Kjære Jesus. Jeg kommer stadig nærmere deg. De tre timene jeg er stille også i tankene framfor deg, skjønner jeg bedre meningen med nå. I går så ba du meg om å søke mystikken når jeg ba stille framfor deg. Jeg undret meg over hvor mystikken ville være. Hvordan skulle jeg få se mystikken? Men du ba meg se på deg. Og jeg så. Da forstod jeg st du er døren inn til mystikken. Det er du som er mystikken. Det å få kjenne deg som Gud. Da forstod jeg at under de tre timene jeg skal være stille i tankene i bønn, så skal jeg bli bedre kjent med deg som Gud. Hva er mulig for deg? Alt er mulig for deg. Det er et mysterium. At du ble menneske, du som er Gud, det er et mysterium. Du var et foster i jomfru Marias mage i ni måneder. Du som er Gud fra evighet av. For et mysterium.
Under de tre stille timene skal jeg lære deg å kjenne. Uten at jeg mediterer. For tankene skal være stille. For det er du som skal åpenbare deg for meg. Det er du som skal vise deg for meg. Det blir en forståelse av deg på et dypere plan. Det er du som leder samtalen, for ånden min kan svare deg. Den dypere meg kan svare deg. Og den kan også legge fram bønneemnene. Jeg trenger ikke si noe, for bønneemnene kan si det selv. På dypet i mitt hjerte inn til ditt hjerte.
Og jeg får bare lov til å be på den dype måten i tre timer. Jeg var lei meg når du sa det. Men du sa også at vi skal jo be sammen hele tiden ellers. Jeg skal alltid være nær deg. Det er godt å vite, og da gleder jeg meg mer til å be de tre timene i stillhet, fordi jeg ikke kan be de så mye jeg vil.
Det er så godt å være nær deg Jesus. Du er en så stor glede. Jeg elsker deg så høyt. Jeg lengter sånn etter at hele verden blir kjent med deg. For du er så underbar.
