Da har jeg endelig blitt katolikk. Det føles så bra. Jesus, takk for at du har ført meg inn i din kirke. For noen uker siden så spurte du meg om jeg ville underordne meg deg når jeg ble katolikk. Da svarte jeg ja. Jeg husker alt for godt da jeg gikk i trosmenigheter og du ble den stille stemmen jeg ikke hørte på for predikantene var så støyende. Men det vil jeg aldri skal skje igjen. Nå vil jeg leve i stillhet, og høre på din stemme bestandig Jesus. Jeg vil høre på deg. Og da jeg sa det, så løftet du meg opp og bar meg over dørstokken inn i kirken. Slik brudgommen gjør med bruden inn i deres hjem. Du er min brudgom Jesus, og kirken er mitt hjem. Endelig tilhører jeg en menighet. En menighet jeg er veldig stolt av.
Den katolske kirke har så mange skatter. De tar aldri slutt, selv om jeg begynte skattejakten for 17 år siden. Og Jesus, du er den største skatten. Første gangen jeg var i den katolske kirke forstod jeg for første gang hvilken skatt nattverden er. At nattverden er virkelig deg. Og endelig får jeg ta nattverden. Det er liv inn i kroppen. Slik vitaminer gir næring til kroppen gjør også ditt legeme det. For du er livet. Jesus vis meg din vei, jeg gleder meg sånn til å vandre med deg. Du er veien, sannheten og livet. Det er hva jeg får når jeg tar imot deg.
