fredag 24. august 2007


hver meg synder nådig



Det har hendt Jesus har vist meg hva han føler for enkelte mennesker. Mennesker som ikke så mange kristne ser på med kjærlighet. Mennesker som kansje egentlig føler seg mest fordømt av kristne. Men når jeg får kjenne hva Jesus føler for de han har vist meg, så blir jeg kjent med et hjerte som bare ønsker å styrke det svake, sette det bundne fri, og fylle individet med sin kjærlighet. Man kan ikke la være å elske når man ser Jesus elske det ufullkomne. Vi er alle ufullkomne i forhold til Han. Og nærmere vi kommer Jesus, og blir lik Jesus, så vil vi se mer av Jesus, så vår ufulkommenhet vil alltid minne oss på at vi trenger Jesu blod for å dekke til vår ufullkommenhet.



Det står i bibelen at det¨å praktisere homofili er synd. Det har alle kristne fått med seg. Det står også at baksnakkelse er synd, og det står ingenting om at baksnakkelse er mindre synd. Skilsmisse er synd, men uvennskap mellom ektefeller er også synd. Hva er mest synd; å skille seg eller det som fører til at man skiller seg?

Løgn, pengegriskhet, urene tanker, ond lyst, avgudsdyrkelse og stridigheter er synder som Gud hater. Gud hater all synd! Og det værste blir for Gud da, de som dømmer en annen, når man selv har synd. Gud er kjærlighet, og han vet hva fordømmelse gjør med mennesker. Jesus sa at han ikke dømte noen, selv om Jesus kunne ha dømt, fordi Jesus er uten synd. Jesus elsker syndere, og det er syndere Jesus døde for.



" Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham (Jesus) for å høre ham.

Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!"



Jesus sa: " Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over en synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse." Luk 15:1-2,7



Når Jesus forteller at hele himmelen jubler over at en synder omvender seg, mener Jesus at de gleder seg over at vi vender oss fra synd som løgn, baksnakkelse, stridigheter osv? Jeg tror Gud gleder seg over det, men det aller største tror jeg allikevel er når syndere går i fra døden til livet, ved at vi tror på Jesus. Og Jesus vil ha alle. Han avviste ikke Paulus som het Saul, da Saul forfulgte og tilog med drepte kristne. Jesus aviste ikke horer eller tollere, noe som de religiøse knurret over. Jesus avviser ingen. Derfor er det også viktig at vi ikke avviser noen fordi de er en synder, fordi for Gud er alle kristne syndere, frelst av nåde. Om vi dømmer, vil bare vår dømming komme tilbake til oss selv.



" Han (Jesus) fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:



To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.

fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.

Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.

men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa. Gud, vær meg synder nådig!

Jeg sier dere. Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes" Luk. 18:9-15



Hvorfor er det slik? Den ene så seg som rettferdig, og da trenger han ikke Jesus, mens han som så seg som en som trenger Guds nåde, han vil få nåde.

For oss mennesker er det vanskelig å se hvilken bønner mennesker har til Gud, og det er det som teller, ikke hvor prektige, eller syndige vi er. For når det kommer til stykker trenger vi alle Guds nåde like mye, og da spørs det om vi har stolte eller ydmyke hjerter.

Ingen kommentarer: