrapte i jorden der åpenbaringen hadde indikert, og det begynte å sive ut sølevann. Snart ble vannet så klart at hun kunne vaske hendene i det og drikke av det. Dagen etter flommet det frem en kilde der, og vannet strømmet snart ned i elven Gave, og det har det gjort hele tiden siden, nå i en mengde av 120.000 liter i uken. "  sitat sutt

Det har blitt bygget en katedral over stedet, og mange tusen pilgrimer drar dit hvert år, og mange blir helbredet.

 Det står videre:
Siden 1858 har det skjedd omkring 30.000 helbredelser i byen, hvorav rundt 7.000 er dokumentert (pr 2006). Et legekontor ble etablert i Lourdes i 1882 for å slå fast helbredelsenes autentisitet og for å forsikre seg mot svindlere og sjarlataner. De første miraklene gjaldt særlig tuberkulose, datidens store plage. I nyere tid er fire tilfeller av sklerose blitt helbredet i Lourdes, samt flere kroniske infeksjoner og lammelser. Ingen kreftpasienter er blitt helbredet, og heller ingen medfødte handikap eller genetiske sykdommer. 80 prosent av de mirakuløse helbredelsene gjelder kvinner, 55 prosent av de helbredete er franskmenn, og 48 prosent av miraklene inntraff etter inntak av hellig vann fra Lourdes.5
Legekomiteen i Lourdes foretar først en sortering av de flere hundre beretninger som hvert år innløper til Lourdes. I øyeblikket behandles femti saker seriøst. For at en helbredelse skal kunne anerkjennes av kommisjonen som mirakuløs, må den være uventet, fullstendig og øyeblikkelig, og dens varige karakter må være etablert i mange år. Når alle kriterier er oppfylt, forelegges sakene for en internasjonal legekommisjon bestående av 25 spesialister på de sykdommer som er på dagsordenen. Legekommisjonen skal ha minst én erklært ateist som medlem for å støtte objektiviteten, og den arbeider i likhet med Helgenkåringskommisjonen etter bestemte kriterier som ofte medfører årtiers saksbehandlinger.6 Hvis denne komiteen til slutt enstemmig erklærer at det er snakk om en spontan, medisinsk uforklarlig helbredelse, sendes saken videre til biskopen i den helbredetes hjembispedømme. Den katolske kirke har dermed det siste ord og avgjør om det er snakk om et mirakel eller ikke, siden dette er et teologisk spørsmål.

  • Skjønnheten i DKK som får en til å rette blikket oppover av kunsten, der man kan løfte blikket oppover av kunsten i malerier, vakker musikk, at vi med hele kroppen tilber Gud ved å bøye kne, ta korsets tegn og bekjenne vår tro. Det er som kanaler inn til vårt indre der Guds rike er.

Hva jeg er skeptisk til.

Jeg tror ikke DKK er en fullkommen kirke, heller ikke læremessig. Det tror jeg heller ikke om noen andre menigheter.

Jeg er skeptisk til mye i DKK. Men det er ikke sånn at jeg tror jeg har det rette svaret heller. Det er bare så mye å forholde seg til, og jeg ønsker egentlig ikke å ha svar, der jeg ikke vet, i fra andre. Jeg må leve på min overbevisning i mitt hjerte. Og min tro er enkel. Jeg tror på en veldig god Gud som viser meg litt av sitt rike. Han er der alltid for meg, Han er oppfyllelsen av de gode frukter som mildhet, trofasthet, medlidenhet, tålmodig, viser Kjærlighet, tro og håp. En fullkommen god Gud, som jeg tilber. Der Jesus er  frelseren, sann Gud og sannt menneske.

Jeg føler ikke at DKK tar bort noe av den troen, og jeg oppfatter heller ikke at DKK vil at jeg skal bli teolog og være en røst for alt den tror på.  Min enkel tro er Jesus som jeg opplever inni meg.

Men ytre ting kan påvirke min tro også. For kan jeg stole på følelsene mine alene om hvem Gud er? Det vet jeg ikke. Der må jeg velge troen på at jeg ønsker at den Gud jeg kjenner inni meg er sann. For er Han sannheten, veien og livet, da kan vi mennesker være veldig takknemlige for å ha en slik god Gud. Den største Kjærlighet som er over vårt forstand.

Det er den troen jeg alene ønsker å beholde. 

Men når jeg er i tvil, så er det DKK som igjen får meg til å tro på Gud. Da jeg tenker på de mysterier som viser seg som overnaturlige hendelser, som jeg ikke kan gi et naturlig svar på. Det fins flere enn jeg har skrevet om her, men det her er noen, som får meg til å tro, på den tro jeg har på innsiden!
 

Ingen kommentarer: