mandag 22. april 2013

Åndeverdenen i verden

Jeg tror  at Gud har skapt jorda, ja hele verdensrommet. Det er Gud som er skaperen av alt det skapte, til og med mørket har Gud skapt. Det er Gud som er den allmektige, som skapte alt det gode. Gud så på skapelsen og så det var såre godt.




Gud som er utenfor rom og tid har nok hatt glede av å se stjerner og galakser forme seg, hvordan de har utviklet seg og blitt større. Gud trengte bare et ord, til for å se himmelrommet bryte ut i et evig rom. Men for Gud som er større enn evigheten og omkranser den, så har Han øye for det aller minste atom, og allikevel så kan han holde verdensrommet i sin hånd.

Vitenskapen har kommet langt, vitenskapsmenn kan fortelle mye om hvordan verden har blitt til. Men hvorfor verden har blitt til vet ingen. Det vet bare Gud. Gud sa: Det bli lys, og lyset ble til. Og for Gud som ingen alder har, skapte samtidig tiden. Gud som selv er utenfor tiden, og som kan være tilstede i alle tidsaldre samtidig. Gud som vet slutten før begynnelsen starter. Fordi Gud er allestedsværende og allvitende.

Gud er også Liv. Og Gud er Loven, som skapte naturloven. Der naturen følger de lover Gud har satt. Naturlovene er underlagt Guds lov, og derfor er det Gud selv som er den hovedansvarlige for hvordan naturlovene hander, selv om naturlovene handler og råder på sine egne primisser.

Hvorfor styrer ikke Gud alt selv med sin finger. Finner Gud større glede ved skapelsen ved å ikke ha hele kontrollen selv? Slik vi finner større glede ved å kommunisere med noen utenfor oss selv?

Gud har skapt frihet for skapelsen. Frihet for å følge Hans lover. Lucifer var en av de vakreste og største av englene. Han ble hovmodig og ville selv bli Gud. Lucifer og en tredjedel av englene ville ikke lenger underordne seg Gud, de gikk til kamp. Gud kastet de ut av sitt rike, de mistet alt av
Guds Hellighet. De ble mørkets og ondskapens åndsmakter. I verdensrommet fantes ikke lenger bare en god makt, men den onde makten var også blitt skapt.

Gud skapte jordkloden. Og på jordkloden skapte Gud vann og fjell. Alt etter Hans tanke underordnet loven seg Han. Gud skapte livet på jorden, slik at det begynte å spire og gro. Og Gud skapte dyrene.

 
 

Det er en åndelig krig i himmelen. Det gode imot det onde. Det gjenspeiler seg på jorden. Fordi åndsmaktene påvirker jorden.

Gud skaper mennesket i sitt bilde. Gud blåser sin ånde inn i menneskets nese, slik at det blir levende for Guds verden. Det får oppleve Paradiset. Der Guds rike får prege mennesket. Men Gud setter et tre i Paradiset der mennesket får beskjed om at spiser de fra det treet så må de dø en åndelige død. Mennesket får oppleve den gode åndelige verden, men allikevel hører de på slangen som får de til å ta av den forbudte frukten. De blir kastet ut av paradiset og får oppleve den åndelige virkelighet der onde og gode krefter regjerer. De blir religiøse varelser som søker det åndelige. Ofte kommer de i kontakt med onde åndsmakter, som får de til å gjøre onde ting.

De onde åndsmaktene får stor kraft i åndeverdenen, og det påvirker verden. Verden ligger i dens onde vold, og det er djevelen som er verdens gud. 

Men Gud lager seg et folk, de blir forberedt på Messias som skal komme. Messias kommer, men de kjenner Han ikke. Han kommer til sine egne, men de tar ikke imot Han. Jesus profeterer over Jerusalems fall. Slik profetene har profetert. Og det blir som Johannes får åpenbarelse om. Slik Esekiel fikk åpenbarelse om, og slik Jesus foruta. Jerusalem, skjøgen skal gå under. Menneskets gud som antikrist tilber, antikrist ånd som bærer menneskets tall 666. forfølger de troende. Og antikrist ånd som blir gitt enten på pannen, som psykisk forfølgelse, eller på høyre hånd som fysisk forfølgelse, forfølger de kristne fram til 300-400 tallet. Da vil gutten som kvinnen fødte regjere over hedningefolkene med jernstav.


                                                    Johannes Åpenbaring

De ulike menighetene Jesus advarer om deres frafall, er menigheter som idag ikke eksisterer. De er musliske land i dag, og fikk ikke utbre seg slik Gud ville. Det er viktig å høre hva Ånden sier til menigheten, ellers kan det føre til fall.

Jesus sa: Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Åp. 3:20

Det er jo slik at Jesus kom til Abrahams ætt, for å forkynne frelsen. Jesus forkynte frelse i Israel, og var i Israel for at jødenes Skrifter skulle gå i oppfyllelse.

I Johannes Åpenbaring så får vi skue inn i den åndelige dimensjon over hva som skjer her på orden. Det fins en åndelig dimensjon der ondskapen rår, og der Guds straffedommer, som egentlig ikke er Gud, men mennesker som har åpnet opp for det onde lar straffedommene komme over seg. Da Gud ikke har makt utover menneskenes vilje og bønner, og ikke får råde der menneskene ikke slipper Gud til.

Det fins også en annen dimensjon vi gjennom den andre Adam har fått inngang til. Paradiset er åpnet på ny, og himmelriket er kommet nær. Gjennom Kirken får vi se det nye Jerusalem komme ned fra himmelen. Der all åndelig velsignelse er kommet over oss. I denne åndelige dimensjonen får vi se hva Lammet har gjort for oss, og hvordan de i himmelen og på jorden regjerer ved sine bønner. Vi får se Lammet som er verdig til å åpne boken med våre navn i.

