søndag 7. oktober 2007

Min erfaring fra Livets Ord




Etter at jeg hadde fått en personlig kontakt med Jesus så møtte jeg ei jente som jeg følte enhet med med engang. Vi hadde veldig like erfaringer med Gud. jeg hadde lyst til å spre det gode budskap til verden, og hun hadde litt erfaring med det.
Brennende som vi var, vi og noen flere, så dro vi på byen og vitnet om Jesus. Og det som møtte oss var åpne mennesker, som nesten alle trodde på Gud i større eller mindre grad. Vi ba også med flere til frelsning, og det vi opplevde var at de var veldig åpne for evangeliet.

Mange hadde også problemer de slet med så det var mye tragisk vi fikk høre. Problemet vårt var at vi ikke hadde noen idé over hva vi skulle gjøre etter at vi hadde vitnet eller bedt for dem. Vi visste ikke om noen forsamling vi kunne sende dem til.
Egentlig så tror jeg en husmenighet eller lignende hadde vært en fin plass for en søkende og nyfrelst. Det tror jeg er en veldig fin plass til å begynne.

Men jeg hadde bestemt meg for å gå ett år på Livets Ord bibelskole. Der de "proffe" var! Der skulle jeg lære alt slikt.
Jeg skulle få bo hos ei jente som hadde gått i paralellklassen min den første tiden. På veien så fikk jeg vitne for en drosjesjåfør som var ateist. Og han ble faktisk veldig åpen. Jeg fortalte dette til henne, og fikk til svar at Svante Rumar, skolens rektor ikke ville at vi skulle vitne for de på jobben. Hun var ikke særlig begeistret. Det var begynnelsen på bekjentskapen til Livets Ord, og erfaringene derfra har ikke bare vært gode.

Jeg gikk året etter Carola i 1989-90. Og pressen fulgte med. Noen journalister snek seg inn for å beskrive hva som skjedde. Og hva var det som skjedde? Her er min erfaring fra skoleåret.

Jeg hadde reist fra alt jeg hadde og var nå beredt på å gi alt for å følge Jesus. Undervisningen varte i 4 timer, og den begynte med bønn og lovsang. Det var mye tungetale. Ofte skulle vi også meditere over enkelte bønner som apostlene ba. Faktisk så er det noe jeg har hatt stor glede av senere også. Fordi de versene ble bare mer og mer levende. Undervisningen om bibelen har også vært til stor glede for meg senere. Fordi jeg der lærte hvordan man skulle lese bibelen, og at det er forskjell på hvordan man tolker historiebøkene, de profetiske bøker og de poetiske bøker. Jeg lærte en hel masse. Også litt kirkehistorie. En helt ny verden ble åpnet for meg.
Jeg fikk faktisk mye positivt fra Gud det året jeg gikk der.
Men alt var ikke positivt.
Desverre, vil jeg si.
Spesielt med tanke på alle de som har fått sår av å gå der.
Og spesielt for de som ikke klarer å komme over det. Hvordan skal Kristi kropp bli hel, så vi kan gå videre?

Det var veldig mye rart som skjedde på Livets Ord. Jeg kommer ikke til å bruke tiden på det nå, fordi det som jeg funderte på da jeg gikk der, og som jeg også har fundert litt på nå, er vel det som jeg opplevde som det mest negative.

" Vi er hva Guds Ord sier at vi er,
vi har hva Guds Ord sier at vi har,
Og vi kan gjøre hva Guds Ord sier vi kan gjøre.
Og alle Guds løfter de gjelder meg, Ja de gjelder meg! "

En typisk sang fra Livets Ord.
Og også en typisk bønn fra Livets Ord.
Vi skal tro på Guds løfter!
DET er ikke vranglære.

Men det manglet noe.
Problemet var kansje at vi ville så mye, men det er ikke viljen som bestemmer vår tro. Den ekte troen får vi ved å kjenne Jesus. Troen ligger ikke i bekjennelsen, men i Jesus. Og problemet var nok at hele Livets Ord var ett hakk føre livet i Jesus. Livets Ord ville så mye.

