En av mine morsomste bønner som jeg har gjort var den gangen jeg ba til Jesus i dypt alvor: "Jesus, jeg vil ikke fly!" Og så fikk jeg bønnesvar, det er jo også viktig å få med seg.
Jeg hadde hatt en opplevelse med Gud hvor alt var så behagelig, og jeg kjente meg så lett. Men når jeg kjente meg så lett at jeg ikke kjente at jeg lenger hadde tyngdekraften i meg lenger, så ble jeg skremt og ba til Gud. Jeg trodde på dypt alvor at jeg ville lette da jeg ba ordene, og ble skremt over tanken på å lette opp i luften.
Jeg syns spesielt bønnen var morsom i ettertid. Ingenting hadde jo hendt, men bønnen stod igjenn som et vitne om en merkelig opplevelse.
Det her skjedde før jeg hadde fått med meg at det har vært noen mystikere som faktisk har fløyet! Og fordi jeg har hatt den opplevelsen så tenker jeg at det kan være sant at noen har fløyet, og nå som jeg skal bli katolik så må jeg kansje tenke at det er sant. Men mytene om mystikere som har fløyet og mine opplevelser gjør også at jeg funderer på om at jeg kansje hadde lettet om jeg ikke ba til Jesus i nødens stund.
Men egentlig så gir det meg dårlig samvittighet av å si at jeg er bare glad jeg ikke lettet. For når man går med Gud så skal man stole helt på han. Og da skal man ha sterkere bånd til Himmelen enn det man har til jorden. Vi skal be "la din vilje skje! " Det er ikke alltid like lett. Å gå med Gud er en kamp om livet. Og det er først når vi dør bort fra oss selv vi finner livet.
"I denne tiden opplevde Teresa bemerkelsesverdige ting. Under sine henrykkelser ble hun løftet opp i luften," http://www.katolsk.no/biografi/teresa.htm