Og jeg så et lam: Det stod midt i kretsen, mellom tronen og de fire vesener og de eldste, og Lammet så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok imot boken av hans høyre hånd. 8 Da det tok boken, falt de fire vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. 9 De sang en ny sang:

Boken med de sju segl
Verdig er du til å ta imot boken
og åpne seglene på den.
For du ble slaktet
og har med ditt blod frikjøpt for Gud
mennesker av alle stammer og tungemål,
av alle folk og nasjoner.
10 Til et kongerike har du gjort dem,
til prester for vår Gud,
og de skal herske på jorden.
11 Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener av dem.12 De ropte med høy røst:
Verdig er Lammet som ble slaktet,
verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke,
ære og pris og takk.
13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som der finnes, hørte jeg si:
Han som sitter på tronen,
han og Lammet skal ha all takk og ære,
pris og makt i all evighet.
14 De fire vesener svarte: Amen. Og de eldste kastet seg ned og tilbad.
  ( Åp. 5)


Gud hadde kommet til Israel sitt folk. Men de tok ikke imot Ham.

Johannes gir klart til kjenne at "den store by" i Åpenbaringen kap. 11:8 er Jerusalem. Skjøgen i Åpenbaringen 17:6  er et ekko av Esekiel (se 16:2-63,23:2-49) Jeremia ( 2:20, 3:3) Jesaja ( 1:21). De jødiske presteskap ønsker ikke bare å korsfeste Jesus, Guds lam. De forfølger også de første kristne. Jerusalems ødeleggelse blir beskrevet i Åpenbaringen. I Åpenbaringen 17-19 viser Johannes oss en by som er ødelagt av brann. I kapitlene 8-9 skildrer Johannes "Avgrunnens brønn", som ifølge jødisk tradisjon ligger nedenfor grunnstenen i Jerusalems tempel.

Jesus selv taler om Jerusalems fall i Matt. 23-24

Jerusalem falt, da byen ble beleiret av den romerske keiseren Titus i år 70. Beleiringen førte til hungersnød, pest og ufred. Vi ser det i de ødeleggelsene som blir forårsaket av de fire levende skikkelsene til hest i Åpenbaringen 8-9. Den jødiske historiekeren Josefus, som selv var et øyenvitne til disse ulykkene, beskriver dem på en mindre symbolsk og mer gruoppvekkende realistisk måte. Josefus beskriver et Jerusalem som er så herjet av hungersnød at mødrene blir gale av sult og begynner å fortære sine egne barn.
Det var allikevel ikke en eneste kristen som omkom i denne ufredstiden under den jødiske krig, for menigheten av troende hadde flyktet til Pella, et sted i fjellene på den andre siden av Jordan. Vi leser i Åpenbaringen 7: 1-4 at disse kristne - 144.000 fra Israels tolv stammer- ble spart fordi de var blitt merket med Guds segl i pannen.  Hentet fra: Lammets nattverd av Scott Hahn

I Åpenbaringen får vi se Jerusalems fall, men også Romerikets fall. Og vi får se Jesus binder djevelen i tusen år (Tusen er det høyeste tallet i koine gresk ) I Kirkens tidsalder. Det betyr at Jesus er konge nå, og vi regjerer med Han nå. Og vi har djevelen under våre føtter, og Jesus har bundet den sterke i blodets kraft. I blodets kraft har Jesus beseiret over døden og dødsriket. Vi får ha kontakt med Gud igjen og regjere med Han. Hans navn er større enn alle andre navn. Og Han har overvunnet det onde med det gode.

Det kristne budskapet fikk utbre seg over hele verden.
 
Man kan ikke vente at et samfunn som bare vet om historien bak seg, skal forandre seg på en dag. Amfiene ble avskaffet, menneskeoffer ble avskaffet og det ble sett på som mord å drepe barn.
Det humanitere begynte å vokse.  Og klostrene tok seg av syke, fattige, foreldreløse, reisende. De hadde skole i klostrene, lagde medisin. Det var noe nytt. Det var en begynnelse i å ikke bare tenke på seg selv. De begynte å leve som Jesus underviste.
 
Den kristne kirke begynte å etablere fra ca. år 300 e.Kr. i det østlige Romerriket. Det kanskje mest kjente var sykehuset Basileias i Kappadokia. Det besto både av fattighus, og en enhet for spedalske, og hadde ansatt leger, sykepleiere og tjenere. Med dette og lignende sykehus som modell spredde skikken seg med å bygge sykehus i både østlige og vestlige deler av Romerriket.(Miller1985)… Kirkene skulle vise seg å innta en svært viktig rolle i behandlingen av og pleien av syke. Det var særlig munkene som studere legekunsten, som plantet og dyrket fram legende urter og tok seg av fattige. Vanligvis ble egne bygninger oppført i tilknytning til kirker for det formål å pleie syke og fattige. I Norge skjedde dette fra 1100 tallet… (Følelser og moral, s.122 Arne Johan Vetlesen og Per Nordtvedt).
 
Når kirkens tidsalder er til ende, så vil djevelen dra ut og forføre folkeslagene. De vil gå til strid mot de troende. Men Gud kommer til å vise sin kraft.

Annen halvdel av Åpenbaringen begynner når Guds tempel åpner seg i himmelen, og kulminerer når de syv skåler tømmes ut og i Lammets bryllupsmåltid. Med tempelet som åpner seg, skålene og festmåltidet gir en annen halvdel et frapperende bilde av eukaristiens liturgi. Hentet fra Lammets nattverd av Scott Hahn.