For meg er Ulf Ekman en mann som hele tiden holdt sitt blikk på troen. Sannheten som var Guds Ord. Jeg tror Ulf Ekman virkelig ønsket at mennesker skulle bli kjent med Jesus, og oppleve hva Jesus gjorde for oss. Og fordi troen sa en ting, men virkeligheten sa en annen ting, så tror jeg Ulf Ekman måtte velge troen, fordi han ikke ønsket å rokke ved den.

Jeg tror ikke på Kenneth Hagins lære, om at det er opp til oss om vi tror eller ikke for å få det vi ber om. Fordi med en slik undervisning får vi blikket vårt bort fra Jesus, og bort på våre behov. Hele trosbevegelsen var blitt ett sted man fokuserte på sine behov. Og det tror jeg er grunnen til at kjærligheten til hverandre ble noe anspent og prestasjonspreget.

Jesus har sagt. -Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal du få det andre i tillegg.

Det å være en kristen handler først og fremst om Jesus. Ikke å elske Jesus for å få. Men om å ha hvilen i Jesus, og ikke bry seg om pastoren, eller om andre mennesker hva de vil mene, eller om økonomien, eller andre ting. Vi skal ikke ha de i bakhånden når vi tilber Jesus! Vi må ha en masse tid med Jesus, hvor Jesus bare får være Jesus, og vi kan lære Jesus bedre å kjenne.
Vi må få ordet ned til den gode jord. Der skal de dø, før det spirer igjen, og bærer en masse frukt.
Når man bare sender videre det ord man får, og det ikke blir en del av seg selv, så blir det en kopi man sender ut. Man blir ikke forvandlet ved Guds Ord, man blir bare en kopi av den man hørte ordet ifra.
Men for å bli Helliggjort i Jesus så må man dø med Ordet, og stå opp igjen med Ordet.
Vi har lov til å feile. Tenk hvor ille det var om vi ikke kunne få en ny sjanse. Og når vi selv får en ny sjanse i fra Gud gang på gang, skylder vi ikke da å gi vår neste en ny sjanse?
Vi er kalt til å velsigne. Og når vi velsigner andre så blir vi velsignet. Når vi tilgir andre, så blir vi tilgitt.
Til syvende og sist, så er det vår vandring med Jesus livet handler om. Meg og Jesus. Ikke den og den. Bare meg og Jesus. Det er der vi bør begynne, og det er der vi bør slutte. Alle som har gjort oss noe vondt, fortjener ikke å komme mellom meg og Jesus. Og når det bare blir meg og Jesus, så vil også Jesus ta itur med det som er vondt. I Jesus fins helbredelse.
Jeg er så glad for at jeg kan gi alt til Jesus, og la veien mellom meg og Jesus bli en vei mellom oss alene.
Og når jeg tenker på Ulf Ekman og Livets Ord idag, så ser jeg noen like ufullkomne som meg selv, som trenger den nåde jeg trenger selv.
Og jeg velsigner Livets Ord, og jeg er sikker på at de vil bære en masse frukt for Guds rike.

8 kommentarer:

Z sa...

Rudie

jag har fått mer och mer respekt för Ulf Ekman.
Har hört föredrag med honom och kristne journalisten Göran Skytte här i Lund.

Båda verkade mycket mer ödmjuka än jag fått "se" genom svensk media.

Christianculture sa...

Kan sterkt anbefale Ulf Ekmans nye bok om nattverden. Han har også hatt en svært interessat samtale med Peter Halldorf som ligger tilgjengelig på nettet her:

http://www.lkp.pingst.se/RenderContent.aspx?request=46050aab-4baf-43d2-957b-e035bf7ddcb4&disp=Dialogsamtal,%20Halldorf-Ekman%2018%20dec%20-05

Siw sa...

Jeg har aldri gått på Livest Ord - men jeg var aktivt med i en trosmenighet i flere år. Og jeg må si jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse.
Det som var så bra, var at de fokuserte mye på hva vi hadde i Jesus. Og de våget å tro på helbredelse. Det var nytt for meg, som hadde vokst opp med at "det får skje som Gud vil" - med andre ord var det Guds vilje om jeg ikke ble helbredet.

