Til rosenkransen hører en levende tro, og som bønneform krever den evnen til stillhet og dvelende ettertanke. Den passer overhodet ikke for mennesker som befinner seg i religiøs uro og bare er fortvilet søkende. Rosenkransens vesen ligger tydelig i at Herrens selv skal komme til syne innenfor rammen av hans mors liv. Femten hendelser (mysterier) i Jesu liv skal vi meditere over slik de ble sett og oppfattet av Guds mor Maria. Meditasjonene kan være innholdsrike, når det passer den bedende best, men de kan også være ytterst enkle, nærmest bare et bilde eller et stikkord.Bønnen skal føre oss inn i et stille, skjult land, der vi kan gå inn og falle til ro. Bilder og følelser må først bli bearbeidet, men på et senere tidspunkt vil vi kunne komme inn i et billedløst mørke der Gud venter på oss på en ny måte. Fingrene følger perlene, de muntlige bønnene går i sin egen rytme, du holdes i bønn. Men innenfor det hele hersker Guds enkle nærvær. Den tyske mystiker Meister Eckhart sier dette på sin dristige måte: "Gud virker uten midler og bilder. Jo mer fri du er for bilder, desto mer mottagelig er du for hans innvirkning. Jo mer du er vendt innover og glemmer det ytre, desto nærmere er du ham."
