torsdag 4. oktober 2007

Nåden og loven i skjønn harmoni!

Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1520131.ece
Jeg har til tider problemer med å forstå mitt eget dobbeltsyn. Men å få se to jeg er veldig begeistret for, men allikevel motsetninger, stå sammen i enhet, da gikk et lys opp for meg. Akkurat slik ser det ut inni meg også.

Biskopen som bl.a er kjent for sine uttalelser om homofile forklarer for meg loven. Og jeg respekterer loven. Gud har satt alle lover, og jeg tror at hadde vi fulgt alle Guds lover, så hadde verden sett annerledes ut. Loven representerer det fullkomne, og fasiten. Jeg har blikket på loven som det fullkomne, men jeg lever i nåden fordi i den finns tilgivelse for hver gang jeg bryter med loven.

Jeg tror vi må ha loven som utgangspunkt, men fordi alle vil feile så trengs også nåden.

Og hvem representerer nåden bedre enn Finn Shjøll? Han er et forbilde for meg. Jeg ønsker virkelig å utstråle en slik kjærlighet som han utstråler. Varm og forståelsesfull. Han er et godt foredømme på hvordan en kristen bør oppføre seg.

Som biskopen så mener også jeg at standpunkt til homofilt samliv er bundet av Bibelens ord om ekteskap mellom mann og kvinne. Jeg tror også på familien, og at barn burde får bo sammen med sin far og sin mor. Men det er ikke altid så lett. Selv om jeg mener det er noe man bør ha som mål. Men jeg er alenemor. Og selv om jeg tror at min datter har det utmerket, og bedre om jeg hadde levd sammen med hennes far, så står jeg allikevel for mitt syn. Jeg tror på familien.
Og på samme måte så tror jeg at familien skal bestå av en mann og en kvinne, ikke to menn eller to kvinner. Det kommer av at jeg tror på at det finns konsekvenser når Guds lover blir brutt i lengden.

Men så opplever jeg Jesus også som dobbel moralist! Jesus som er Ordet, og som er Gud som har skapt lovene, kom til jorden med nåden. Da fariseerne og de skriftlærde tok fram loven som Jesus hadde laget, og lurte på om hva de skulle gjøre med en kvinne som hadde vært utro, fordi loven påkrevde at de skulle steine henne. Jesus vår Gud og lovens opphavsmann, hadde gitt jødene en lov som krevde at de utroe skulle bli steinet.
Men Jesus reddet kvinnen ved å forsvare henne. Han sa at den som er uten synd kan kaste den første stein. Og det sa Jesus fordi han ville redde henne. Fordi Jesus vet at vi alle er syndere, som trenger nåde. Ikke bare kvinnen som stod forann Jesus som hadde vært utro. Men vi alle er egentlig dødsdømte uten nåden fra Gud. Utroskap er et brudd på løftet om kjærlighet.

Når det skjer utroskap blir kjærlighetens lov brutt. Kjærligheten mellom to blir brutt, blir drept. Gud som er Kjærlighet blir avist, og Gud som er Kjærlighet har en fiende han hater, og det er Ondskapen. Men Gud som er Kjærlighet kan allikevel ikke slutte å elske. Han tar heller på seg all skyld, enn å se sine elskede bli rammet av Hans egen vrede.

Det er kjærlighetsbudskapet, og det er nåden.

Den nåden trenger vi mennesker for å omgås Gud. Og vi trenger den like mye. For enten velkomner vi Jesus i våre liv, eller ikke. Vi kan ikke bare ta en bit av Jesus.


Her viser bildet at om kjærligheten får komme først, så virker enheten. Og man trenger ikke å motarbeide hverandre. Jeg mener at både loven og nåden trengs for å skape kjærlighet og fred. Og finns det et vakrere symbol på kjærligheten enn å se Finn Schjøll og biskop Ole Christian Kvarme stiller opp sammen i UNICEFs kampanje for AIDS-syke barn.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Rudie sa:
"Men jeg er alenemor. Og selv om jeg tror at min datter har det utmerket, og bedre om jeg hadde levd sammen med hennes far, så står jeg allikevel for mitt syn. Jeg tror på familien."


Jeg synes det er bra at du har en slik holdning - nemlig at vi til tross for våre feil (som vi alle har) fortsetter å holde oppe hva som er rett og sant. Det er SÅ lett å tilpasse "sannheten" etter våre erfaringer og våre feilsteg, ikke minst for å dekke over dem. Men hvis vi dekker over dem, finnes ingen tilgivelse for dem, fordi tilgivelse krever erkjennelse og omvendelse.

Angående forholdet lov og nåde tenker jeg slik:
Rettferdighet er en egensakap hos Gud. Den er uadskillelig fra Hans vesen og kan aldri krenkes eller bøyes. Loven er et eksepel på noe som viser oss Guds rettferdighet, nemlig det prinsippet at alle skal lønnes etter sine gjerninger og sine liv.

Men Gud har også en egenskap man kan kalle barmhjertighet. Den vil alltid strekke seg etter synderen for å hjelpe ham og løfte ham opp, men barmhjertigheten kan aldri i seg selv oppheve rettferdighetsprinsippet, dvs at synden MÅ fortsatt få sin lønn.

Derfor, når Gud viser barmhjertighet, så opphever Han ikke loven som anklager synderen, men Han lar barmhjertigheten strekke seg lengre enn hva rettferdigheten krever. Rettferdigheten krever bare at synden skal sones, men barmhjertigheten tilbyr seg å utføre selve soningen, slik at den tiltalte kan gå fri.

Dette er for meg selve definisjonen på nåde. Altså ikke at den endrer noen prinsipper eller egenskaper hos Gud, men at Gud i sin barmhjertighet "strekker seg lengre" enn rettferdigheten. Dette er Hans frie valg, og det er vårt frie valg å ta dette imot eller ikke.

Yes, nåden forutsetter en lov, og loven forutsetter nåde (dersom vi ikke skal fortapes), så jeg er helt enig i at nåden og loven er i skjønn harmoni.

:-)

mvh
slappfisk

Rudie sa...

Veldig bra sagt, Slappfisk!
Helt enig!

Du skriver:
"Derfor, når Gud viser barmhjertighet, så opphever Han ikke loven som anklager synderen, men Han lar barmhjertigheten strekke seg lengre enn hva rettferdigheten krever."
Det forklarer ganske mye av mitt forvirrende dobbeltsyn syns jeg! ;)

Siw sa...

Åh så bra! Tusen takk til dere begge, Rudi og slappfisk.