Kjære Jesus. Jeg elsker deg så mye. Vis meg hvem du er, vær foran øynene mine hele tiden. La meg få kjenne din kraft og makt. Jesus, du må bli større, jeg må bli mindre. Det er så spennende å gå med deg. Du gir meg sånn ro i hjertet. Vi lever i urolige tider. Men vet du! Ja det vet du, du har kontroll over alle omstendigheter. Det var som da jeg i tyveårene ville gå i kirken og høre ditt ord. Det var på Vanse, og det er et lite sted. Jeg hadde sett kirken fra veien, og kjørte for å gå i kirken. Men jeg så ikke kirken som var langs veien, jeg kjørte fram og tilbake. Og skulle snu på en parkeringsplass. Der ser jeg at Betania var, en pinsemenighet. Og i den kirken fikk jeg gå flere ganger der en gammel predikant forkynte på hvert møte det du sa til meg hjemme. Jeg fikk først snakke med deg, og så viste du meg det med flere bibelvers som kom opp uansett hvor jeg slo opp, og når predikanten forkynte fra samme bibelvers så syns jeg du maste fælt. For du hadde alt overbevist meg. Men senere har jeg sett hvor viktig det var at du var så nøye. Du bygde min grunn på deg i fjell. Uansett stormer så kan jeg gå tilbake til alt det rare som skjedde på Vanse. Du får til det du vil Jesus. Din vilje vil skje.
Vi lever i en rar tid nå. Det går imot slutten. Det kan likne slutten som var den generasjon du levde på jorda. Slutten over det gamle testamentet over til det nye. Et testament der loven blir byttet ut med nåden. Det gamle Testamentet hvor jødiske profeter profeterer over ditt komme. Men jødene ville ikke ta imot deg. Du kom til dine egne, men de tok ikke imot deg. Mange kristne tror det skal skje mye grusomt med Israel framover. Det tror ikke jeg. Jeg tror det grusomme Israel måtte igjennom skjedde da de fornektet deg, og din dom kom over dem og deres land. Det skjedde i år 70 hvor du da du levde på jorda gråter over det som snart skulle skje med Jerusalem.
«Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»»
Lukas 19:41-44 N11BM
Men etter holocaust så fikk du nok av deres lidelse. Du ga dem tilbake landet, og ingen kommer til å kunne ta det i fra dem. Du har tatt dem under dine vinger som en hønemor som beskytter sine kyllinger. Tusenårsriket er antageligvis over. Kirkens tidsalder. Der du er hodet og kirken kroppen, og hvor du har regjert. Hvor satan har blitt bundet av kirken og ikke fått styre som han har villet. Hvor evangeliet har spredd seg og blitt til verdens største religion. Det er tusenårsriket. Det var mange timers diskusjon med deg da du fortalte meg det. For jeg hadde aldri hørt om det. Og jeg trodde jeg var alene om å ta imot den troen om tusenårsriket. Men du overbeviste meg og ikke lenge etter slo jeg opp i bibelleksikonet jeg hadde om tusenårsriket, og der stod det om det tusenårsriket du hadde fortalt meg om. Og jeg var ikke alene om å tro på det. Den katolske kirke hadde den lære som het Amillianisme og kalvin og Luther hadde den lære. Så jeg er ikke alene om den lære. Det positive er at de grusomheter som skjedde i Israel og Jerusalem år 70. Da tempelet ble revet, det skal ikke skje igjen. For nå når land går til krig mot Israel så vil du forsvare Israel. Og det står i Johannes åpenbaring om slutten etter at djevelen har blitt sluppet løs:
«Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. Han skal dra ut og forføre folkene i alle fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid. Og de er tallrike som havets sand. De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem.»
Johannes' åpenbaring 20:7-9 N11BM
Jeg gleder meg sånn til du kommer, Jesus .
Dagens helgen er St. Helene keiserinne (250-330)
Mor til Konstantin som var den som med Guds hjelp og makt ga kirken herredømme her på jorden. Hun kom fra en alminnelig familie antagelig fra Tyrkia. Hun jobbet som tjenestepike i et vertshus. Der møtte hun en general som forelsket seg i henne for hennes skjønnhet og konstantius Chlorus giftet seg med Helena i år 270. Ca år 272 fikk de sønnen Konstantin. I år 290 gikk han i fra Helens på keiserens befaling. Helena godtok det og levde et rolig liv.
Fra katolsk.no:
Det er ikke sikkert når Helena ble kristen, men det ble sagt at da hun hadde sett med hvilken glede de kristne gikk i døden for sin tro, fant hun selv Kristus og ble døpt i 312, som det heter: «etter 63 år i det hedenske mørke». Fra denne dag var det fromhet, ydmykhet og virksom nestekjærlighet som preget hennes liv. Hun elsket de fattige og gikk rundt i ydmyke og beskjedne klær. Hun var så hengiven at hennes samtidige trodde at hun hadde vært kristen fra barndommen.
I mellomtiden hadde Konstantin beseiret hedningen Maxentius i slaget ved Pons Milvius (Den Milvinske bro), en bro over Tiberen noen km nord for Roma. Det skjedde den 28. oktober 312. Det var før dette slaget keiseren etter legenden fikk en visjon hvor han så et tegn på himmelen og ordene in hoc signo vinces, «ved dette tegn skal du seire», et tegn som sikret ham seieren da han gjorde det til sitt merke. Det har vært uenighet om hva Konstantin så. En sen overlevering sier at det var et kors, mens den tidligste varianten var at han så det greske Kristus-monogrammet XP (ChR). Dette monogrammet var de kristnes kjennemerke, og i hvert fall førte Konstantin siden monogrammet i sitt våpen. Denne hendelsen gjorde at keiseren gikk over til kristendommen, selv om sannsynligvis ikke ble døpt før like før sin død. Like etter Konstantins seier ga han ut toleranseediktet i Mediolanum (Milano) i februar 313. Det likestilte kristendommen med de andre religionene og gjorde slutt på forfølgelsene, men de kristne utgjorde fortsatt en liten minoritet. Etter at ediktet ble utstedt, brukte Helena all sin innflytelse for å fremme det. I 324 beseiret Konstantin endelig Licinius og ble enekeiser i hele det romerske imperiet, og han flyttet hovedstaden til Konstantinopel.
78 år gammel foretok Helena en lengre reise til Det hellige Land for å besøke Kristi grav. Blant mange gode gjerninger der delte hun også ut store summer til de fattige og fikk bygd Fødselskirken i Betlehem og planla en kirke på Oljeberget, Eleona, som Konstantin lot oppføre til minne om henne. Keiser Hadrian hadde bygd et tempel for Venus over stedet der Jesus var blitt korsfestet og gravlagt, men Konstantin skrev til den hellige biskop Makarios av Jerusalem og ga ordre til at det skulle fjernes og at det i stedet skulle settes i gang byggingen av en Gravkirke der. Helena tok på seg oppdraget å få dette arbeidet gjennomført.
Kan lese om henne her:
