Jesus la meg komme dypere i deg. Slik at du overkler meg med din nåde. Jesus jeg vil grave i ditt skattekammer. Det er så mye bedre enn det jordiske. Jesus jeg ber om at alle blir frelst til slutt. Tenk at det er mulig, for du tok verdens synd på deg. For mennesker er det umulig, men for deg er alt mulig. Du bryr deg virkelig om alle mennesker. Og det er den som har gått seg vill som du har ekstra omsorg for. Det fins så mye håp i det bibelverset der en rik man spør om hvorfdan han blir frelst. Du sier at han må gi bort det han eier, og da går han trist bort. Så sier du at det er lettere for en kamel å gå igjennom et nåløye enn for en rik å bli frelst. Hvem kan da bli frelst ? Jesus sier st for mennesker er det umulig. Det ordet kan vi ta inn i mange tilfeller. For det er mange steder i evangeliet at Jesus viser folk inn i fortapelsen. Om man ikke tilgir, så skal man ikke bli tilgitt. Om man ikke viser barmhjertighet og gir mat og vann til de fattige så blir man dømt. Om man gjør mange undergjerninger, men ikke har nær kontakt med Jesus, så blir man nektet inngang. Hvis armen eller benet eller øyet synder så er det bedre å rive det bort istedet for å komme til fortapelsen. Om man tar dyrets merke på pannen eller hånden så blir man kastet i ildsjøen. Om man ikke tror på Jesus så går man fortapt. Om man er røver eller spotter eller driver hor eller baktaler så går man fortapt. Man kan jo lure på om noen klarer å bli frelst. Men Jesus sa at for mennesker er det umulig. Jesus viser oss hvordan vi skal leve. Han viser oss det fullkomne. Om vi er i han så bærer vi god frukt. Om vi ikke bærer god frukt så river han av grenen og lar den brenne. Tenk hvor mange det gjelder som ikke bærer god frukt. Jesus vil at vi skal følge han i alt og være hans disipler. Jesus du vil vi skal være fullkomne slik du er fullkommen. Men hva skjer når vi ikke er fullkomne? Havner vi da i fortapelsen, ilden eller ildsjøen? Er det ikke håp for oss? Du sier at for mennesker er det umulig. Det sier jo hvor håpløst det er. Vi er fordømte, for vi gjør alle synd. På et eller annet punkt så er vi fordømte til ildsjøen, Guds fortærende ild. Fortærende ild som Gud er er et sted man blir fortært, hvor man gråter og skjærer tenner. Det er jo i nærheten av Gud det er det værste sted å være når man har synd. Og det er Gud som er vår dommer.
Jeg tror at det er å se sin egen synd som fortærer oss. Altså Gud er lyset som viser oss vår synd. For Gud er rettferdig og det å få se seg selv i Guds lys er rettferdighet. Men det gjør vondt og er fortærende.
Men tilbake til den rike mannen. Jesus du sa at det er umulig for mennesker å bli frelst, når disiplene lurte på om hvem kan da bli frelst. Men du sa noe annet også, Jesus . At for mennesker er det umulig, men for Gud er alt mulig. Tenk for Gud er det mulig å frelse oss. Og vi vet hvorfor. For det kostet deg Jesus en veldig dyr pris da du tok vår synd, slik at vi kunne bli frikjøpt av deg. Du reddet oss. Og vi er alle dømt i oss selv, men du har gjort alt som står i din makt til å frelse oss. Så ingen kristen bør si at den er frelst for at den gjør sånn, men så dømmer den en annen til fortapelsen fordi de gjør sånn. Vi vet ikke om hvem som kommer til fortapelsen, om noen i det hele tatt gjør det. For for Gud er alt mulig. For mennesker er det umulig, men alt er mulig for Gud.
