Kjære Jesus. Å gå med deg er en skattekiste. Du har så mange skatter jeg får smake. Du gjør meg så glad og trygg. Jeg frykter ikke framtiden når jeg får gå sammen med deg. Du vil at jeg skal be til deg alltid. Det er en dypere vei. For da er jeg sammen med deg når jeg treffer andre. Og jeg får gi de av dine skatter.
Mennesker er verdifulle for deg. Og jeg vil være en kanal. Når jeg ber til deg hele tiden får jeg det jeg ber om, jeg får være i din trygghet og glede og velsignelse. Du har vist meg at det fins to veier å gå på. Velsignelsens vei og forbannelsens vei. Livet og døden. Jesus, du har lagt fram to veier for meg. Den ene leder til liv og den andre leder til død. Jeg vil velge livet, Jesus. Og livet er deg. For du er veien, sannheten og livet. Om jeg går på deg, er ett med deg så kjenner jeg at jeg lever i velsignelse. Om jeg lever i kjødet da lever jeg i død og forbannelse. Jesus, det er vanskelig å alltid be. Men hver gang tankene mine vandrer vekk fra deg så oppmuntrer du meg igjen å be bestandig. igjen. Og igjen. Og sakte, men sikkert så klarer jeg å be til deg hele tiden. Og himmelen er inni meg. Og jeg får se verden som en misjonsmark der jeg vil at alle skal bli kjent med deg.
Jesus, du fortalte meg om et mysterium. Et mysterium som skjedde på korset. Der ble du alt i alle. Du ble kjent med alle mennesker og deres synder. Og du tok deres synd. Vår synd. Du så mye da, Jesus. Og alt du så og tok på deg er et mysterium, for det er for mye til at min hjerne skal forstå det. Når du tar på deg all synd så får du også all verdens lidelse. For synd avler lidelse. Tenk; mord, voldtekt, ran, tortur, utroskap og mere. Når du tar på deg all synd får du også se syndens lidelse. Og du som ga budet, at vi skal elske vår neste som oss selv, du tok synden vår på deg og ble alt i alle. For et mysterium.
«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.»
Johannes 13:34 NB