Men selv om den nye undervisningen var inspirerende og ga håp - så ga det en byrde også. Jeg trodde ikke nok. Og som du beskrev så bra; "problemet var nok at hele Livets Ord var ett hakk føre livet i Jesus. Livets Ord ville så mye"

Jeg fikk litt problemer av dette. Det ble tungt å bære - helt til jeg møtte en nydelig venn som sa "det er faktisk lov å ha det vondt"

Det er jo ikke først og fremst i helbredelse vi har Jesus - men det er i Jesus vi har helbredelse. Og det opplevde faktisk jeg.
Jeg hadde strevd med å tro på troen. Og det gir feil fokus (som du var inne på) Det er ikke troen vi skal streve med - vi skal hvile i Jesus. HAN er selve livet.

Og jeg begynte å hvile. Ooooo - var så godt altså. Tenke på at Jesus og jeg er sammen ALLE dager, enten dagene er vanskelige eller enkle. Og ettersom jeg hvilte, ble jeg faktisk sterkere. Mye sterkere.

Troen er en gave, og vi er underveis. Gud krever ikke tro av oss - han tilbyr seg selv. Slik ser jeg det.

Dette ble visst allt for langt... likevel er jeg frimodig med å avslutte med Klag.3;22-23
"Herrens miskunn er ikke forbi,
hans barmhjertighet tar ikke slutt.
Den er ny hver morgen,
stor er din trofasthet."

Rudie sa...

Z
Problemet er at det er så mange som har fått sår av å gå på Livets Ord eller en annen trosforsamling.
Og det kan jeg forstå, fordi jeg fikk sår selv av å gå der. Og det av mange flere grunner enn det jeg har tatt med her.

Men jeg tror på at vi kan gå videre med Gud, og legge det vonde bak oss, bit for bit.

Livets Ord har forandret seg de også, og Ulf Ekman har blitt en mye mykere mann. Jeg vet at Ulf Ekman blir brukt av Gud.
Men vi må aldri förlita på mennesker, for da vil vi bli besvikne.
Og det var mitt budskap, og det var det som har hjulpet meg igjennom. Det er så lett at man begynner å dyrke pastorer istedet for Gud, men om vi bare har Jesus, og ingen andre, så gjør det ikke noe om andre ikke er fullkomne. Og fullkomne er vi ikke selv heller.

Mitt ønske er at de som sitter igjen med sår som ikke leger, og som ser utviklingen som skjer. At de også vil få del i det Gud vil gjøre nå framover.
Den enhet som jeg tror Gud vil føre oss inn i, den er for alle som har tatt imot Jesus. Men de som ikke ønsker å ta del i den enhet, vil havne utenfor enheten. Mitt ønske er at vi må kaste ifra oss alt vi har imot andre mennesker, og heller förlita på Gud alene. Og i det finne enhet med hverandre.

Rudie sa...

christianculture!
Jeg kunne godt tenke meg å lese boken til Ulf Ekman om nattverden. Det var i den Katolske kirke jeg forstod hvor stort det å ta nattverd!
Det er veldig interesant å lese om det ekumenske samarbeidet som Ulf Ekman gjør. Takk for linken! :)

Rudie sa...

Siw!
Kjempefint å lese det du skriver. Du skriver:" Men selv om den nye undervisningen var inspirerende og ga håp - så ga det en byrde også. Jeg trodde ikke nok. Og som du beskrev så bra; "problemet var nok at hele Livets Ord var ett hakk føre livet i Jesus. Livets Ord ville så mye"

Det er en erfaring som jeg også hadde.
Men det er godt at vi kan gå videre, og så lærer vi også på veien.
Det er godt vi har en så kjærlighetsfull Far, som lar oss få del av en ny barmhjertighet hver morgen!

Johan Stenberg sa...

Du skriver bra Rudie - du skulle kunna bli författare!
Jag har varit på enstaka möten på LO, och har fått inspiration och uppbyggelse därifrån flera gånger. Men det är kanske annorlunda att vara där under lång tid?

Rudie sa...

Tack Johan Stenberg!
Men jag känner mig långt från någon föfattare. :)

Jag tror det har blivit mycket bättre på Livets Ord nu. (rykten)
Ock jag tror dom är på rätt veg.
Men jag tror det är mycket stor skillnad i att besöke Livets Ord, ock i att vara i församlingen över lång tid.
Jag vet för lite om Livets Ord i dag, ock det är vel idag som räknas!
Guds frid!