søndag 16. desember 2007


Jesus hvor fører du meg. hvor vil du jeg skal gå?

Jeg føler du drar meg vekk fra mennesker, snart har jeg bare deg!

Men det er deg jeg elsker, Jesus. Det er deg jeg må følge.

Du er verdt hele livet mitt Jesus.

Jesus når jeg ser på deg så ser jeg Kjærligheten. Den er så veldig vakker. Du gir meg styrke til alt som er vanskelig.

Jeg skulle så gjerne ønske at alle dine barn kunne samles ved din fot. Bare for å tilbe deg. Gjøre deg stor.


Du fortalte meg meg et eventyr engang. Et ekte eventyr! Det vakreste eventyr jeg noen gang har fått høre. Men så var det du som fortalte det. Og det var du som var Kongen, Jesus! Kongen med det store hjertet. Og du ville dele det hjertet med deg.
Så du skapte mennesket. Men mennesket ble lurt i fra deg. Da var du lei deg , Jesus!
Men du var villig til å gjøre alt for å vinne tilbake de utvalgte som skulle få dele ditt hjerte. Og du kom helt til vår jord. Og der fikk vi se ditt hjerte! Et hjerte du valgte å ofre for vår synd! Hvordan kunne du, Jesus! Det vakre og Hellige hjerte ofret du! Men så var det ikke et vanlig hjerte, for døden klarte ikke å beholde det. For hjertet var sterkere enn selve døden.
Og det hjerte står der fortsatt og banker for vår skyld. Det spør om å få slippe inn. Et hjerte sterkere enn døden, spør om å få slippe inn.