Kjære Jesus. Du er så kjær for meg. Du er det sanne eventyr som dro til verden for å redde prinsessa fra det store stygge trollet. Jesus, i dag viste du meg hvor nærme hverandre du vil vi skal være. Du tok en blå og en rød modelerleire og satte de ved siden av hverandre, og så blandet du fargene sammen, slik at det ble en leirklump med blandete farger. Og så sa du at så ett vil du vi skal være. Og i dag har jeg kjent deg så nærme meg. Mine tanker har vært i deg og dine tanker har vært i meg. Og dine ord er så fulle av kraft. Det er som om jeg skulle svevd sammen med deg og vært usynlige ånder hvor vi kunne ha flydd inn og ut av hverandre. Og jeg har kjent så sterkt ditt nærvær. Du er bedre enn vin, Jesus. Din beruselse er deiligere enn vinens. Du er så god og sterk. Alt med deg er vakkert. At kjærligheten kan bli så vakker. Det er det bare du som kan gjøre kjærligheten så vakker. Jeg elsker alt ved deg, Jesus. Jeg elsker å lære hvordan jeg kommer nærmere deg. Og det her tror jeg er frukten av bibelverset jeg har meditert over og hatt med meg hele dagen. «Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt» Jeg spør etter mer fra deg, Jesus. Om det her aldri tok slutt. Jeg vil alltid være ett med deg. Se deg. Jesus jeg kommer nærmere deg. For jeg vet veien. Og den skal jeg gå på hele veien inn til paradis. Jeg elsker at du gjør meg levende. At du puster din livsånde inn i meg. For det gjør du når tankene mine svever i deg og tankene dine svever i meg. Vi er ett, og du er full av liv. Liv i overflod. Om kristne bare kom til kilden for å smake på det levende vann. For du sier at mange kristne ransaker skriftene, og skriftene handler om deg. Men de kommer ikke til deg for å få liv. Jesus, du som er sannheten. Å ha et forhold til deg er å snakke med deg, le med deg og la deg virke i oss. Men når du kommer tilbake så vil du si til mange kristne: vik fra meg, jeg kjenner deg ikke. Fordi de ikke hadde et personlig forhold til deg. Men det som er viktig er at du har tatt all verdens synd på deg. Og Gud som er ild og ildsjøen som piner de som har synd i seg. Ingen trenger å pines i ildsjøen, for du har tatt vår synd og gått gjennom pinslene fram til Gud. For du ble bare renere og renere i ilden. Du tålte ilden, selv om synden brant opp. Og det er bare du min helt som kunne få det til, å være i ilden med verdens synd og være like sterk og ren. For du er solid, og demonene frykter deg. Du er så stor du Jesus. Og du kommer med sannheten. Du forkynner at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å bli frelst. Du forteller at vi skal bli dømt med samme mål som vi dømmer andre. Og om vi ikke tilgir vår neste vil ikke du tilgi oss. Om vi ikke gir mat og drikke til de fattige så havner vi i helvete. Om vi baktaler, stjeler eller gjør noe synd kommer vi i helvete. Om vi ikke tror på deg kommer vi i helvete. Og det er sikkert synd jeg ikke har tatt med. Men veien til å bli et helgen er smal. Men det er det du ønsker for alle. Men det er bare et fåtall som blir hellige her på jorden. Men heldigvis fins det en redning for de som ikke har klart å nå opp til den fullkommenheten du forkynner om.For du er redningen for synderen. Resten som vil at du tar deres synd på seg kommer til skjærsilden og blir helliggjorte der, for uten helliggjørelse skal ingen se Gud.
«Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.»
1. Korinter 3:6-15 N11BM
Dagen helgen i dag er
den hellige Johannes Eides (1601-1680)
Han ble teolog 24 år gammel, og fikk kall som evangelist og misjonær.
Det står blant annet i katolsk.no:
Da han kom seg, hørte han at pesten herjet nær hans hjemlandsby. Han ba om tillatelse til å reise dit, og i to måneder utførte han både medisinsk og åndelig tjeneste for de syke, de døende og de som var i fare. Pesten forsvant i november 1627, og Johannes dro da til oratoriet i Caen som predikant, skriftefar og åndelig rådgiver. I 1630 angrep presten Caen, og nok en gang risikerte Johannes livet ved å pleie de syke, som var forlatt av de fleste av frykt for smitte. For å unngå faren for å smitte de andre brødrene, bodde han i denne perioden i en stor tønne midt på en åker. Tønnen hadde han fått av Madame de Budos, den benediktinske abbedissen som hadde blitt utnevnt i en alder av tretten år og nå kom inn under hans åndelige veiledning. Han fikk mat daglig fra hennes kloster. I april 1631 forlot han tønnen for å se etter de andre oratorianerne, hvor to nettopp var døde. Han ble selv alvorlig syk, men han kom seg.
(…)
Blant de tingene som bekymret Johannes på hans reiser, var den vanskelige situasjonen for jenter og kvinner som ved Guds nåde ble brakt på rett kjøl igjen etter et umoralsk liv. En stund prøvde han å ta seg av problemet ved å finne midlertidige hjem for dem hos fromme mennesker, men dette ble snart sett på som utilstrekkelig. En kvinne fra beskjedne kår, Madeleine Lamy, hadde tatt hånd om flere av disse jentene. Hun forsto klart hvor utilfredsstillende situasjonen var og ønsket at Johannes skulle finne en mer permanent løsning. I 1641 leide Johannes et hus i Caen hvor han grunnla et hjem som skulle være et tilfluktssted for «falne» kvinner som skulle resosialiseres etter et umoralsk liv inntil de kunne få et arbeid. Han dannet en uoffisiell Kongregasjon, «Ordenen av Vår Frue av Nestekjærligheten» under ledelse av Madame Morin, en konvertitt fra protestantismen. Men han så snart at det var nødvendig at arbeidet var i hendene på en regulær religiøs kongregasjon, så i 1644 spurte han en gruppe nonner av Besøkelsesordenen i Caen, og de aksepterte.
(…)
Johannes fortsatte med sine lange og suksessrike prekenturer; noen har regnet ut at han i alt var på 110 slike misjonsreiser. Han grunnla også to seminarer til, et femte i Evreux i 1666 som falt mindre heldig ut, og et sjette i Rennes i 1670. I 1672 forsøkte han å etablere et seminar i Paris, men hans fiender overtalte parlamentet i Paris til å avvise prosjektet.
Kan lese alt her: https://www.katolsk.no/biografier/historisk/joheudes