Jeg vil sitere noe fra pater Olav Muller om purgatoriet:
Personlig vil jeg tro at den Gode Hyrde - som hvileløst vandrer i fjell og ur for å finne og redde den bortkomne sauen - gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Han viser seg som det «Verdens Lys» han nå en gang er; Han åpenbarer seg for den kristne som kjenner hans navn; Han gir seg til kjenne for tilhengerne av de store verdensreligioner og søkende agnostikere; Han viser seg for den primitive hedning som i livet søkte det ene Lyset i naturgudenes mange små og spaltede lyskilder. Hvert menneske, som står på dødens terskel, må nå velge Lyset eller mørket.
Valget blir definitivt. Den som velger Lyset blir frelst. Den som - jeg spør om det er mulig - i hat mot Lyset, velger mørket, vil for all evighet sperre seg selv inne i selvdyrkelsens fengsel. Denne endegyldige beslutning på grensen mellom liv og død er ikke vår egen prestasjon når den går i positiv retning: Gud gir oss nåde - lys og kraft til å velge riktig. «Jeg er veien, sannheten, og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg» (Joh 14,6). Kristus er «Det sanne Lys, som opplyser hvert menneske» (Joh 1,9). Slik har alle - som søker sannheten og lever etter den loven som står skrevet i deres hjerter (Jfr. Rom 2,14-16) - Kristi lys i seg allerede her og nå under sitt jordiske liv. Men vår smålige selvsentrering lar det ikke skinne fritt. Syndens slagg truer stadig med å kvele det. I døden sprenger Lyset løgnens sperringer. Kristi Lys i oss blir vår hjelp til å velge Lyset for alltid.
La oss fortsette vårt klassiske skjema. Når sjelen - forstått som jeget - vandrer over i den hinsidige verden, blir den umiddelbart stilt for Guds domstol. Vi taler om den særskilte dom. Her må vi kvitte oss med visse naive forestillinger, som vi dels ubevisst går og bærer på - også i voksen alder. Vi skal ikke forestille oss dommen á la lagmannsretten i Trondheim. Gud som er ren ånd, sitter ikke på et dommersete og han veier ikke synder og gode gjerninger opp mot hverandre, for så - alt etter utfallet - å sende den ene til helvete og den andre til himmelen. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.
Egentlig er det vel Gud som indirekte dømmer oss ved vår egen samvittighet. Den særskilte dom er vel ikke noe annet enn en videreføring og konsekvens av den totalbeslutning vi med eller uten Guds nåde tok i dødens grenseland. La oss se litt nærmere på konsekvensene av denne totalbeslutning, altså på de muligheter som foreligger etter døden og dommen.
Helvete
La oss begynne med den mest uhyggelige mulighet, nemlig helvete. Kirken tar i sin teologi utgangspunkt i Bibelen og dens lære om fortapelsens tilstand. Her har vi mange bibelsteder å holde oss til både i det gamle og nye testamente (Matt 12,41; Matt 10, 28; Matt 5,29; Matt 25,41.42). De fleste eksegeter mener det her dreier seg om autentiske jesuord og ikke urkirkens katekese. Hva disse bibelstedene fremhever er muligheten for å gå fortapt. Bibelen har aldri uttalt seg om hvorvidt mange, noen eller et eneste menneske har valgt denne muligheten, og det har da heller ikke den katolske kirke. Vi har lov til å håpe at alle mennesker når det herlige mål de er skapt for - beskuelsen av Gud i Himmelen.
Vi håper, men vi vet ikke. Hvis noen går fortapt, er det fordi de selv velger denne mulighet like inn i døden. Og Gud respekterer den menneskelige frihet til de grader at han tillater at det skjer.
http://www.katolsk.no/tro/tema/eskatologi/artikler/purgator
Jesus takk for at du er den gode hyrde som passer godt på sauene, og om det er en som går seg bort så går du etter den og forlater de 99 andre. Og du gir deg aldri. Jesus jeg ber om at du som ingenting er umulig for frelser alle, slik at du ikke døde forgjeves for noen. Jesus jeg ber om din nåde skal fylle oss alle. Jesus jeg trenger din nåde. La meg komme nærmere deg. Takk for at du er du Jesus. Jeg ber for alle mennesker. At de må bli kjent med deg og få liv i overflod.
