Å Gud hva jeg elsker din ild. Den er ren kjærlighet. Kjærligheten er en ild. En ild som renser bort alt det onde. Som ikke tåler noe ondt. Slik er den hellige ild og kjærligheten den samme. For er det ikke kjærlighet å vredes over ondskap? Å bli vred over alt det onde? Det er så godt min Gud at du bryr deg sånn over oss mennesker. Din kjærlighet er så innmari god. Den er så ren. Den er så sterk. Jeg vil bade i din ild. Bli ren i din ild. For den er så god. Og den renser meg. Rens meg Herre. Slik at jeg blir ren. Sammen med deg i ilden renses jeg. For du har tatt min synd på deg. Derfor kan jeg renses.
«Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål? Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, som forakter det som vinnes ved urett og vold, som rister sine hender så han ikke rører ved bestikkelser, som stopper ørene igjen for ikke å høre på blodråd*, og som lukker øynene for ikke å se på det som ondt er,»
Jesaja 33:14-15 NB
https://bible.com/bible/102/isa.33.14-15.NB
«Mens jeg så på, ble tronstoler satt fram, og en gammel av dager tok sete. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var ildsluer, og hjulene på den var flammende ild. En strøm av ild fløt fram og gikk ut foran ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.»
Daniel 7:9-10 NB
https://bible.com/bible/102/dan.7.9-10.NB
