lørdag 25. august 2007



Skapelsen

“ Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere.” Matt. 17:20

http://www.youtube.com/watch?v=mXQFqlVMrrc&mode=related&search= kort film om skapelsen


Tenk om evolusjonsteorien er sann, det er jo slett ikke umulig, da kan man virkelig snakke om et lite trosfrø, som ingenting ble umulig for.
Og mer jeg tenker på det, mer liker jeg tanken på det. Gud gjør det store enkelt, Gud skapte verden med sitt ord, og det ble. Vi tenker at det skjedde i et nu, men selv om skapelsen skulle skjedd for Gud i ett nu, så betyr ikke det at vi er lik Gud. Vi som er inne i skapelsen ser ting helt annerledes enn hva Gud gjør.


Da Gud sa: Det bli lys! Så ble det lys, fordi Gud er Loven. Loven kommer ifra Gud. En lov som naturen følger.


Gud sa, og det ble. Helt til Gud skapte mennesket. Gud sa; treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, da brøt mennesket med loven, det brøt med Guds ord. Og mennesket brøt med Gud.


Før tenkte jeg at skapelsen har skjedd, og at den ble fullført da Adam ble skapt. Men skapelsen er ikke over! Hver dag skapes ting, og det er Gud som har æren for det. Skapelsen er over på den syvende dagen, for det er først da Gud kan hvile fra sitt skaperverk. Ja, for Gud søker alltid mennesker, og han ser alt. Gud har ikke tid til å hvile nå. Men når skaperverket er over, først da kan Gud hvile skaperverket.

"Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv.

Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.

Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp.

Da jeg var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én var kommet.

Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!

http://www.youtube.com/watch?v=wIYZ9HRKags En film om mennesket som blir skapt.


Skaperverket må for Gud ha vært et vakkert syn. Universet med planeter og stjerner som ble skapt, jorden en liten ubetydelig planet som ble utvalgt til å bære Guds skapninger. Og i Guds tanke var mennesket det ytterste målet. Mennesket som skulle være skapt i Guds bilde, og som skulle kunne omgås med Gud.
For Gud må skapelsen være en akkurat passe langfilm å se. Der Gud selv kommer inn i filmen, og får en hovedrolle, for Jesus er ikke en ubetydelig person i historien. Han er den mest kjente, og det er ikke en tilfeldighet at vår tidsregning begynner fra da Han besøkte jorden. Og 2000 år etter Jesu død og oppstandelse, så er fortsatt Hans ord like levende og virksomme. For Han sa før Han reiste. “ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå.” (Mat.24:35)
Jesus sa også : Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” (Matt. 25:14)
Og i den siste tid skal det bli naturkatastrofer verre enn noen gang. Det er verken vanskelig å se at alle folkeslag skal få høre om Jesus, eller at naturkatastrofene kan komme. Vi lever i den siste tid, vi lever i en profetisk tid, hvor vi ser mye av Guds ord gå i oppfyllelse.

Lovsyng Herren fra himmelen, lovsyng ham i det høye!

Lov ham, alle hans engler, lov ham, hele hans hær!

Lov ham, sol og måne, lov ham, hver lysende stjerne!

Lov ham, du høye himmel, du vann som er over himmelen!

De skal lovsynge Herrens navn, for de ble skapt på hans bud.

Han lot dem få sin plass for alltid og gav dem en lov de ikke bryter.

Lovsyng Herren fra jorden, store sjødyr og alle havdyp,

ild og hagl, snø og skodde, du storm som setter hans ord i verk!

Dere fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer,

ville dyr og alle slags fe, krypdyr og flygende fugler!

Konger på jorden og alle folk, stormenn og styresmenn i verden,

unge menn og kvinner, gamle folk og gutter!

De skal lovsynge Herrens navn,

for hans navn alene er opphøyet;

hans herlighet er utbredt over himmel og jord.

Stor kraft har han gitt sitt folk.

Derfor lovsynges han av alle sine fromme,

av Israel, folket som får være ham nær.

Halleluja! Sal:148