En av mine favoritthelgener er padre Pio. Eller St. Pio av Pietrelcina som han bli kalt. Kanskje fordi han ga seg helt til deg Jesus. Det ønsker jeg å gjøre også. Ikke la noen begrensninger få stoppe meg, men å gå dypt inn i deg. Da møter man mystikken, kjærligheten og helligheten. Jeg elsker dem alle. Jeg vil ha alt av deg. Søke dypere i deg. Jesus du er så spennende. Tenk alt er mulig for deg. Og så er du så kjærlighetsfull slik at jeg føler en slik varme i hjertet. Og så er du hellig. Alt er rent ved deg, og du opplyser mitt hjerte slik jeg ser min synd. Og renser meg. Du er så god Jesus, og det er så godt å være sammen med deg. Jeg blir oppmuntret av helgenen til å søke deg, og padre Pio inspirerer meg til å gå dypere i deg. For hva kan da skje? Jeg vil ikke ha noen begrensninger. Å være hos deg og kjenne ditt nærvær er det viktigste. Jeg elsker deg Jesus. Jeg vil lære å kjenne deg fullt ut. Jeg går på den veien du viser meg, det er så spennende. Du viser meg en vei inn i ditt indre. En vei inn til ditt rike. For ditt rike er ikke av den her verden. Ditt rike er inni oss. du viser meg inn i ånden, og når jeg er i ånden så er jeg på en måte to steder. For jeg er både i kroppen og i ånden. En gang i ånden så plutselig så stod jeg på et fortau i en stor by med mange biler som kjørte forbi. Da forstod jeg hvordan man kan være flere steder samtidig, og jeg tenkte på padre Pio som kunne være flere steder samtidig. Jesus padre Pio reddet jo en mann fra å ta livet av seg ved å komme til denne mannen og få han på andre tanker. Ved hjelp av bilokasjon at han var to steder samtidig. Padre Pio stoppet også bomber ved å ta de i mot høyt opp i luften da det var krig. Jesus, padre Pio må ha gått veldig dypt i deg, slik at det overnaturlige ble en del av hans liv. Jesus jeg vil også at du blir en del av mitt liv. Men det aller største ved deg er kjærligheten. Det å være elsket av deg. Det at du vil at jeg skal holde øynene på deg hele tiden. Det å ha deg som min bestevenn. Jesus det er det største i mitt liv, og ingenting inspirerer meg mer enn deg. Men jeg strekker meg også framover og da ser jeg på helgener som har levd nærme deg. De har vist at du er et skattekammer. Og de har fått se litt av ditt skattekammer. Det vil jeg også bruke mitt liv til. Og gå inn i deg og se ditt skattekammer. Jesus la meg komme nærmere deg.
Her er en historie om padre Pio
Historiene om underlige hendelser forbundet med Padre Pio, om hans mirakler og hans svært konkrete konfrontasjoner med Den onde, er så mange og så utrolige at man nesten kvier seg for å feste lit til dem. Likevel er de ofte godt dokumentert og bevitnet av troverdige mennesker. Han ble tilskrevet bilokasjonens gave (det vil si evnen til å være til stede flere steder på en gang). Det finnes historier om folk som har møtt og sett ham, for eksempel i Roma, mens han etter 1918 faktisk aldri dro fra San Giovanni Rotondo. Den eneste gangen han var i Roma, var i 1917 da han fulgte sin søster Graziella, som senere ble Birgittasøster.
Et av de best kjente eksemplene på Padre Pios bilokasjon er det som den italienske generalen Luigi Caderno opplevde som syttiåring etter det som mest av alt lignet oppløsningen av de italienske militære enhetene ved Caporetto fra 24. til 30. oktober 1917. Sivilbefolkningen fryktet de italienske ekssoldatenes plyndring mer enn østerrikernes angrep. General Caderno hadde ansvaret for disse styrkene, og han ble gjort til syndebukk og ble avsatt. Dette tok han så tungt at han overveide å begå selvmord, spesielt om kvelden den 7. november 1917 i Palazzo Zara. Før han trakk seg tilbake til sitt rom, ga han vaktene beskjed om at ingen måtte forstyrre ham. Deretter tok han en pistol opp fra en skuff og satte i en patron, samtidig som han tenkte over den handlingen han hadde bestemt seg for å gjennomføre.
I samme øyeblikk knirket det i døren, og en asketisk og mystisk munk trådte frem fra mørket. Hans blikk var bydende, og han gikk bort til generalen og omfavnet ham og talte mildt til ham. Han sa at han var sendt fra Gud og talte i hans navn. Munkens ord kastet lys over generalens nedtrykte sinn, og da han plutselig forsvant som han var kommet, hadde generalen allerede lagt pistolen til side. Caderno fikk senere oppreisning.
Etter krigen leste han en dag i avisen om en stigmatisert kapusinermunk i Sør-Italia som tiltrakk seg pilegrimer fra hele verden. Caderno var klar over at munken som hadde reddet ham, var fra kapusinerordenen, og i 1920 bestemte han seg for å reise til San Giovanni Rotondo for å møte ham. Da han så Padre Pio, ble det helt klart for ham at det var denne munken som på mystisk vis hadde besøkt ham i 1917. Før han rakk å stamme frem et eneste ord, rettet Padre Pio blikket mot ham med et skjevt smil og sa: «Det var ellers litt av en fæl natt vi opplevde den gangen, general...».
Her kan man lese om padre Pio http://www.katolsk.no/biografier/historisk/padrepio
