Religiøs uten å vite det
Jeg som trodde jeg var så ureligiøs! Ikke står jeg i noen forsamling, og har alltid vært glad for at det ikke er noen forsamling som kom med frelsesbudskapet til meg, men at Jesus selv kom, og at jeg derfor ikke skylder noen forsamling noe.
Det er bare Jesus jeg trenger å være trofast imot. Men allikevel så møter jeg på religiøsitet inni meg, når jeg møter på en annen tradisjon enn den jeg er vant med. Spørsmål som jeg aldri har tenkt på, som jeg nesten ikke tør å tenke på. Om de døde. Men da mener jeg egentlig de som ikke er døde, men som lever hos Jesus. De er jo like levende som Jesus! Kan vi be dem om forbønn? Hva syns Jesus om det? Hvem skal jeg spørre? Jeg vet hva protestanter vil svare. Men er det protestanter som er Sannheten? Jeg tror ikke noen protestanter skulle svare ja på det, men mange protestanter skulle allikevel mene det i hvert fall at de har den fulle sannhet…. Religiøs uten å vite det.
Jeg er også religiøs. Men nå vet jeg det! Så da kan jeg gjøre noe med det! Det er ikke frykten jeg har fått prentet inn fra den tradisjon jeg er oppvoksen i som skal lede meg. Og hver gang jeg møter den frykten så står Jesus der. Skal jeg velge Jesus? - Hvem er det du skal følge, har Jesus spurt meg om mang en gang. Da tradisjonen virket som noe trygt å lene seg på. Men det er ikke frelse i en tradisjon, bare Jesus alene.
Jeg tror ikke noen kristne er fullkomne, og da blir heller ingen kirkesamfunn eller menigheter fullkomne. Skal vi lete etter det fullkomne så må vi gå til Jesus! Og allikevel så blir ikke vi fullkomne ,vi får bare se en bit av det fullkomne. Men jeg gleder meg, for jeg har funnet den fullkomne! Og Han bor INNI MEG!!!
Jesu kropp kirken og forsamlingen den er ufullkommen. Hvorfor forteller noen ufullkomne protestanter meg at katolikker er ufullkomne?
Hva er vitsen?
